Costa Rica

Høsten 2009 entret president Oscar Arias igjen den mellomamerikanske scenen i rollen som fredsmekler, da han gjorde de første forsøkene på å få i gang forhandlinger under den politiske krisen i Honduras. Arias fikk Nobels fredspris i 1987 for sitt arbeid for demokratisering, menneskerettigheter og demilitarisering under fredsforhandlingene i Mellom-Amerika. På 1980-tallet ble han personifiseringen av Costa Ricas enestående posisjon som en vennligstilt outsider i en region herjet av kraftig politisk turbulens.

Costa Rica har klart å posisjonere seg som en nøytral aktør i en tidvis svært polarisert region. Det må sees i sammenheng med at landets politiske utvikling og demokratiske tradisjon er helt unik i latinamerikansk sammenheng. Costa Ricas befolkning er relativt liten og etnisk homogen, noe som kan ha bidratt til både en jevnere fordeling av landområder og ressurser, samt mindre etnisk diskriminering og utnytting enn i de andre mellomamerikanske landene. Under kolonitiden valgte få spanjoler å slå seg ned i Costa Rica. Landområdet lå langt fra maktsentrumet i Guatemala og viste seg å ikke være så rikt på gull som navnet de hadde gitt det skulle tilsi. Selvstendige Costa Rica utviklet en relativt lav grad av sosiale og økonomiske forskjeller, noe som har hatt stor innvirkning på den politiske utviklingen i landet

Borgerkrig og velferdsstat

Costa Ricas 44 dager korte borgerkrig i 1948 brøt ut etter at den sittende regjeringen annullerte valget da opposisjonen vant. Dette førte til protester og blodige oppgjør mellom flere parter. I historien om den costaricanske annerledesheten regnes denne krigens oppgjør som svært sentral. Det endte som et klassekompromiss, der de mest radikale og de mest konservative kreftene ble dempet.

De stridende partene, under ledelse av José Figueres Ferrer, kom til enighet om en satsing på et bredt, inkluderende velferdstilbud til landets innbyggere. Den nye grunnloven sikret likeverdig statsborgerskap og stemmerettigheter til kvinner og menn, og var ment å sikre rettighetene til Costa Ricas minoriteter.

Denne viljen til politisk åpenhet antas å ha hindret fremveksten av geriljaer og paramilitære grupperinger, og har bidratt til at politisk maktovertagelse utelukkende har skjedd ved frie og demokratiske valg de siste 60 årene. Figueres sørget også for å nedlegge militærvesenet, som han kalte en trussel mot demokratiet. Etter å ha fjernet militære utgifter som budsjettpost, har Costa Rica kunnet sette av betydelig større midler til helse og utdanningssektoren enn sine mellomamerikanske naboer.

Costa Rica var i 2009 på 54. plass på FNs liste over menneskelig utvikling (Human Development Index). Honduras var nummer 112 og Nicaragua 124. 

Nøytral?

Costa Ricas nøytrale ståsted blir imidlertid betvilt fra flere hold. Blant annet har Nicaragua og Cuba anklaget Costa Rica for å pleie for tett samarbeid med USA, gjennom å tillate bruk av landområder til amerikanske tropper på vei for å enten bekjempe Castro eller sandinister.

I 2008 gikk rundt 23 prosent av all eksport til USA, mens 43 prosent av importerte varer kommer derfra, ifølge departementet for utenrikshandel og CIA World Factbook. Costa Ricas endelige inntreden i den regionale frihandelsavtalen CAFTA-DR 1. januar 2009 forventes av avtalens mange kritikere å forsterke dette forholdet. Sammen med de andre mellomamerikanske landene var Costa Rica i 2009 fortsatt i forhandlinger om en handelsavtale med EU, men denne ble igjen utsatt på grunn av den politiske situasjonen i Honduras høsten 2009. 

Det er likevel verdt å merke seg at Costa Ricas økonomi har i dag en ganske annerledes dynamikk enn sine naboer, ikke minst på grunn av en tydelig satsing på en mer differensiert industrisektor de siste ti årene. Ved siden av tradisjonelle eksportvarer som kaffe, sukker og frukt, har elektroniske komponenter og farmasøytiske artikler blitt viktige og mindre sårbare eksportvarer. Den politiske stabiliteten og det relativt høye utdanningsnivået, samt gunstige skatteforhold, fortsetter å tiltrekke utenlandske investeringer. Etter gjenopprettelsen av forbindelsene med Kina i 2007 har det kinesiske markedet blitt det nest viktigste for Costa Rica, ifølge departementet for utenrikshandel.

Naturen og turistene

Et annet av president Arias’ politiske initiativ var Initiativa Paz con la naturaleza, Fred med naturen. Dette er ment som et politisk opprop og en oppfordring til sterk politisk forpliktelse til miljøkampen, nasjonalt og internasjonalt. Costa Rica skal blant annet gå foran som et forbilde og være karbonnøytralt innen 2021, miljøsertifisere statlige institusjoner og bringe miljøkunnskap inn i pensum.

Mer enn en fjerdedel av Costa Ricas landområder har status som nasjonalparker og vernede områder. Mens de spanske conquistadorene bare så trær i sin jakt på gull, er det skogen selv som har vist seg å være gull verdt for Costa Ricas turistnæring. Som en av verdens ledende på økoturisme, kommer rundt 1,5 millioner turister til Costa Rica hvert år, og turisme utgjør en svært viktig del av landets brutto nasjonalprodukt (BNP) og kilde til utenlandsk valuta. Costa Ricas miljøsatsing er slik nært knyttet til turistindustrien.

Men det stilles spørsmål ved hvor bærekraftig denne satsingen i realiteten er. Det bygges stadig nye hoteller tilpasset turistenes behov, avfall fra 1,5 million turister er utvilsomt en stor utfordring og mange mister sine jordområder når disse ryddes for å møte turisters transportbehov. 

Første kvinnelige president

7. februar 2010 ble favoritten Laura Chinchilla valgt til Costa Ricas første kvinnelige president med 47 prosent av stemmene, 22 prosentpoeng foran hovedutfordreren, Otton Solis. Chinchilla representerer det samme partiet som avtroppende president Árias, Partido Liberación Nacional (PLN), et av to partier som lenge har utgjort det som blir kalt Costa Ricas topartisystem. Men toparti er blitt flerparti, og det er i dag lite igjen av det som var den andre delen, Partido Union Social Cristiana (PUSC). Tidligere president Rafael Angel Calderón (1990-94) ble i oktober dømt til en lengre fengselsstraff for innblanding i korrupte avtaler mellom statlige institusjoner og private selskaper, og trakk seg som PUSCs presidentkandidat i valget 2010. Oppslutningen til PUSC var på et historisk lavt nivå allerede ved forrige valg da partiet bare fikk 3 prosent av stemmene.

Den reelle kampen sto som forventet mellom Laura Chinchilla og Otton Sollis fra det unge sentrumvenstre-partiet Partido Acción Ciudadana (PAC). Da Arias og PLN vant valget i 2006 var det med en historisk liten margin over Otton Solís på under 1 prosent. Under denne valgkampen hadde PLN vekt på politisk og økonomisk stabilitet. Opposisjonen kritiserer denne linjen for å være langt mer nyliberal enn sosialdemokratisk, spesielt med tanke på den pågående privatiseringen av statlige foretak i tråd med CAFTA-DR.

Som nyvalgt uttalte Chinchilla at hun vil følge den økonomiske politikken til sin forgjenger. Hun har utpekt kamp mot kriminalitet, vold og narkotikatrafikk som de største utfordringene for landet. Siden tidlig i valgkampen har hun blitt kritisert for å stå for nær Árias og at han vil fortsette å ha stor innflytelse over landets politikk. Chinchilla har lang og imponerende fartstid på den nasjonale politiske arenaen. Hun beskrives som sosialt konservativ, står nært den katolske kirke og er uttalt motstander av abort og ekteskap mellom homofile, saker som er svært aktuelle i mange latinamerikanske land.

Annerledes?

Costa Rica er ikke upåvirket av sine naboer, enten det er politiske retninger, økonomiske avtaler eller mer håndfaste utfordringer som immigranter, kokaintransport og menneskesmugling. Costaricanske myndigheter møter internasjonal kritikk for manglende håndtering av at landet brukes som transittland for smugling av både kokain og mennesker mellom Sør-Amerika og USA og mottagerland for internasjonal menneskesmugling. Spesielt unge jenter utnyttes grovt og tvinges til prostitusjon og tvunget arbeidskraft.