Guatemala

I november 2004 avsluttet FN sitt observasjons- og overvåkingsoppdrag i Guatemala. Misión de Verificación de las Naciones Unidas de Guatemala, MINUGUA, hadde da vært i landet siden 1994 og overvåket overholdelsen av fredsavtalen. Oppdraget var ferdig, men MINUGUAs sluttrapport viste at fredsavtalen så langt ikke hadde forandret landets hovedproblemer, de samme problemene som hadde forårsaket borgerkrigen. Skjeve maktforhold, stor utbredelse av vold og fattigdom forårsaker fortsatt alvorlige brudd på menneskerettighetene. FNs høykommissær for menneskerettigheter peker den organiserte kriminaliteten og den ujevne økonomiske fordelingen som de største utfordringene regjeringen til president Colom står overfor. Guatemalas økonomi vokser, men kommer fremdeles bare en mindre del befolkningen til gode. 

Borgerkrigen

Borgerkrigen i Guatemala fra 1960 til 1996 omtales som den mest blodige av alle borgerkriger i Latin-Amerika. I 36 år var skiftende militærregjeringer på høyresiden i konflikt med marxistisk-inspirerte geriljagrupper på venstresiden. Stridens kjerne var gjennomgripende etniske og sosioøkonomiske ulikheter, med røtter i undertrykkende strukturer nedarvet fra de spanske erobrerne.

Etter krigens slutt ble en FN-basert sannhetskommisjon opprettet. Kommisjonen fastslo at konflikten hadde hæren stod for 93 prosent av krigsforbrytelsene, mens geriljaen var skylding i 3 prosent. I 4 prosent av tilfellene er skyldspørsmålet fremdeles uavklart. Det ble også konstatert at hærens krigføring i høylandet fra1980 til 1982 var folkemord mot mayaene i regionen. Minnet om den lidelsen de mange urbefolkningsgruppene gjennomlevde da borgerkrigen pågikk, står som et dystert monument over rasisme og grove brudd på menneskerettigheter. Under borgerkrigen døde nesten 180 000 mennesker, 40 000 forsvant, 400 landsbyer ble jevnet med jorda, minst 100 000 mennesker flyktet til Mexico, og omtrent en million ble flyktninger i eget land.

På 1990-tallet ble FN og flere vennskapsland, blant annet Norge, engasjert for å bidra til en politisk løsning på konflikten. Den 29. desember 1996 ble den endelige fredsavtalen undertegnet i Guatemala by.

Norge i Guatemala

Norge var engasjert i fredsprosessen i Guatemala fra 1989 til 1996. Sammen med Mexico, Spania, USA, Colombia og Venezuela utgjorde Norge fra 1992 Vennelandsgruppen som støttet fredsprosessen.

Kirkens Nødhjelp hadde drevet hjelpearbeid i Guatemala siden 1976 og var et viktig ankerfeste for den diplomatiske virksomheten til Norge. Flere ganger var representanter fra geriljaen, hæren og regjeringen i Norge for å diskutere vilkårene for en avtale. Det var imidlertid FNs arbeid fra 1994 som satte fart i prosessen og fikk i stand en endelig fredsavtale i 1996.

I etterkant av avtaleinngåelsen har Norge gitt bistand for å støtte implementeringen av avtalene. Høsten 2009 ble det imidlertid avslørt at Norge gjennom Statens pensjonsfond – utland også eier aksjer for 815 millioner kroner i det omstridte kanadiske gruveselskapet Goldcorps Inc. Goldcorps, som er et av verdens størte gruveselskap med drift i 14 gruver i seks land på det amerikanske kontinentet, driver en gullgruve i San Marcos-provinsen der lokalbefolkningen er rammet av miljøskader og alvorlige helseproblemer som ifølge Kirkens Nødhjelp mest sannsynlig skyldes gruveprosjektet.

Selskaper som Goldcorps bidrar til å opprettholde de sosioøkonomiske ulikhetene fredsavtalen hadde som mål å bekjempe. Bare rundt 0,5 prosent av inntektene fra gruven kommer lokalbefolkningen i området til gode.

Skjev fordeling

Borgerkrigen er avsluttet, men skjev fordeling av inntekt og eiendom gjør det fortsatt vanskelig å bygge en demokratisk stat. Guatemala har omtrent 13 millioner innbyggere, 60 prosent, 7,8 millioner, er mayaindianere. Av de andre latinamerikanske statene er det bare Bolivia som har en tilsvarende andel indianske innbyggere. Mayabefolkningen i Guatemala har over lang tid vært utsatt for ekskludering og økonomisk utnyttelse. Økonomisk og sosial ulikhet har røtter tilbake til de spanske erobrernes måte å organisere samfunnet på.

Etter erobringen mellom 1523 og 1535 ble det innført et system med separate bosetninger for mayaer og europeere. Mayaene beholdt et visst indre selvstyre, men ble tvunget til å godta katolisismen og utføre tvangsarbeid på europeernes jord. Inntektsforskjellene i Guatemala er fremdeles enorme. FNs utviklingsprogram, UNDP, fastslår at de 10 prosent rikeste står for 43,4 prosent av BNP, mens rundt 70 prosent av all dyrkbar jord er på hendene til bare 3 prosent av befolkningen.

Antallet jordløse bønder har lenge vært stigende. Både regjeringen til Álvaro Colom, som ble innsatt 14. januar 2008, og tidligere regjeringer har slått hardt ned på bønder som har forsøkt å okkupere jord. Fattigdommen rammer urbefolkningen, og særlig kvinner, hardest. Rundt 80 prosent av mayaindianerne befinner seg i lavere samfunnslag.

Manglende skattereform

Verdensbankens siste rapport fra 2009 viste at 51 prosent av guatemalanerne lever i fattigdom. Av disse lever 15,2 prosent i ekstrem fattigdom. For å få bukt med fattigdomsproblemet må statens stilling styrkes både rettslig og økonomisk. En skattereform var en av forutsetningene for at det omfattende fredsavtaleverket fra 1996 skulle kunne gjennomføres. Statlige velferdsordninger krever statlig kapital. Dette har samtlige av de siste årenes regjeringer erkjent. Likevel har ingen regjering så langt maktet å heve skatteinnkrevingen til det nivået som er nødvendig for å øke statens inntekter.

Guatemala har et eksepsjonelt lavt skattenivå, også i latinamerikansk sammenheng. Et skattenivå på bare 12 prosent av BNP vanskeliggjør offentlig satsing på sosiale reformer. Rike forretningsmenn og landeiere ønsker ikke å betale høyere skatt. Organisasjonen til Guatemalas store landeiere, Comité de Asociaciones Agrícolas, Comerciales, Industriales y Financieras (CACIF), har de siste årene avvist kravet om økning i direkte skatter og avgifter. Fattige arbeidere og bønder kvier seg på sin side for å gi fra seg en større del av den lille lønnen de har og mangler dessuten tiltro til statsapparatet.

Tiempos de solidaridad?

I andre runde av presidentvalget i 2007, der bare 50 prosent av de stemmeberettigete deltok, vant forretningsmannen Álvaro Colom fra sentrumhøyre-partiet Unidad Nacional de Esperanza (UNE) en knapp seier. Den tidligere generalen Otto Pérez Molina fra det høyrepartiet Partido Patriota (PP) ble slått på målstreken. Til tross for at Pérez sanket en betydelig stemmeandel på sitt budskap om krig mot kriminaliteten, spesielt i Guatemala by, sikret Coloms sosialdemokratiske profil likevel et marginalt flertall. UNE har 35 av 158 seter i Kongressen og regjerer dermed på svakt parlamentarisk grunnlag.

Etter borgerkrigen har de fleste politiske partier i Guatemala vært kjennetegnet av ustabilitet. Venstresida har slitt spesielt med å etablere varige partier etter at paraplyorganisasjonen til geriljagruppene,URNG skiftet form fra revolusjonær bevegelse til politisk parti. Mayabefolkningen er dessuten splittet seg i mellom, indre konflikter i og mellom lokalsamfunn hindrer politisk forening. Men også vinnerne av valget i 2007 er svake politiske allianser. Både UNE, PP og Gran Alianza Nacional (GANA) er relativt nye og elitistiske partier på høyresiden.

Både utøvende og lovgivende makt har vært preget av ustabilitet og splittelse. Flere av Coloms ministere er blitt byttet ut etter bare halvannet år i regjering. I juni 2008 ble Kongressens president og medlem av Coloms regjeringsparti UNE, Eduardo Meyer, arrestert. Meyer var tiltalt for ulovlig å ha plassert 82,9 millioner quetzales, tilsvarende rundt 70 millioner kroner, fra Kongressens kasse i utenlandske aksjer. Pengene er aldri kommet til rette. I november samme år ble det deretter avslørt at presidentens kontorer var avlyttet. Da avsløringen kom, forsvant presidentens sikkerhetssjef og hans stab på mystisk vis. Avlytterne ble senere funnet og stilt for retten.

Med dette i bakhodet synes det kanskje merkelig at tiempos de solidaridad, tid for solidaritet, er slagordet Coloms sentrumvenstre-regjering nå bruker for hva det er verdt i sitt propagandaprogram. Flere sosiale programmer er opprettet under dette mottoet, og regjeringen etterstreber en sosialdemokratisk profil. Helse, utdanning og bekjempelse av korrupsjon og fattigdom prioriteres spesielt.

Men til tross for at Colom har slått fast at han setter fellesskap fremfor særinteresser og at regjeringen vil bestrebe seg på å ha et ”mayaansikt”, er den guatemalanske staten stadig dominert av økonomiske og militære eliter. Bare en av ministrene i regjeringen, kulturministeren, er maya. Medlemmer av hæren, forretningsfolk og store landeiere opererer i kulissene og bidrar til å opprettholde en systemstruktur der privilegier tilfaller samfunnets rikeste og mektigste kretser. CACIF ønsker for eksempel grunnlovsendringer som begrenser sosial velferdspolitikk. Også utenlandske selskaper har sikret seg sin del av maktens kake. Staten har ved ulike tilfeller grepet inn og forsvart store selskaper når befolkningen har motsatt seg selskapenes virksomhet. Den solidariske politikken til regjeringen viser seg å ha store hull. Særlig kom dette til syne i juni 2008 da mayabefolkningen i kommunen San Juan Sacatepequez krevde medbestemmelse over bruken av kommunens naturressurser i forbindelse med opprettelse av sementproduksjon. Regjeringen svarte med å erklære unntakstilstand og fengslet mer enn 40 aksjonister.

Sikkerhetssituasjonen

Fattigdomsraten i Guatemala har sunket med 5,2 prosent siden Verdensbankens forrige måling i år 2000. Men regjeringen til Colom har likevel ikke lykkes med å bygge en multietnisk, demokratisk og rettssikker stat.

Også regjeringens løfte om bedret sikkerhet har så langt forblitt en visjon. Staten makter ikke å beskytte innbyggernes mest fundamentale rettigheter. I stedet for å bli av med konfliktstrukturene, har man fått en svært alvorlig sikkerhetssituasjon i Guatemala. Fred eksisterer i den forstand at borgerkrigen er avsluttet. Men dette gir et lite utfyllende bilde av de siste årenes tilstand i landet. Guatemala har de siste årene hatt en drapsrate på i overkant av 5000 drap per år, noe som tilsvarer 44 drap per 100 000 innbyggere. Dette er et tall som ligger svært nært opp til antall drepte per år under borgerkrigen. En av årsakene til at drapsraten ikke går ned er at sjansen for å bli rettsforfulgt og straffet er minimal. En annen årsak er flyten av håndvåpen. Guatemalas geografiske plassering, med Mexico som nabo i nord, gjør dessuten at hovedandelen av våpen og narkotika som transporteres fra land lenger sør passerer guatemalansk territorium før det når Mexico.

Per april 2009 fantes det 100 000 guatemalanske private sikkerhetsvakter med så godt som fri tilgang på våpen. Sikkerhetsbransjen vokser, og noe overordnet kontrollorgan eksisterer ikke Hvert år slår et ukjent antall av disse vaktene inn på en kriminell løpebane og bidrar dermed til økning i både organisert kriminalitet og gjengkriminalitet. Kombinasjonen av høy fattigdomsrate og enkel våpentilgang krydret med en voksende narkotikatrafikk, organisert kriminalitet og gjenger, bidrar til at sivilbefolkningen fortsatt lever under ikke-fredelige forhold.

Drapet på Rosenberg

Årets mest skandaløse nyhet eksploderte 11.mai 2009. Dagen før hadde advokaten Rodrigo Rosenberg blitt brutalt drept mens han syklet i et boligområde i sone 14 i Guatemala by. Bare tre dager tidligere hadde Rosenberg lest inn et testamente på videotape etter å ha mottatt påståtte drapstrusler fra Gustave Alejos, en av ministerne til president Colom. Rosenbergs kamerat, Luis Mendizábaloffentliggjorde videoen, hvor regjeringen ble anklaget for drapet.

Rosenberg skal angivelig ha vært redd for å bli drept fordi hans klient, forretningsmannen Khalil Musa, ble drept sammen med sin datter Marjorie Musa bare en måned tidligere. Musa hadde fått snusen i at det pågikk omfattende korrupsjon i Banrural, en delvis offentlig bank som garanterer lån til små bedrifter på landsbygda. Rosenberg hevder i videoen at drapene er utført på ordre fra Colom og hans stab for å hindre offentliggjøring av korrupsjonsanklagene. Colom har på sin side tatt fullstendig avstand fra anklagene. Han hevder seg utsatt for en sammensvergelse som ulike aktører har iscenesatt for å skape politisk krise. Colom vil renvaske seg og har derfor bedt om at FN, USAs ambassade og FBI bistår den guatemalanske statsadvokaten og den internasjonale kommisjonen mot straffrihet i Guatemala (CICIG) i etterforskningen av drapet.

Både Mendizábal og journalisten Mario David García, som bisto med å spille inn videotestamentet, er for øvrig omstridte aktører i Guatemala. Begge er ifølge FN medskyldige i statskuppet mot president Vinicio Cerezo i 1988. Mendizábal som støtter MLN, et politisk høyreparti med militaristisk grunnlag, har det siste tiåret arbeidet som sikkerhetsrådgiver for flere av Guatemalas presidenter. Mendizábal og Colom er dessuten tidligere forretningspartnere, men med svært ulike politiske synspunkter. I kjølvannet av drapet har det blitt holdt en rekke demonstrasjoner både for og mot Colom. Enkelte, blant annen Venezuelas president Hugo Chavez, trekker paralleller til kuppet i Honduras i juni 2009 og hevder at beskyldningene om drap er et forsøk på å få fjernet den guatemalanske presidenten. CICIG har fått en vanskelig sak å håndtere, men så langt har kommisjonen tillit blant folket. Håpet er at de skyldige blir funnet og straffet slik at demokratiet, og ikke straffefriheten, får siste ord isaken.

Litteratur

Ekern, Stener og Bendiksby, Trygve (red.) 2001: Guatemala – demokratisering og          kultureltmangfold, Oslo: Institutt for menneskerettigheter

Fuglestad, Finn 1994: Latin-Amerika og Karibiens historie, Oslo: Cappelen akademisk forlag

Hauge, Wenche 1998: Evaluation Report 11.98 Norwegian Assistance to Countries in    Conflict The Lesson of Experience from Guatemala, Mali, Mozambique,Sudan,     Rwanda and Burundi, Oslo: Utenriksdepartementet i samarbeid med PRIO og CMI

Jonas, Susanne 2000:  Of Centaurs and Doves,Westview Press 2000

Jonas, Susanne 2002:  “Democratization Through Peace: The Difficult Case of Guatemala” I     Journal of Interamerican Studies and World Affairs, Vol. 42, No. 4, Special Issue:     Globalization and Democratization in Guatemala

Kruijt, Dirk 2008: Guerillas, London & New York: Zed Books

Krøvel, Roy, 1999: UD, URNG og freden i Guatemala, Trondheim: hovedoppgave i historie     ved NTNU. 157 sider.

Simon, Jan-Michael 2003: La Comisión para el Eslclarecimiento Histórico Verdad y Justicia      en Guatemala, Universidad Nacional Autónoma de México: Instituto de                          Investigaciones Jurídicas. Tilgjengelig på http://www.unifr.ch/ddp1/derechopenal/articulos/a_20080527_12.pdf (oppsøkt              25.03.2009)

Viscidi, Lisa, 2004: A History of Land in Guatemala: Conflict and Hope for Reform.       Americas Program, Interhemispheric Recource Center. Hentet fra http://americas.irconline.org/pdf/focus/0409guatland.pdf ( oppsøkt 24.11.2008)

Aftenposten 26.09 2009

Aftenposten 29.09.2009

Guatemala Poverty Assesment, World Development Indicators database. Tilgjengelig på http://extsearch.worldbank.org/servlet/SiteSearchServlet?q=Guatemala%20poverty

Den norske ambassadens hjemmesider.  http://noruega.org.gt/Norsk/Land--og--Reiseinformasjon/guatemala/fakta/politikk (oppsøkt 12.10.09)

Norsk Folkehjelp, Kontekstanalyse 2008, tilgjengelig på http://norskfolkehjelp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=7846; (oppsøkt 12.10.2009)

Amnesty International, Guatemala: A Summary of Amnesty International’s Concerns with Regard to the Guatemalan Government’s Implementation of The United Nation Convention Against Torture and Other Cruel, Inhumane and Degrading Treatment or Punishment. Tilgjengelig på http://www.amnesty.org/en/library/asset/AMR34/013/2006/en/dea256ab-d43c-11dd-8743-d305bea2b2c7/amr340132006en.html (oppsøkt 24.09.2009)