Chile

Chilensk økonomi har vært styrt etter en markedsliberalistisk modell også etter at militærdiktaturet til Augusto Pinochet ble erstattet med demokrati i 1990. Det har betydd satsing på en liberal økonomisk politikk, privatisering, utenlandske investeringer og integrering i verdensøkonomien. Statens rolle i økonomien er begrenset til regulering, selv om også Chile har noen få statlige selskaper, som CODELCO, et av de største kobberselskapene i verden. Kobbereksport er svært viktig for den chilenske økonomien, og kontrollen over kobberet har vært en viktig faktor i chilensk politikk opp gjennom historien. Chile har en stabil økonomi og har utviklet seg til å bli en økonomisk modell for andre latinamerikanske land. Landet ble medlem av OECD i desember 2009. Ifølge Michelle Bachelet er suksessoppskriften litt sosialdemokrati, mye liberalisme og nye handelsallianser.

Den økonomiske utviklingen har ført til at fattigdommen har sunket kraftig. Ifølge FNs Economic Commission for Latin America and the Caribbean levde 13,7 prosent under fattigdomsgrensen i 2006, til sammenligning med 1994 da fattigdommen lå på 27 prosent. I UNDPs rapport om menneskelig utvikling ble Chile i 2009 rangert som nummer én av landene i Latin-Amerika.

 

Jordskjelv

Jordskjelvet 27. februar ble målt til 8,8 på Richters skala og registrert nordøst for byen Concepción på kysten av Chile. Skjelvet utløste flodbølger som rammet flere kystbyer. Da Latin-Amerikaboka 2010 gikk i trykken var omfanget av ødeleggelsene fortsatt uklart, men hovedskjelvet, etterskjelv og flodbølger resulterte i flere hundre dødsfall og svært omfattende materielle skader langs kysten. Rundt to millioner chilenere ble rammet på forskjellige måter.

I dagene etter jordskjelvet ble butikker og industri i de rammede områdene plyndret. Chilenere har imidlertid vist ansvar blant annet ved å samle inn mange millioner kroner og livsviktige forsyninger til jordskjelvrammede.

 

Høyre fram

I oktober 2008 ble det avholdt kommunevalg. Høyrekoalisjonen Alianza gjorde et bedre valg enn på lenge og vant i flere kommuner, inkludert Santiago kommune. På landsbasis fikk Alianza en oppslutning på rundt 40 prosent i ordførervalget, mens sentrumvenstre-koalisjoen Concertación fikk 38,5 prosent av stemmene.

Sebastian Piñera, mangemillionær og representant for høyrekoalisjonen ”Koalisjon for forandring” tiltrådte som høyresidens første lovlig valgte president med 51,6 prosent av stemmene i mars 2010. Piñeras ønsker å redusere statsapparatet, slå hardt ned på kriminalitet, og å bli husket som presidenten som ”skapte en million arbeidsplasser”. Eduardo Frei, president i Chile mellom 1994-2000, og Concertación måtte dermed akseptere nederlaget etter tjue år ved makten.

Concertación er sterkt svekket av indre stridigheter. 36 år gamle Marco Enriquez-Ominami, som forlot Sosialistpartiet i juni 2009, stilte som uavhengig kandidat og valgte å være et alternativ til koalisjonen. Han fikk bare drøyt 20 prosent av stemmene i første valgrunde.

I Kongressen fikk sentrum-venstrekoalisjonen flertall i Senatet, men høyrekoalisjonen fikk én stemme mer i Deputertkammeret, og der vil fem uavhengige kandidater være i en vippeposisjon.

 

Populær Michelle Bachelet

Da Michelle Bachelet kom til makten 11. mars 2006 ble det førstesidestoff over hele verden på grunn av hennes bakgrunn som torturoffer under Augusto Pinochets militærdiktatur i tillegg til å være alenemor og kvinnelig president i et konservativt land som Chile.  

Bachelet og hennes regjering og har hatt flere utfordringer. Bachelet har blitt kritisert både fra høyre- og venstresiden i politikken for blant annet ikke å være en sterk nok leder. Regjeringskoalisjoen Concertación har måttet svi på grunn av korrupsjonssaker og dårlige beslutninger i flere sentrale politiske saker.  

I siste del av regjeringsperioden har imidlertid Bachelet hatt støtte i befolkningen på over 80 prosent, ifølge en meningsmåling fra Adimark. Hennes popularitet har å gjøre med at mange av målene som regjeringskoalisjonen satte seg i valgkampen er nådd. Hun blir sett på som empatisk og dyktig og har blitt karakterisert som en landsmor. At Bachelet er så populær kom likevel ikke Frei til gode og viser at landet i stor grad stemmer på kandidater og mindre på partiet og ideologien kandidaten representerer.

 

Store sosiale ulikheter

Det er store sosiale forskjeller i Chile og lønningene varierer sterkt. Ifølge FNs Economic Commission for Latin America and the Caribbean tjente de 10 prosent fattigste 1,2 prosent av landets inntekter i 2006, mens de 10 prosent rikeste tjente 45,1 prosent. Forholdene har vært de samme siden innføringen av demokratiet på tross av sentrumvenstre-regjeringer, som i prinsippet har stått for en jevnere fordeling av goder.  

Minstelønnen ble i 2008 satt til 159 000 chilenske pesos, eller rundt 1500 kroner. Ifølge det nasjonale statistikkbyrået lå gjennomsnittslønnen i 2008 på rundt 350 000 pesos i måneden, rundt 3500 kroner, men 80 prosent av befolkningen bruker mer enn de tjener og de 20 prosent fattigste bruker det dobbelte av sin inntekt gjennom kreditt.  

Chile er svært konservativt sett med norske øyne og det er stor ulikhet mellom kjønnene. Familiestrukturen er tradisjonell, med kvinnen hjemme og mannen ute i arbeid, selv om kvinner i arbeid har steget til 40,6 prosent og trolig vil øke i fremtiden. Andelen kvinner i arbeid i Chile er likevel under gjennomsnittet i Latin-Amerika, som ligger på rundt 50 prosent. Abort er forbudt under alle omstendigheter og den chilenske abortloven er karakterisert som en av de mest restriktive i verden. Skilsmisse ble lovlig så sent som i 2004.

 

Nye velferdsreformer

Regjeringen Bachelet har gjennomført flere sosiale reformer, særlig innenfor helsesektoren og utdanningssektoren som har ført til forbedringer i det offentlige tilbudet. Det er innført bevilgninger til boliger, subsidier og utvidelser i pensjonssystemet for de aller fattigste. I latinamerikansk sammenheng er den chilenske offentlige sektoren bedre enn de fleste land. Høyere utdannelse er internasjonalt anerkjent og landet har noen av de beste universitetene i Latin-Amerika. Den liberale økonomiske politikken i landet, som betyr en stor privat sektor, har imidlertid fungert som hinder for omfattende sosiale reformer.

Arbeidsledigheten økte til 10,8 prosent i 2009 og var i noen regioner helt oppe i 14 prosent. For å forbedre situasjonen for arbeidsledige ble det i 2009 innført en ny lov om utvidet arbeidsledighetstrygd. Den gir mer støtte over lengre tid og flere fordeler i tillegg til at den inkluderer et tiltak for de arbeidsløse som gjør det enklere å finne arbeid. Etter en landsomfattende streik fikk de offentlige ansatte i 2008 vedtatt 10 prosent lønnspålegg.  

Ifølge en nasjonal undersøkelse av Senter for offentlige studier fra august 2009, der man skulle velge ut tre av Chiles største utfordringer, mener størsteparten av befolkningen at kriminalitet er det problemet regjeringen bør fokusere mest på, etterfulgt av helse, arbeid, utdanning, lønninger og fattigdom.

 

Økonomisk stillstand

Kina er Chiles viktigste eksportmarked, etterfulgt av USA og Japan. Etter flere år med kraftig økonomisk vekst ble også det chilenske samfunnet rammet av den globale økonomiske krisen i 2008 og 2009. Veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP) var på 4,7 prosent i 2007 og 3,2 prosent i 2008. I de tre trimestrene i 2009 derimot ble BNP redusert med -2,3, -4,5 og -1,6 prosent, ifølge den chilenske sentralbanken, i kontrast til perioden fram til 2007 da økonomien vokste med 5 prosent årlig.

Etterspørselen etter kobber har vært lavere enn før og prisen per pund sank til 1,50 US dollar ved årsskiftet 2008-2009 fra rundt 3,50 dollar i 2007. Chiles økonomi er ekstra sårbar fordi den i sterk grad er avhengig av kobberprisen. Prisen på kobber steg likevel til over 3 dollar i andre halvdel av 2009, ifølge COCHILCO, Chiles kommisjon for kobber. 

I løpet av 2008 og 2009 gikk flere bedrifter konkurs og mange tusen arbeidere er blitt oppsagt, spesielt i kobbersektoren og laksesektoren. Chile har likevel kommet relativt lett unna den økonomiske krisen sammenlignet med andre latinamerikanske land. Årsaken ligger i beslutningen om å bruke inntekter fra et av de to statlige fondene som ble opprettet i 2006 og 2007 (et pensjonsfond som ligner Statens pensjonsfond og et stabiliseringsfond) til å finansiere offentlige utgifter.

Regjeringen iverksatte også en kriseplan for å stimulere økonomien og beskytte næringslivet, særlig de små og mellomstore bedriftene, blant annet med store rentekutt. Ifølge Senter for offentlige studier, mener 55 prosent av befolkningen at regjeringen har håndtert krisen på en god måte og at de økonomiske tiltakene mot krisen har vært effektive.

 

Mapuchene i konflikt

Mapuchefolket sør i Chile gir uttrykk for at de føler seg undertrykt og diskriminert av den chilenske staten. Ved flere anledninger har mapucher gjennomført protester med krav om anerkjennelse av urfolk, deres rettigheter, og vern om deres landområder. Demonstrasjonene har flere ganger resultert i voldelige sammenstøt med politiet og flere er blitt drept. Mange mapucheaktivister er fengslet og dømt etter antiterrorlovgivningen som ble innført under militærdiktaturet. Grupperinger innen mapuchesamfunnet har også ytt sterk motstand mot vannkraftutbyggingen til det norske statseide selskapet SN Power i sørlige regioner.

Senatet ratifiserte imidlertid ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter i 2008, og regjeringen har begynt å iverksette tiltak for å forbedre situasjonen for urfolk. Blant annet er det utarbeidet nye regler for håndtering og bruk av områder hvor urfolk bor. Reglene fastslår at berørte urfolksgrupper må konsulteres før investeringsprosjekter blir satt i gang. De gir også rett til økonomisk kompensasjon eller deler av inntektene fra investeringene.

 

Norge i Chile

Forholdet mellom Norge og Chile er godt. Landene har en historie med relativt mye politisk, økonomisk og kulturell kontakt tross store geografiske avstander. I årene etter militærkuppet i 1973 kom mange chilenere til Norge som politiske flyktninger etter aktiv hjelp fra ambassaden. Det første solidaritetsarbeidet i Norge med bred politisk oppslutning og støtte i fagbevegelsen knyttet til Latin-Amerika ble startet i 1973 rett etter kuppet i Chile og videreført av Chile-aksjonen, som ble stiftet i 1975. Dette arbeidet ble forløperen til Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG). I dag bor om lag 6000 personer med chilensk bakgrunn i Norge.

Det finnes over femti norske bedrifter representert i Chile, de fleste i laksesektoren, men også innen energi, gruvedrift og cellulose. Lakseoppdrettsnæringen kom i 2008 og 2009 i dyp krise etter at det smittsomme ILA-viruset (infeksiøs lakseanemi) førte til masseoppsigelser og at produksjonen ble halvert. Det ble i 2009 jobbet med en kriseplan med nye reguleringer for næringen og en fiskelov som skal være med på å bevare industrien og sikre en bærekraftig utvikling av sektoren. De to største norske selskapene i oppdrettssektoren, Marine Harvest og Mainstream Chile (Cermaq) er også blitt kraftig berørt av krisen. Norske bedrifter har blitt kritisert for sine retningslinjer vedrørende arbeidsrettigheter, konsesjoner, overproduksjon og miljøkonsekvenser.

I de senere årene har det vært flere besøk av betydning mellom Norge og Chile. Michelle Bachelet besøkte Norge som forsvarsminister i 2003 og som president i mai 2007. I januar 2008 besøkte kronprins Haakon Chile i tillegg til at statsminister Jens Stoltenberg var æresgjest under Chiles nasjonaldager 18. og 19. september 2008 og deltok på et toppmøte i Chile i mars 2009.

 

Bedre forhold til naboene

Chile har et bedre forhold til sine naboland enn på flere år og handelen og investeringene landene i mellom har økt kraftig.

Etter at Cristina Fernández de Kirchner ble president har forholdet til Argentina blitt forbedret. De to kvinnelige presidentene har blant annet blitt enige om å danne en kommisjon som skal se nærmere på energieksporten til Chile etter at Argentina begynte å kutte ned på grunn av problemer med å dekke egent behov. Chile har de siste årene blitt avhengig av import av gass fra Argentina og har fått et akutt energiproblem ettersom nabolandet ikke lenger er en pålitelig leverandør. 30. oktober 2009 ble ”Maipú-avtalen om integrasjon og samarbeid” underskrevet mellom Argentina og Chile. Dette er en bred avtale som kan øke mulighetene for utveksling av blant annet kulturelle, politiske og økonomiske tiltak.

Forholdet til Peru er på den annen side blitt mer anstrengt etter at den peruanske regjeringen i 2008 brakte den årelange sjøgrensestriden de to landene imellom inn for Den internasjonale straffedomstolen i Haag. At det i 2009 ble underskrevet en frihandelsavtale mellom de to landene viser imidlertid en utvikling i det økonomiske samarbeidet. I november 2009 ble to peruanske offiserer arrestert i sitt hjemland, anklaget for spionasje til fordel for Chile. Dette finner sted etter at Peru har anklaget nabolandet for å drive overdreven opprustning. Chilenske myndigheter benekter at de har vært delaktige i skandalen, men vil undersøke saken videre.

Forholdet mellom Chile og Bolivia har vært dårlig helt siden Salpeterkrigen (1879-1883) der Bolivia mistet sin kystlinje til Stillehavet. De siste årene har det likevel oppstått en bedre dialog og de to presidentene Michelle Bachelet og Evo Morales har hatt flere møter. I eventuelle forhandlinger der Bolivia får tilgang til havet vil Peru også være innblandet ettersom dette gjelder territorier som tilhørte Peru før Salpeterkrigen.

USA er viktig for Chile på flere plan. Landene har et tett samarbeid, og Chile er en viktig samarbeidspartner for USA i Sør-Amerika. USA er den største utenlandske investoren i Chile. Chile støtter likevel ikke USA i alle saker, for eksempel ikke krigen i Irak.