• English
  • Castellano
  • Português
  • Nyhetsbrev

Meny

  • Om LAG
  • Lokallag
  • Brigadene
  • Landsider
  • Temasider
  • Kalender

Navigasjon

  • Jamaica
    • Argentina
    • Belize
    • Bolivia
    • Brasil
    • Chile
    • Colombia
    • Costa Rica
    • Cuba
    • Den Dominikanske Republikk
    • Ecuador
    • El Salvador
    • Engelskspråklig Karibia
    • Franskspråklig Karibia
    • Guatemala
    • Guyana
    • Haiti
    • Honduras
    • Jamaica
    • Mexico
    • Nicaragua
    • Panama
    • Paraguay
    • Peru
    • Puerto Rico
    • Surinam
    • Uruguay
    • Venezuela

Underpunkter

  • Landprofil
  • Nyheter

Jamaica

Jamaicas nye statsminister, Bruce Golding, lovte å redusere statsgjelden, arbeidsledigheten og ikke minst kriminaliteten da han ble valgt i 2007. Men resultatene uteblir.

Janne Waagbø og Gyro Anna Holen. Tweet Utskrift

Etter å ha vært opposisjonsparti i 18 år vant Jamaica Labour Party (JLP) valget i 2007. Men til tross for fagre løfter fra Bruce Golding, var Jamaica i 2009 nummer fire på listen over land i verden med høyest statsgjeld, arbeidsledigheten var omtrent like høy og landet toppet fortsatt verdens drapsstatistikk med 1611 mord i 2008.

Jamaicas politikk har siden frigjøringen i 1962 vært dominert av to store partier: Jamaica Labour Party (JLP) og People’s National Party (PNP). Landet ble i det første tiåret som selvstendig stat, styrt av det konservative JLP. PNP, som i begynnelsen var et radikalt sosialistisk parti, kom først til makten i 1972. Partiet gikk etter hvert bort fra sin sosialistiske politikk og har siden 1989 støttet markedsliberalisering fremfor statlig kontroll. Dette åpnet opp for et bedre forhold til USA, som tidligere hadde sanksjonert landet på grunn av PNPs politikk.

Kamp mot kriminalitet

På 1970-tallet knyttet de to partiene seg til gjenger i de største byene, og ga gjengene og nabolagene deres økonomiske fordeler og våpen. Etter hvert dannet det seg territorier med grenser på kryss og tvers basert på politisk tilhørighet. Inndelingen opprettholdes fortsatt, og situasjonen preges av rivalisering mellom territoriene og tilhørende gjenger. Forbindelsen mellom partiene og gjengene er fortsatt å være et problem i dag ifølge parlamentsmedlem Peter Bunting. Disse forbindelsene, som er kjent for mange i Jamaica, problematiserer politiske partiers kjennskap til sikkerhetsstyrkenes operasjoner på jakt etter kriminelle. Når kriminelle får kjennskap til operasjonene som vil bli utført gjennom sine allierte innen de politiske partiene, kan de unngå sikkerhetsstyrkene og slik blir operasjonene mindre effektive.

Jamaica er et sentralt transittland for narkotikasmugling og handel med ulovlige våpen mellom Sør-Amerika, Nord-Amerika og Europa. I tillegg er vinningskriminalitet, pengeutpressing og rivalisering mellom gjenger et stort problem. Gjengkonflikter er hovedgrunnen til at det på Jamaica stadig er en økning i antall personer som blir drept hvert år. Tallet på drap var i 2008 høyere enn noen sinne.

”Operation Kingfish” er et program som ble etablert i 2004 for å få bukt med den høye kriminaliteten på Jamaica. Politiet har de siste årene også fått bedre etterforskningsutstyr, samt bedre opplæring i åstedsgranskning. Mangel på sikring og granskning av åsted fører likevel til lite effektivt politiarbeid, ifølge Amnestys rapport om Jamaica fra 2009.

Seksualisert vold

Seksuell trakassering, voldtekter, gruppevoldtekter og incest er svært utbredt på Jamaica. Ifølge Amnesty Internationals rapport om Jamaica fra 2009 ble 655 kvinner voldtatt fra januar til oktober 2008. I realiteten er tallet trolig mye høyere. Noe av problemet er mangelen på sosial kontroll over denne typen vold. Tidlig seksuell debut er vanlig, og mange bagatelliserer seksuell vold ved å hevde at offeret selv må ta mye av skylden. Voldtekt av kvinner som har et seksuelt forhold, samboerforhold eller er gift med overgriperen regnes av folk som legitimt. Dette er noe av grunnen til at myndighetene til nå i liten grad har klart å stille overgriperne til ansvar. Etter flere års diskusjoner ble endelig en seksuallovbruddslov vedtatt i 2009. Ekteskapelig voldtekt er nå ulovlig og straffene for slike overgrep kraftig skjerpet.

Vold og diskriminering mot homofile er også et stort problem på Jamaica. I 2008 annonserte Jamaicas statsminister at han ikke ville gi plass til en person som er homoseksuell i sin regjering. Til tross for at han internasjonalt fikk mye kritikk for utspillet, har Golding stått ved sine holdninger. I 2009 uttrykte han støtte for at forbudet mot analsex i den jamaicanske lovgivningen skulle opprettholdes. Det rapporteres stadig om vold rettet mot menn som antas å være homofile. Omfanget er imidlertid ukjent, da homofili er tabu og de utsatte frykter at deres seksuelle legning skal bli gjort kjent ved en eventuell anmeldelse.

Menneskehandel

Jamaica er kilde, mellomstasjon og destinasjon for kvinner og barn som er ofre for menneskehandel. Størsteparten av ofrene er fattige jamaicanske kvinner og jenter, og etter hvert også gutter, som blir brakt fra rurale områder til de mer sentrale by- og turistområdene for å bli utnyttet i sexindustrien. Noen har også blitt smuglet til Canada, USA og land i Karibia med samme formål. Myndighetene gjør mye, men ifølge Høykommissæren for flyktninger (UNHCR) er det langt fra nok.

For hver tredje jamaicaner som bor på Jamaica, bor det én med jamaicansk statsborgerskap i utlandet. Befolkningen på Jamaica er i hovedsak etterkommere etter slaver som ble brakt til landet. Både spanjolene og engelskmennene, som hadde makten i landet i hver sine perioder, brakte afrikanske slaver til plantasjene sine på øya. Da dette ikke var nok, importerte britene kontraktsarbeidere fra India og Kina. Arawak-indianerne som bodde på Jamaica da spanjolene kom i 1494, ble raskt utryddet på grunn av behandlingen de fikk av koloniherrene og av de europeiske sykdommene som de ikke hadde immunforsvar mot. Hele befolkningen på Jamaica er i dag etterkommere av migranter.

Ifølge muntlige fortellertradisjoner sies den første emigrasjonsbølgen fra Jamaica på 1800-tallet å ha gått til Mellom-Amerika. I den senere tid har flesteparten av emigrantene dratt til USA, Storbritannia og Canada. Gjennom medlemskap i Caribbean Community and Common Market (CARICOM) fortsetter folkeutvandringen, først og fremst på jakt etter arbeid i de andre medlemslandene. CARICOM jobber for et tettere politisk og økonomisk samarbeid mellom medlemslandene, blant annet for å gjøre det lettere for arbeidere å forflytte seg og arbeide fritt i de andre medlemslandene. Bahamas, Cayman Islands, Cuba og De nederlandske antiller er blant de ti landene som flest jamaicanere emigrerer til.

Gjeldstynget økonomi

At så mange jamaicanere jobber i utlandet får positive økonomiske ringvirkninger på Jamaica. Overføring av penger fra utenlandske arbeidere til hjemlandet er den største kilden til utenlandsk valuta. Verdensbanken rapporterer at Jamaica er ett av de landene i Latin-Amerika hvor flest husholdninger mottar slike overføringer. Inntektene fra pengeoverføringer fra jamaicanere i utlandet er omtrent like stor som Jamaicas eksportinntekter til sammen.

Den internasjonale økonomiske krisen førte imidlertid til en nedgang i pengeoverføringene på 17 prosent i første halvdel av 2009, sammenlignet med første halvdel året før. 

Til tross for gode økonomiske prognoser for årene fremover, har det vært liten endring når det gjelder landets statsgjeld etter at JLP og Golding vant valget i 2007. Statsgjelden har så vidt minsket fra 135 prosent av landes BNP i 2007 til 132 prosent i 2009. Med dette tallet er Jamaica, ifølge CIA World Factbook, nummer fire på listen over land i verden med høyest gjeld per innbygger.  Dette tyder på at JLP fortsatt må streve med mange av de samme utfordringene som Jamaica har strevd med i flere år.

Kilder - Jamaica:

Amnesty International Report 2008, Jamaica.

Amnesty International Report 2009, Jamaica

UNHCR: Trafficking in Persons Report 2009 – Jamaica

UNHCR: Trafficking in Persons Report 2008 – Jamaica

Verdensbanken: Outlook for Remittance Flows 2009-2011: Remittances expected to fall by 7-10 percent in 2009

Verdensbanken: Migration and Remittances Factbook

http://www.jamaica-gleaner.com/

http://www.jis.gov.jm/

Janne Waagbø og Gyro Anna Holen.

Tweet 
 
LAG Norge
Fredensborgveien 6, 0177 Oslo, Norge
work Tlf: +47 22 98 93 22
E-post info@latin-amerikagruppene.no

Redaktør: Heidi Lundeberg • Design © Ingrid Apollon • Webpublisering fra Noop • Toppfoto Maria Gossé • Støttet av Norad og Fredskorpset