Ecuador

Valget av Rafael Correa som president i slutten av 2006 kan ses som starten på ”samfunnsborgernes revolusjon”. Den skulle avløse ”den lange nyliberale natten” styrt av oligarki og et diskreditert partivesen. Grunnloven skulle erstattes og staten skulle bli motor i utviklingen.

Den nye grunnloven ble utarbeidet på bakgrunn av 3500 innspill fra ulike sektorer, hvorav urfolks- og kvinneorganisasjonene var de mest aktive. Grunnloven ble vedtatt ved folkeavstemming med nesten to tredjedels flertall i september 2008. Correa ble gjenvalgt med drøyt halvparten av stemmene i 2009, mens Alianza Pais, som Correa representerer, fikk snaut halvparten av stemmene i valget til nasjonalforsamling.

20 grunnlover

Ecuador har til sammen hatt 20 grunnlover siden løsrivelsen fra Stor-Colombia i 1830. Det har vært vanlig at en regjering utarbeider ny grunnlov i mangel av andre sterke institusjoner når den vil gjennomføre store endringer. Grunnloven av 2008 setter sumak kawsay – det gode liv – som utviklingsmål. Strukturelle endringer må til for en økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling, en sterk offentlig sektor og en desentralisert og flernasjonal stat. Grunnloven er også den første i verden som anerkjenner naturen som rettighetsbærer.

I løpet av tre år har regjeringen gjort skillet mellom økonomisk og politisk makt klarere ved at overklassen har blitt fratatt noe av grepet om statlige institusjoner. Regjeringen har økt direkte overføringer til fattige og økt budsjettene til utdanning, helse og boligbygging. Reformer har gitt staten økte inntekter fra skatt og avgifter. Statens andel av oljeinntektene er økt. Ved utgangen av 2009 gjensto imidlertid mye arbeid med sosial omfordeling av jord og kapital.

Correa står imidlertid overfor store utfordringer overfor den tradisjonelle makteliten og de sosiale organisasjonene. Han ønsker å redusere de sosiale organisasjonenes innflytelse, og hevder at de kun er ute etter å mele sin egen kake. De hevder på sin side at de er avgjørende for et levedyktig demokrati. Urfolksbevegelsen har også i lang tid fremmet en felles utvikling i og med kravet om flernasjonal stat.

 

Mektig urfolksbevegelse

Correas vei til makten har også sin bakgrunn i en bølge av elleve indianske oppstander i perioden 1990-2006. Urfolksorganisasjonen CONAIE ble stiftet i 1986. Den representer rundt 150.000 familier i høylandet, Amazonas og i kystregionen, og har befestet seg som en sentral politisk og sosial aktør.

Mange jordkonflikter i høylandet fra 1960-1970 årene ble løst ved at indianske bønder fikk overført jord på kreditt etter lange sosiale og juridiske prosesser. På 1990-tallet fikk organisasjonene også gjennom anerkjennelse av urfolksterritorier i Amazonas-regionen. Samtidig ble ILOs konvensjon om urfolksrettigheter ratifisert og CONAIE fikk gjennomslag for tospråklig undervisning og helsearbeid under urfolks ledelse.

Fra midt på 1990-tallet kom den økonomiske krisa til å stå i sentrum for oppstandene. CONAIE representerte det første eksemplet på at en urfolksorganisasjon ledet en bred politisk og sosial allianse. Motstanden var rettet mot nyliberalistisk politikk, frihandelsavtale med USA og mot den amerikanske militærbasen i Manta. 

I samme periode kom også kravet om politisk representasjon og deltakelse i valg og forhandlinger. I 1996 var CONAIE med på dannelsen av partiet Pachakutik og i 2003 ble det inngått allianse med daværende president Lucio Gutiérrez. Hans regjering begynte som et samarbeid mellom indianerbevegelsen og andre progressive sosiale tendenser, og endte med å benytte seg av nyliberalistiske løsninger og politiske allianser. Siden midt på 1990-tallet har urfolksbevegelsen hatt kongressmedlemmer, prefekter, ordførere, ministre, direktoratsledere (helse, utdanning og utvikling), og ledere av et utall lokale utviklingsprosjekter.

 

Grunnlov og praktisk politikk

Den nye grunnlovens sumak kawsay og naturens rettigheter reflekterer urfolks kosmovisjon. Økonomiske kriterier underordnes økologiske og det gode livet til fellesskapet. Samtidig identifiserer Correa-regjeringens utviklingsprogram 2007-2010 de strategiske områdene som er av spesiell interesse for staten og økonomisk vekst. Det gjelder blant annet vann, mineraler og olje. Urfolksledere hevder at 80 prosent av disse ressursene befinner seg i urfolksområder.

Her ligger også den viktigste striden mellom regjeringen og urfolksorganisasjonene. Mens Correa argumenterer for utvinning av naturressurser for å sikre inntekter til offentlige sosiale tjenester, mener urfolksorganisasjoner og miljøvernere at utvinningsindustrien står i motsetning til sumak kawsay. Konflikten ble åpenbar i 2009 under behandlingen ny gruvelov, ny vannlov og lov om matvaresikkerhet.

Konflikten dreier seg ikke bare om økonomiske modeller, men også om hvem som skal bestemme hva. Skal staten være den drivende og bestemmende aktør, eller skal urfolk også delta i de endelige beslutninger, ikke bare bli konsultert underveis? Spørsmålene sto i sentrum for konflikten og mobiliseringen fra CONAIE.

 

Svak fagbevegelse

Fagbevegelsen er svak og fragmentert. Industrisektoren er liten. Kollektive avtaler inngås på bedriftsnivå, ikke bransjevis eller sentralt, og bare halvparten av foreningene er med i forbund og sentralorganisasjoner.

Correa-regjeringen har bidratt positivt til arbeidernes rettigheter ved å forby outsourcing av arbeidskraft. Men regjeringen er også blitt kritisert for å sabotere den kollektive forhandlingsretten ved å fjerne eller redusere privilegier til høytlønnede grupper. I utvinningsindustrien (olje og gruver) har arbeidstakerne tradisjonelt og ved lov mottatt en andel av overskuddet. Noen sier det var en strategi for å hindre organisering. I den nye gruveloven blir ordningen opprettholdt, mens andelen ble redusert fra 15 prosent til 3 prosent.

 

Råvarer avgjørende

Ifølge Universidad Andina i Quito sto råvarer i 2006 for hele 90 prosent av den totale eksporten til Ecuador. Gjennom historien har den ene naturressursen etter den andre overtatt som eksportartikkel når kriser har satt inn. Kakao, bananer, blomster, reker, og olje står på den lista. Regjeringens nye utviklingsplan – for 2009-2013 – skisserer en omstilling i fire faser fra ren agroeksport og utvinningsøkonomi til en bærekraftig og differensiert økonomi. Gradvis omstilling er nødvendig for å opprettholde inntektene til offentlige tjenester og fattigdomsbekjempelse.

Etter en økonomisk vekst på 6,5 prosent i 2008, var det ventet en kraftig reduksjon i veksten i 2009 på grunn av den internasjonale økonomiske krisen. Regjeringen har satt inn store midler til krisetiltak som sosial boligbygging, kreditter til små og mellomstore bedrifter, og ekstrabevilgning til kommunenes byggebudsjetter. For å stimulere den nasjonale produksjonen økte regjeringen avgiftene på importvarer som også produseres innenlands.

Regjeringen har planer om å bygge nye vannkraftverk og flere oljeraffinerier. Ecuadors egen energiproduksjon dekker kun deler av landets behov. Ifølge Latinamerikansk sosialvitenskapelig fakultet – Facultad Latinoamericana de Ciencias Sociales (FLACSO) importerer landet importerer 80 prosent av gassforbruket og nesten halvparten av dieselforbruket, samtidig som det eksporterer både gass og råolje

Correa endret konsesjons- og avgiftspolitikken slik at statens andel av oljeinntektene økte fra 20 til 75 prosent fra 2005 til 2008 og at den statlige produksjonen i 2008 sto for nesten halvparten av petroleumsaktiviteten. Statens oljeinntekter ble i 2009 kraftig redusert på grunn av fall i olje- og gassprisene og mindre aktivitet i privat oljesektor.

 

Skjeve subsidier

Correa har fortsatt med de tradisjonelle drivstoffsubsidiene til forbrukerne. Én liter bensin koster 30 cent. FLACSO og forskningsinstituttet CORDES i Quito viser til at de svært kostbare subsidiene kommer først og fremst middels- og høyinntektsgrupper til gode. I perioden fra 2005 til 2008 brukte staten 65 prosent mer på drivstoffsubsidier enn på det samlede helse- og utdanningsprosjektet. I 2008 beløp subsidiene seg til tre milliarder US dollar. Det er 6,5 ganger så mye som bevilgningene til sosialstøtten på 35 dollar i måneden til de 10 prosent fattigste.

Verken Correa eller sosiale organisasjoner hadde ved utgangen av oktober 2009 tatt initiativ til endringer i denne politikken. Da regjeringen for ti år siden foreslo å fjerne disse subsidiene, førte det til et sosialt opprør som veltet regjeringen.

Til tross for den usosiale subsidiepolitikken har Correa regjeringen og miljøorganisasjoner bedt industrialiserte land om å gi kompensasjon på 350 millioner US dollar årlig mot at Ecuador avstår fra å utvinne olje i regnskogsområdet ITT-Yasuni.

 

Sosial ulikhet

Andelen fattige er blitt redusert jevnlig de siste årene, og til 42 prosent i 2007, ifølge Universidad Andina i Quito. Tendensen har antakelig vedvart i 2008 og 2009.  

Ifølge FLACSO utgjorde sosialutgiftene i 2004 kun 6,6 prosent av BNP, blant de laveste på kontinentet og langt under gjennomsnittet på 15,9 prosent.  Men i løpet av toårsperioden 2007-08 var forbruket i offentlig sektor høyere enn i hele den forutgående sjuårsperioden.  I årene 2007, 2008 og 2009 økte også minimumslønnen fra henholdsvis fra 170 til 200 og til 218 dollar.

Selv om andelen fattige er redusert så har nok tiltakene for omfordeling sannsynligvis vært for beskjedne til at avstanden mellom fattig og rik er redusert.

 

Redusert utenlandsgjeld

I 2009 pekte en regjeringsoppnevnt granskningsrapport på illegale og illegitime aspekter ved utenlandsgjelden. I mai 2009 ble den nominelle verdien redusert for store deler av gjelda slik den samlede gjelda ble redusert til 20 prosent av BNP, det laveste på 40 år. 

Ifølge FLACSO var skatte- og avgiftstrykket i 2006 blant de laveste i Latin-Amerika. Det tilsvarte kun 10,4 prosent av BNP mot gjennomsnittlig 13,6 prosent i regionen. Men Correa innførte en mer progressiv inntektsskatt, effektiviserte innkreving av skatter og avgifter, og økte momsen på utvalgte varer, slik at skatteinntektene økte med en tredjedel fra 2006 til 2008 og nådde 12,9 prosent av BNP i 2008. Denne inntektsøkningen kompenserte likevel ikke for hele tapet etter prisfallet på olje i 2009. Nye lån ble tatt opp for å redusere budsjettunderskuddet.

 

Regional integrering

Regjeringen er aktiv for å styrke regional integrering. Correa er leder av Foreningen av søramerikanske nasjoner – Union de Naciones Suramericanas (UNASUR) – og i 2009 ble Ecuador medlem i Bolivariansk alternativ for Amerikas folk – Alternativa Bolivariana para los pueblos de las Américas (ALBA). UNASUR ble etablert i 2008 av de søramerikanske presidentene for å fremme regionalt samarbeid og integrasjon. ALBA ble etablert som et alternativ til frihandelsavtaler initiert fra USA. Det var Correa som foreslo etableringen av en egen regionalbank for Latin-Amerika – Banco del Sur –  og en latinamerikansk pengeenhet – SUCRE (Sistema Unitario de Compensacion Regional).  

Forholdet til USA er mer anstrengt. Ecuador vil ikke undertegne frihandelsavtale med USA og fornyet ikke kontrakten om militærbasen i Manta i september 2009. Militærbasen var et ledd i ”Plan Colombia”, som har bidratt til regionalisering av konflikten i Colombia.

Forholdet til Colombia er spent på grunn av konfliktene i grenseområdet. Konfliktene skyldes Colombias giftsprøyting også på Ecuadors side, flyktningestrømmen til Ecuador, narkotikahandel og smuglervirksomhet, og nærværet av paramilitære styrker og FARC i grenseområdet.

De diplomatiske relasjonene ble brutt da colombianske styrker i mars 2008 bombet en FARC-leir på ecuadoriansk territorium, i Angostura. Den colombianske presidenten hevdet at angrep på terrorister er legitimt hvor som helst, mens Correa viste til at det militære angrepet var et brudd på Ecuadors suverenitet.

Året etter spredte opposisjonen og pressen påstander om koblinger mellom ecuadorianske regjeringsmedlemmer, FARC og narkotikahandel. Påstandene er ikke blitt dokumentert, men rykteflommen svekket regjeringen. Like etter økte Ecuador sitt militære nærvær langs grensen, og i september 2009 startet samtalene for å gjenoppta de diplomatiske forbindelsene mellom Ecuador og Colombia.

 

Norge slettet gjeld

I 2007 ble Ecuadors utenlandsgjeld til Norge betingelsesløst slettet av Stortinget.

Handelen mellom Norge og Ecuador er beskjeden. Kunstgjødsel er viktigste eksportvare fra Norge, mens bananer er viktigste importvare fra Ecuador. Ingen norske selskaper var aktive i Ecuador ved utgangen av 2009.

Derimot har norske misjonsselskaper drevet arbeid i Ecuador siden 1970-tallet. Norsk Folkehjelp har sitt regionalkontor for Latin-Amerika i Quito og har samarbeidet med urfolksorganisasjoner i CONAIE-nettverket siden 1986.  Flyktningehjelpen bistår flyktninger fra Colombia.

Den samlede norske bistanden var på 17 millioner kroner i 2008.