Med erfaringer i bagasjen

Etter 4,5 måned høyt oppe i Andesfjellene i Sør-Amerika veier bagasjen adskillig tyngre enn da jeg forlot Norge. Riktig nok har jeg med meg flere ting, massevis av billigkjøpte klær og andre suvenirer. En helt ny koffert måtte faktisk kjøpes for å få plass til alt. Likevel er det ikke den fysiske vekten som veier tyngst, men heller erfaringer, minner, økt kunnskap og opplevelser for livet.

Engasjerte mennesker

Som brigadist med Latin-Amerikagruppene (LAG) får man en unik mulighet til å møte mange spennende og engasjerte mennesker som arbeider for det de tror på. Dette er personer som virkelig ønsker å utrette noe og forandre samfunnet til et bedre sted å være. Disse er en bitteliten del av tusenvis av andre som kjemper for en bedre hverdag og ikke minst – rettferdighet.

Mange utfordringer

For de som liker utfordringer er brigadeprosjektet midt i blinken. Hver dag opplever en noe helt nytt og annerledes enn en er vandt til hjemme. Samfunnet er organisert på en annen måte, og kulturen kan være ganske så uforståelig til tider. For å nevne et eksempel kan tidsperspektivet være svært frustrerende, spesielt når en er vandt til å planlegge dagens aktiviteter i minste detalj i Norge. I Bolivia begynner en fest gjerne 4-5 timer etter klokkeslettet skrevet på invitasjonen, og morgenmøtet som var beregnet til å vare et par timer, holder det gående til langt utpå ettermiddagen.

I Bolivia er den politiske situasjonen forvirrende og det er vanskelig å vite om informasjonen en får er sannhet eller løgn. Å sette seg inn i og å ta stilling til dette, er en av de største utfordringene jeg har hatt under oppholdet.  Heldigvis legger LAG opp til at en skal gjennom fire politiske programmer, der en lærer mye og får en god oppsummering av hva som egentlig foregår. Under disse ukene møter en interessante innledere, som for eksempel olje -og energiministeren, representanter fra ulike politiske partier, og personer som arbeider med menneskerettigheter og kvinnespørsmål. Jeg vil si at man får en stor faglig bredde.

Å samarbeide med en ukjent medbrigadist og kun ha denne personen som eneste norske kontakt i nærheten, kan være utfordrende. Samtidig får man en unik mulighet til å få en god venn og noen å dele opplevelsene med.

Uten dusj og vannklosett

Under oppholdet bor en hos en familie, noe som gir et godt inntrykk av hvordan den gjennomsnittlige bolivianer lever. Man får en ”ekstrafamilie” som passer godt på en til alle døgnets tider, og jeg selv har lært både å lage god boliviansk mat, vært med på setting av poteter og vasket klærne mine for hånd.  Kveld etter kveld har jeg sittet sammen med familien mens vi drikker koka-te og småsnakker eller bare ser på tv. I tillegg settes vår egen standard i perspektiv når en må klare seg uten dusj i noen uker, og å gå på do i et skur med bare et hull i bakken.

Når en reiser til et fremmed land på ferie stiller en som regel høy standard på bosted, en går på restauranter med internasjonal ”hygienisk laget” mat og snakker overfladisk med mannen i gaten. På brigade får en mulighet til å se landet og folket fra innsiden. En kommer innenfor de høye murene husene gjemmer seg bak. Slik bryter man sosiale og kulturelle barrierer, og får gode venner for livet.

Fest og feiring

I tillegg til at oppholdet er lærerikt finnes det mange anledninger for å ha det gøy. Bolivianerne skal feire alt og alle, og tar seg gjerne en tur på byen på en mandag eller onsdag. Det som er spesielt spennende ved å bo i en by med 100 % urfolk, er at den nasjonale folkemusikken ikke er noe man bare hørte på 1800-tallet. Her hører en på panfløyter og trommer hele kvelden, og alle kan de tilhørende dansene. Bolivianerne danser i timevis, og en fest her kan aldri bli kjedelig.

Gjestfrihet

Noe man ellers kan se langt etter i Norge, er gjestfriheten en finner både i Bolivia og ellers i Latin-Amerika. Folk jeg har møtt bare et par ganger gjennom venner, har invitert meg ut, laget middag, latt meg overnatte og disket opp med frokost dagen etter. Dette gjerne hos et annet familiemedlem eller en venninne som ikke engang kjente meg. Medarbeiderne på kontoret jeg jobbet på tok meg straks under sine vinger og behandlet meg som en av dem.

Under oppholdet har jeg skaffet meg mye kunnskap og har vokst personlig. Hver dag har jeg lært noe nytt, og selv om noen dager har virket meningsløse og jeg bare har følt meg i veien, kan jeg se tilbake og oppdage at hver eneste dag hadde en verdi likevel. Jeg har fått muligheten til å lære bedre spansk, og alle samtaler jeg har hatt med både familien, konen på markedet, medbrigadister og de som jobber på kontoret har lært meg mye. Bagasjen veier kanskje tyngre på hjemveien, men jeg vil si at det er en uunnværlig investering man vil huske og ha bruk for resten av livet.