El Salvador

Kampen for retten til jord er en sentral faktor i El Salvadors historie. Jorda har siden kolonitiden vært samlet på få hender hos godseiere eller ”los terratenientes”, og befolkningen ble de fleste steder fordrevet fra områdene sine med militær makt. Den politiske og økonomiske makten ble fordelt mellom det militære og kaffeprodusentene som i El Salvador i all hovedsak besto av 14 familier. Kaffe ble en av de store eksportvarene, ledet fram av et oligarki som utnyttet arbeidskraften til den fattige og fordrevne befolkningen.

Gjennom hele det 20. århundre har sosial uro og protest blitt møtt med undertrykking og massakre på sivilbefolkningen. Protestene fortsatte imidlertid og vokste i styrke. I 1980 ble fem geriljabevegelser samlet til en, FMLN (Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional – Farabundo Martís front for nasjonal frigjøring). FMLN hadde stor støtte i befolkningen og blant student- og bondebevegelsene, samt hos kirkelige organisasjoner.

Frigjøringsteologien spilte en viktig rolle i mobiliseringen av motstanden på landsbygda. FMLN opererte gjennom 1980-tallet med ulike militære strategier for blant annet å ramme den sittende regjeringen økonomisk. Regjeringen svarte med økt undertrykking av sivilbefolkningen. Mer enn 75 000 mennesker ble drept under borgerkrigen i El Salvador, mange sivile regelrett henrettet av militæret og politiske aktivister og opposisjonelle ble jaktet på av dødsskvadroner. Dette var de samme dødsskvadronene som ifølge FNs sannhetskommisjon ble opprettet av grunneleggeren av høyrepartiet ARENA (Alianza Republicana Nacionalista), Roberto D’Abuisson.

Økonomiske motiver hevdes å ha vært hovedårsaken til at regjeringen valgte å forhandle fram en fredsavtale. Regjeringen skjønte etter hvert at FMLN var vanskelige å slå militært, samtidig som fred var en forutsetning for å kunne gjennomføre Verdensbankens strukturtilpasningsprogram. Internasjonalt press og oppmerksomhet bidro også til å framskynde en fredsavtale, og i 1990 kom FN inn i fredsprosessen. Det var imidlertid først 16. januar 1992 at fredsavtalen ble underskrevet i Chapultepec i Mexico.

Et historisk eksempel

En viktig konsekvens av fredsavtalen var legaliseringen av FMLN som politisk parti. Overgangen har ikke vært uproblematisk, dette på grunn av ideologiske skillelinjer mellom noen av organisasjonene som opprinnelig grunnla FMLN. De såkalte reformistene (Los Renovadores) i partiet kan kanskje defineres som skandinaviske sosialdemokrater, mens partiets mer radikale venstrefløy (Corriente revolucionario y socialista) er blitt karakterisert som mer doktrinære.

Det er imidlertid få geriljabevegelser som har lykkes med overgangen fra gerilja til politisk parti, og som har vunnet regjeringsmakt gjennom politiske valg.

Fredsavtalen omhandlet i hovedsak de politiske strukturene, mens økonomiske og sosiale strukturer ble lite berørt. Hæren ble satt under sivil kontroll, det ble opprettet et nytt nasjonalt sivilt politi og El Salvador fikk på plass et menneskerettighetsombud. Men så langt har politisk endring av de sosiale og økonomiske røttene til borgerkrigen uteblitt, og dette kommer til uttrykk i et svært voldelig samfunn med en av de høyeste kriminalitetsstatistikkene i Latin-Amerika.

Fredsavtalen fratok det militæret ansvaret for den interne sikkerheten. Den økte drapsstatistikken og utpresninger har ført til at regjeringen, samt politikere fra ulike partier i 2009, allikevel har gått inn for en løsning som innebærer at opptil seks tusen militære settes inn for å patruljere gatene, registrere, og ransake personer, kjøretøy og til å vokte sikkerheten i fengslene og på rehabiliteringssentre for mindreårige. De militære kan foreta arrestasjoner, men må overlevere arrestantene til politiet. Dette til tross for at de militære ikke er trent til formålet.

Arven etter ARENA

I 1994 ble de såkalte første frie valgene holdt. De økonomiske og politiske maktelitene som utgjør partiet ARENA har i realiteten sittet med makten siden landet fikk sin uavhengighet i 1821 fram til valget i 2009.

ARENAs nyliberale politikk gjennom 20 år har ført med seg omfattende privatisering, frihandel, utenlandske oppkjøp og investeringer og en utenrikspolitikk som i stor grad har som siktemål å ivareta et godt forhold til USA. Frihandelspolitikken har imidlertid ikke klart å løfte det store flertallet ut av fattigdommen, og har heller ikke skapt anstendig betalte arbeidsplasser eller skatteinntekter for El Salvador.  Det siste halvannet år har matprisene og energiprisene skutt i været, uten at lønningene har steget tilsvarende. Stadig flere familier får i følge UNDP redusert sin kjøpekraft. Og omfanget av fattigdommen har økt nettopp som konsekvens av at mange, til tross for at de er i heltidsarbeid ikke tjener nok til å dekke grunnleggende utgifter.

I løpet av ARENAs regjeringsperiode har El Salvadors utgifter til sosiale basistjenester (uttrykt i andel av BNP) vært blant Latin-Amerikas laveste. Drapsstatistikken har økt jevnt de siste årene, og nådde ti drepte per dag i 2009.

Lang vei til makten

Salvadoranske valgkamper har vært preget av omfattende propaganda, svertekampanjer, valgfusk og det kan settes spørsmålstegn ved hvor frie valgene egentlig har vært. Det har også ved flere anledninger oppstått voldelige sammenstøt mellom medlemmer av de to hovedpartiene FMLN og ARENA. Polariseringen av det politiske landskapet er svært tydelig i El Salvador, hvor de to partiene representerer hver sine ytterkanter. ARENA har vært en av USAs mest lojale allierte i Latin-Amerika.  USA er på sin side El Salvadors viktigste handelspartner. FMLN har vært i sterk opposisjon til privatisering, frihandel, statens økende utenlandsgjeld og forholdet til USA. Partiet ønsker styrking og desentralisering av staten, samt grunnleggende sosiale reformer.

FMLNs vei til regjeringseier har vært lang og bratt.  I kommune- og parlamentsvalget 18. januar 2009 fikk ARENA 32 parlamentsmedlemmer, FMLN 35, Centro democrático (CD) 1, Partido de Cociliación Nacional (PCN) 11 og Partido Democráta Cristiano (PDC) 5. I kommunevalgene vant ARENA 122 kommuner, 27 færre enn i 2006. FMLN tok på sin side 35 flere kommuner enn forrige gang, og vant dermed 93 kommuner. Partiet tapte imidlertid hovedstaden som de har styrt i fire perioder.

Til tross for utallige eksempler på valgfusk, var det ikke nok til å ta inn forspranget til FMLN og deres presidentkandidat, Mauricio Funes, som sikret seg rent flertall i presidentvalget to måneder senere med 51,3 prosent av stemmene, 2,6 prosentpoeng foran ARENA.

Funes’ nettverk av næringslivsaktører, ”Amigos de Mauricio”, var et strategisk verktøy for å oppnå støtte hos nye sektorer. Selv har han uttalt at han vil føre en politikk som ligger nærmere Lula da Silva i Brasil enn Hugo Chávez i Venezuela.

Alliansen mellom FMLN og Funes er omdiskutert i det intellektuelle miljøet og blant de sosiale bevegelsene. Hans kandidatur var utvilsomt avgjørende for valgseieren, men kritiske røster er redd for at alliansen vil bli kostbar for FMLNs historiske prosjekt og ikke føre til annet enn overfladiske reformer. Presidenten har blant annet forpliktet seg til å følge markedsøkonomiske prinsipper, respektere eiendomsretten og ikke trekke El Salvador ut av den sentralamerikanske frihandelsavtalen CAFTA. Han har heller ikke villet gå inn i det Alternative Bolivarianske samarbeidet for Latin-Amerika, ALBA. Personer sentralt i FMLN tilbakeviser kritikken ved å hevde at det er for tidlig å gå inn i et slikt samarbeid, at konsekvensene må tydeliggjøres og at samarbeidet må tas opp til konsultasjon med befolkningen.

FMLN-regjeringen satser nå stort på tiltak som i første omgang skal komme de aller fattigste til gode gjennom sosiale programmer – som støtteordinger til pensjonister, skolemateriell og uniformer i de offentlige skolene, samt gratis offentlig helsetilbud og medisin.

Kritikerne mener Funes og FMLN gjennom de sosiale programmene bare viderefører det populistiske og sosiale programmet til ARENA, Red Solidaria, bare med et nytt navn. De hevder regjeringen bare oppnår reelle sosiale, politiske og økonomiske endringer ved å ta et oppgjør med årsakene til fattigdommen. Det dreier seg om eiendomsforhold, arbeidernes rettigheter, skattepolitikk og den skjeve fordelingen av inntekter.

For å finansiere valgkampløftene går FLMN blant annet inn for en reform av skattelovgivningen, hvor det skal legges større vekt på inntektsskatt og mindre vekt på indirekte skatter som moms på varer og tjenester. Dette har vært hovedinntektskilden for staten i dag, og rammer ifølge FMLN de fattigste hardest.

Krise i ARENA

Etter valgnederlaget har ARENA vist en klar fragmentering av grupper som kjemper om makten internt og jakter på syndebukker for valgnederlaget. Blant annet har tidligere president Alfredo Cristiani forsøkt å ta over ledelsen av partiet uten å ha lyktes. Da nasjonalforsamlingen vedtok statsbudsjettet, tok 16 ARENA-representanter dissens og stemte med FMLN.

Fragmenteringen i ARENA gir et nytt politisk scenario som man tidligere ikke hadde kunnet forestille seg. Situasjonen i parlamentet er uforutsigbar på grunn av denne splittelsen, og FMLN kan faktisk klare å oppnå enkelt flertall.  ARENA kan med andre ord ende opp uten innflytelse, noe som gir en helt ny og unik maktbalanse.

Økonomisk krise

FMLN har uten tvil tatt over et økonomisk skip som har store utfordringer med å holde seg flytende, på et av de vanskeligste tidspunktene i verdensøkonomien.  Det gjør det ikke desto mindre nødvendig med en omstrukturering av den økonomiske modellen.

Dollariseringen gjorde salvadoransk økonomi svært sårbar da den internasjonale økonomiske krisen rammet for alvor i 2008 og 2009. Mens veksten i bruttonasjonalprodukt lå på 4,7 prosent i 2007, fikk økonomien et tilbakeslag i 2008 og var nede i en vekst i BNP på 2,5 prosent. Utviklingen fortsatte i negativ retning i 2009 og prognosene for året som helhet var nedslående, blant annet på grunn av fall i pengeoverføringer fra salvadoranere bosatt i utlandet, eksportnæringen og sysselsettingen.

Pengeoverføringer fra salvadoranere i utlandet utgjorde i 2007 18,1 prosent av BNP. I 2009 mottok El Salvador 2,866 millioner US dollar i pengeoverføringer, i fjor var tallet 3,788 millioner dollar i følge den salvadoranske sentralbanken. Det er en nedgang på 10 prosent sammenliknet med 2008.

Den relative fattigdommen i El Salvador er i følge tall fra FNs utviklingsprogram (UNDP) på 27 prosent. Den offisielle arbeidsledigheten var på 6,3 prosent i 2008, men den reelle ledigheten er vanskelig å anslå på grunn av en stor uformell sektor. I 2009 ble det dessuten registrert et fall i skatteinntekter.

Regjeringen har satt inn krisetiltak for å takle den vanskelige økonomiske situasjonen, men tiltakene ble kritisert for å være svært begrenset og ikke innebære en nyorientering bort fra den nyliberale modellen. Planen innebærer blant annet 800 millioner dollar til bankene og rundt 280 millioner dollar til bygningskonstruktører gjennom planen ”Hus til alle”. Prosjektet har blant annet blitt kritisert for å gi oppdrag til entreprenører som har tjent store penger under den foregående regjeringen, fremfor mindre og mellomstore entreprenører.

El Salvador ble rammet av Orkanen Ida i november 2009, kun tre år etter at den forrige orkanen etterlot store skader og omfattende kostnader. 185 mennesker døde, tusenvis mistet hjemmene sine og infrastrukturen ble påført store skader. Skadebeløpet er kalkulert til omkring 665 millioner euro.

Voldsbølge

El Salvador er i dag et samfunn med stor fattigdom, arbeidsledighet, sosial ekskludering og en økende voldsspiral. Ifølge en rapport fra UNDP fra 2010 som tar for seg den seneste voldsutviklingen i Mellom-Amerika er El Salvador er spesielt hardt rammet. Fra oktober 2008 har antall månedlige drap økt fra 260 til 320. Det gir en årlig statstikk på 63 drap per 100 000 innbyggere. I oktober 2009 nådde statistikken nye høyder med hele 431 drap i måneden.

Drapsstatistikken for Mellom-Amerika er blant de høyeste i verden. En løsning ligger i følge UNDP ikke i null toleranse og hard hånd, men i en strategi som bygger på forebyggende arbeid i kombinasjon med en legitim bruk av statsmakt.

El Salvadors regjering har en enorm oppgave foran seg. Fornyet tillit til rettssystemet og offentlige institusjoner er avgjørende for å forhindre en stat som gradvis smulders opp og kamper mellom narkotikakarteller på linje med Mexico. Til tross for at den nye regjeringen i El Salvador etter all sannsynlighet vil ha nok med å holde skuta flytende de første årene, er det muligheter for å gjennomføre grunnleggende reformer av statsapparatet allerede de første årene.

Kilder – El Salvador:

”Llueve en Macondo”, 2009. Ricardo Ribera

Informe sobre Desarrollo Humano para América Central 2009-2010, UNDP.

Informe sobre Desarrollo Humano El Salvador 2007-2008, UNDP.

Informe de la situación económica de El Salvador, II Trimestre de 2009, , Banco central de El Salvador. http://www.bcr.gob.sv/?cat=1078

Informe de la situación económica de El Salvador, I Trimestre de 2009, Banco central de El Salvador. http://www.bcr.gob.sv/?cat=1078

Informe de la situación económica de El Salvador, IV Trimestre de 2008 .

El Salvador: la transición y sus problema, González, Luís Armando y Cardenal, Rodolfo,  2002. UCA Editores, El Salvador.

“El Salvador en 2007. Política, Economía y Sociedad”, 2007. González, Luís Armando.

“Funes aprueba uso de la Fuerza Armada para combatir la violencia y delincuencia”, 03.11.2009.  www.elfaro.net

”Fred mer enn fravær av krig”.  Utveier nr 3, 2009. Siri Blaser

Intervju med representant for FMLN, Marta Mirtala Lopes, oktober 2009.

Intervju med representant for FMLN, Margarita López,  september 2009.

“ El Salvador. Venstrevind eller lett sosialdemokratisk bris?”Latin- Amerika, nr2,  2009

Utenriksdepartmentets Landsider, El Salvador. www.landsider.no

Programa social y democrático para El salvador, FMLN 2004- 2009. FMLN. Publisert september 2003. FMLN, El Salvador.

www.laprensagrafica.com/sv