Belize

Befolkningen i Belize har svært forskjellig kulturell bakgrunn. Engelsk er offisielt språk, men en stor del av befolkningen snakker andre språk til daglig (blant annet: kreol, spansk, mopan, q’eqchi’ og garifuna). Til tross for sitt kulturelle mangfold har Belize vært relativt fri for de etniske og klasserelaterte konfliktene som har preget mange av de øvrige landene i Mellom-Amerika. I noen urbane områder, særlig i Belize City, er det imidlertid utbredt fattigdom og høy kriminalitet. Belize fikk indre selvstyre i 1964, men Guatemalas krav på territoriet vanskeliggjorde formell løsrivelse. På 1970-tallet medførte tiltagende sabelrasling fra Guatemalas side at britene forsterket sin garnison i Belize. Under denne beskyttelsen ble landet erklært selvstendig 21. september, 1981. Landet beholdt imidlertid felles statsoverhode med Storbritannia (Elisabeth II) og er formelt et monarki.

Første svarte statsminister

Fram til den formelle løsrivelsen fra Storbritannia hadde nettopp dette vært fanesaken for People’s United Party (PUP) som ble stiftet i 1950. Partiet var siden begynnelsen ledet av George Price, som også ble landets første statsminister. Det noe mer høyreorienterte United Democratic Party (UDP) som ble stiftet i 1973 var mindre ivrig på å gjennomføre løsrivelsen før problemet med Guatemala var løst. Regjeringsmakten har siden vekslet mellom de to partiene. Etter flere år med PUP-styre gav parlamentsvalget i februar 2008 en klar seier til UDP som da vant 25 av 31 plasser i parlamentet. Dean Barrow overtok da statsministerposten etter Said Musa og ble landets første svarte statsminister.

Belize er medlem av Samveldet av nasjoner (Commonwealth of Nations), men den britiske tilknytningen har avtatt siden løsrivelsen. Båndene til USA har på den annen side blitt styrket. Mange belizere lever som arbeidsmigranter i nordamerikanske byer. Belize er medlem av Caricom (Caribbean Community) og ble i 1991 tatt opp som medlem av Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).

Konflikten med Guatemala

Engelskmennene som etablerte seg ved kysten på midten av 1600-tallet var i første rekke ute etter tømmer, først blåtre og senere mahogni. De brakte med seg svarte slaver fra Jamaica, og ser ut til å ha fortrengt urbefolkningen (ulike grupper mayaindianere) fra de mest sentrale deler av territoriet. Spanjolene så på engelskmennene som inntrengere, men lyktes ikke med å fjerne den engelske bosetningen. Som arvtakerstater til det spanske imperiet gjorde Guatemala krav på hele territoriet og Mexico på deler av det. Mexico har senere frafalt sitt krav. Storbritannia og Guatemala inngikk imidlertid en traktat i 1859 som definerte Belizes territorielle grenser og ga Storbritannia herredømmet over området. Motytelsen skulle bestå i at britene bygde en vei mellom Belize og Guatemala. Under navnet Britisk Honduras ble territoriet erklært som britisk koloni i 1862, men løftet om veibygging ble aldri oppfylt. Derfor har Guatemala i ettertid ansett den inngåtte traktaten som ugyldig.

Etter at Guatemala i 1986 hadde fått en demokratisk valgt regjering begynte det imidlertid å komme forsonende utspill fra de nye sivile lederne her. I 1991 anerkjente Guatemala formelt Belize som selvstendig stat, men krevde forhandlinger om en endelig fastsetting av grensa mellom de to landene. Mens Belize har sett grensejusteringer som uakseptabelt, gjør Guatemala i prinsippet fortsatt krav på mer enn halvdelen av Belizes territorium. I regi av OAS kom forhandlinger i gang i 1996. Et løsningsforslag ble framlagt i 2002. Da forslaget ikke omfattet grensejusteringer, ble det imidlertid forkastet av Guatemala året etter. Forhandlingene ble likevel gjenopptatt i 2005. I desember 2008 inngikk de to statene en avtale om å overlate løsningen av konflikten til Den internasjonale domstolen i Haag, såfremt folket i de to landene gir sin tilslutning til dette gjennom folkeavstemninger. Det er foreløpig ikke berammet noe tidspunkt for slike avstemninger.

Grensa mellom Belize og Guatemala har for en stor del vært usynlig i terrenget og lite påaktet inntil 1980-tallet, da Belize mottok flyktninger fra borgerkrigene i Guatemala og El Salvador. Siden har de beliziske forsvarsstyrkene patruljert grensa mer aktivt og søkt å forhindre at guatemalanere henter ut ressurser fra belizisk side eller etablerer bosetninger der. Flere ganger i løpet av de seneste årene har illegale immigrantbosetninger blitt oppløst og innbyggerne returnert til Guatemala.

Belize har over mange år hatt et stigende bruttonasjonalprodukt. Likevel har landet også slitt med underskudd på handelsbalansen og betydelig gjeld. Siden årtusenskiftet har imidlertid det økonomiske samarbeidet med andre land i regionen, inklusive Guatemala, blitt styrket. I 2005 undertegnet Belize og flere andre karibiske land Petrocaribe-avtalen, den regionale oljesamarbeidsavtalen med Venezuela. Turismen som har utgjort den viktigste sektoren av belizisk økonomi fikk seg en knekk ved finanskrisa i 2008. Som følge av krisa har prisene på fast eiendom gått ned, men ikke så mye som i mange andre land.

Belize har til dels fungert som et skatteparadis for utenlandskeide virksomheter. Blant annet blir belizisk-registrerte fisketrålere kritisert av internasjonale miljøvernorganisasjoner for rovfiske på verdenshavene. For å skape økonomisk utvikling har skiftende regjeringer gjennom mange år dessuten ført en liberal konsesjonspolitikk overfor utenlandske selskaper som har ønsket å utnytte landets naturressurser. Østasiatiske selskaper som har fått konsesjoner for maskinell tømmerhogst i regnskogsområder har blitt møtt med protester, særlig fra den mayaindianske urbefolkningen som har tilhold i disse områdene.

Urbefolkningens situasjon
I Belize finnes det flere grupper mayaindianere som kan regnes som urfolk. Særlig mopan- og q’eqchi’-indianerne i Sør-Belize har vedlikeholdt sin kulturelle identitet, samt visse kollektive og bruksbaserte rettigheter til jorda de dyrker. Siden løsrivelsen fra Storbritannia har den juridiske statusen til disse rettighetene vært omstridt. Mens myndighetene har ønsket å avvikle dem, har urfolksorganisasjonene gått inn for å utvide og lovfeste dem. Det vakte internasjonal oppsikt, da Høyesterett i 2007 ga medhold til to landsbyer som krevde anerkjennelse av sin sedvanebaserte rett til jorda de dyrker. Senere har indianerorganisasjoner i Toledo-distriktet reist sak om jordrettighetene til hele urbefolkningen i dette distriktet. Disse rettsforhandlingene begynte i 2009.