Mexico

De forente meksikanske stater – Mexico – er med sine to millioner kvadratkilometer og over hundre millioner innbyggere rangert som det ellevte mest befolkede landet i verden og den trettende største økonomien. Landet er storeksportør av olje og gass og en av USAs viktigste handelspartnere. I tillegg er Mexico et sammensatt land preget av motsetninger. Ifølge Verdensbanken lever 42,6 prosent av befolkningen i fattigdom, urbefolkningen føler seg sterkt diskriminert og landets Gini-koeffisient var i 2007 48,1 et tydelig tegn på skjev inntektsfordeling, ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP).

Mexico regnes i tillegg som et av de viktigste transittlandene for narkotika til USA og Europa, og har i årevis vært involvert i en blodig intern narkotikakrig. 

Samtidig er Mexico et fargerikt land med særpreget mat, musikk, dans og folkekunst som gjenspeiler landets blanding av urfolk og mestiser. Festivaler og feiringer er en del av meksikaneres hverdagsliv, og gjerne relatert til katolsk tro, som deles av 88 prosent av befolkningen. September er el mes de la patria – fedrelandets måned – da starten på den ti år lange uavhengighetskampen fra Spania startet i 1810. Som for nesten 200 år siden, markeres denne feiringen 15. september med ”el grito de dolores”, ”skriket”, som utføres av den meksikanske presidenten ved midnatt til begeistring fra tusenvis av fremmøtte.

Mot uavhengighet

Før spanjolene, ledet av Hernán Cortés, kom til det amerikanske kontinentet i 1519 var Mexico, og resten av Mesoamerika, dominert av indianske kulturer som blant annet maya-, azteker- og toltekerkulturene. Disse urfolkene ble nesten utryddet av spanjolene gjennom massakrer, hardt slavearbeid og ukjente sykdommer. Det antas at folketallet i Mesoamerika ved århundreskiftet ble kraftig redusert og i dag regnes om lag 7 prosent av den meksikanske befolkningen for urfolk, ifølge det nasjonale statistikkbyrået, en befolkning som i stor grad er konsentrert i det sørlige Mexico og spesielt de fattige statene Oaxaca og Chiapas.

16. september 1810 manet presten Miguel Hidalgo sitt folk til krig mot spanjolene, en uavhengighetskamp som endte med spansk evakuering elleve år senere. Men til tross for sin status som selvstendig stat i 1821, har Mexico en turbulent historie. Den autoritære generalen Antonio López de Santa Anna dominerte meksikansk politikk i 30 år, i 1836 krevde Texas sin uavhengighet og i 1845 ble den uavhengige republikken annektert av USA. Krigen mellom Mexico og USA i 1846-47 endte med at meksikansk territorium ble halvert.

Fra 1876 til 1911 var Mexico styrt av diktatoren Porfirio Diaz. Dette var en periode med politisk stabilitet og økonomisk vekst, men til prisen av økende fattigdom og store sosiale forskjeller – selve bakteppet for den meksikanske revolusjonen som ble utløst i 1911. Over én million mennesker mistet livet. Grunnloven fra 1917 regnes fortsatt som en av grunnpilarene i meksikansk politikk. Med den ble det igangsatt en omfattende jordreform, naturressurser ble nasjonalisert og kirken mistet mye av sin makt.

I 1929 ble Partido Nacional Revolucionario (PNR) stiftet, partiet som senere ble Partido Revolucionario Institucional (PRI). Dette partiet styrte Mexico sammenhengende i 71 år frem til år 2000, da Vicente Fox Quesada og det konservative Partido Acción Nacional (PAN) vant valget. Men den store endringen har latt vente på seg, og partiet har de siste årene mistet mye støtte. I 2009 ble PAN spesielt kritisert for håndteringen av finanskrisen og svineinfluensaen, samt den økende volden. På en annen side, har det venstreorienterte Partido de la Revolución Democrática (PRD), som utgjorde det andre store opposisjonspartiet i valget 2006, mistet mye politisk makt på grunn av indre konflikter i partiet. Med dette bakteppet kan det se ut som PRI er på vei tilbake til makten i Mexico. Noe som underbygger dette er den politiske fordelingen i kongressen i 2010 hvor; PRI utgjør 36,89 prosent, PAN 27,98 prosent og PRD 12,20 prosent. Under valget i seks stater i 2009 vant PRI i fem av dem, mens PAN vant i én stat.

Kampen mot narkotika

Narkotikahandel og organisert kriminalitet er ikke ett nytt fenomen i Mexico, det er heller ikke den brutale narkotikarelaterte volden. Men siden 1980 tallet har volden eksalert enormt, spesielt i byen Juarez og andre grensebyer. Likvideringer på åpen gate, halshugging og partering av lik er blant varemerkene for denne volden. De mektige narkotikakartellene har spredd sine aktiviteter og det er ikke uvanlig at sentrale figurer i de meksikanske myndighetene og politiet har involvert seg med kartellene.

Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) fastslår i rapporten ”Narkotikaens globale kår” fra 2009, at de meksikanske og colombianske kartellene omsetter for mellom 130 og 280 milliarder kroner i året. Det betyr at de globale inntektene fra narkotikahandelen tilsvarer verdiene i verdens petroleumsindustri. I 2008 ble den øverste sjefen for kampen mot narkotika fra 2006 til 2008 pågrepet, mistenkt for å ha mottatt nesten en halv million kroner i månedlige bestikkelser.

Da den sittende presidenten, Felipe Calderon, kom til makten i 2006 var han fast bestemt på å ta opp kampen mot organisert kriminalitet og narkotikakartellene. Dette har generert en enorm økning i statsbudsjettet for bekjempelsen av organisert kriminalitet. I mars 2008 lanserte Felipe Calderón kampanjen ”Operativo Conjunto Chihuahua”, hvor mer enn 3 000 soldater og hundrevis av politifolk ble sendt til staten Chihuahua. Til tross for opptrappingen fortsetter vold og kriminalitet å prege Mexico. De anslagsvise dødstallene varierer sterkt, og øker så å si daglig. NUPI anslår at rundt 5 000 mennesker ble drept i narkorelatert vold i Mexico i 2008.

Meksikanske myndigheter har ofte påpekt at de må ta en urimelig stor del av byrden i kampen mot narkotika og har lenge etterlyst at USA – det største markedet for narkotika som passerer gjennom Mexico – tar sin del av ansvaret. I april 2009 besøkte president Barack Obama Latin-Amerika, og innrømmet i et møte med president Calderón at USA må redusere etterspørselen etter narkotika og hindre flyten av amerikanske våpen til Mexico, ifølge avisen El Universal.

Grensen

Grenseregionen, som omfatter seks meksikanske stater og fire nordamerikanske langs den nesten 3 200 kilometer lange grensen, er preget av ekstrem befolkningsvekst. I 2006 var regionens totale befolkning om lag 12 millioner mennesker. Ciudad Juarez, i staten Chihuahua, og El Paso i Texas representerer de største grensebosettingene i det amerikanske kontinentet.

I håp om et bedre liv, prøver flere hundre meksikanere hver dag å krysse den nordlige grensen, og ifølge en rapport publisert av Pew Hispanic Center i 2009, var det i 2008 12,7 millioner meksikanske innvandrere i USA. Dette tallet er 17 ganger så høyt som i 1970 og meksikanere utgjør 32 prosent av innvandrerbefolkningen i USA. De fleste meksikanere som reiser til USA ønsker å skape et bedre liv for seg og sine. Til tross for diskriminering og minimumslønn, tjener de fleste mer i USA enn de ville gjort i hjemlandet. Mens minimumslønnen i Mexico i 2006 var på 2,79 US dollar i timen, var den i USA på 16,75 dollar. Derfor er også pengene som blir sendt hjem fra meksikanere som jobber i USA viktig for den meksikanske økonomien. Ifølge UNDP utgjorde de såkalte remesaene i overkant av 27 milliarder US dollar i 2007, noe som tilsvarer om lag 3 prosent av Mexicos brutto nasjonalprodukt (BNP). 98 prosent av disse inntektene kom fra USA.

Den amerikanske innvandringspolitikken er blitt betydelig strammet inn de siste tiårene.  Blant annet ble ”Operation Gatekeeper” satt i verk i 1994 for å manøvrere illegale immigranter bort fra de kjente smuglerrutene. Dette har igjen ført til en enorm økning i antall grensepatruljer, som i 2002 utgjorde mer enn 10 000. I oktober 2006 vedtok det amerikanske senatet og daværende president George W. Bush loven som ga klarsignal for bygging av en 1 126 kilometer lang mur mellom USA og Mexico. I 2008 var 800 kilometer av den fem meter høye muren ferdigstilt. Flere amerikanske stater har dessuten innført lover som gjør det mulig å nekte illegale innvandrere, og til en viss grad legale, medisinsk hjelp og andre velferdsgoder. Til tross for disse anstrengelsene har virkningen vært begrenset. Amerikanske myndigheter blir sterkt kritisert for å bidra til økt bruk av menneskesmuglere og antall dødsfall ved å gjøre det farligere å krysse grensen. 

Vold mot kvinner

Vold i hjemmet er den vanligste formen for kjønnsbasert vold og rammer kvinner i alle land og alle samfunnslag. Ifølge tall fra FN blir så mange som en av tre kvinner utsatt for fysisk vold fra en intim partner i løpet av livet.

I en rapport om familievold fra Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) anslås det at mellom 10 og 35 prosent av den kvinnelige befolkningen i Latin-Amerika har opplevd fysisk vold i et forhold, mens tallet for psykisk vold utgjør mellom 30 og 50 prosent. I Mexico regner Verdens helseorganisasjon (WHO) at om lag 50 prosent av dem som blir utsatt for fysisk vold også er utsatt for seksuelt misbruk. Dessverre er det fortsatt slik at de fleste tilfeller av kjønnsbasert vold ikke blir anmeldt og enda færre tilfeller ender med domfellelse. Et av de mest dokumenterte tilfellene av kjønnsbasert vold i Mexico er de mer enn 400 drepte kvinnene i Juárez.

Den 12. mai 1993 ble en uidentifisert, ung kvinne funnet drept i utkanten av Juárez, kroppen viser tegn til ekstrem tortur og vold. Mellom mai og september samme år blir likene av ti kvinner funnet i Juárez, alle har samme type skader. Siden 1993 har Juárez opplevd en serie lignende drap på unge kvinner og tenåringsjenter. Ingen vet nøyaktig hvor mange det er snakk om, men ifølge Amnesty International dreier det seg om mer enn 400 unge kvinner så langt. Meksikanske myndigheter registrerte 326 tilfeller i samme tidsperiode, mens lokale myndigheter rapporterer om 263 tilfeller. Amnesty International mener at 70 prosent av ofrene var jenter og kvinner i alderen 11 til 22 år fra fattige kår, studenter eller ansatte i maquiladora-sektoren – fabrikkanleggene etablert av internasjonale selskaper i grenseregionen.

Et antall unge kvinner er fortsatt savnet. Mens myndighetene mener det dreier seg om rundt 70 saker, sier Amnesty International, og andre menneskerettighetsorganisasjoner, at tallet var nesten 400 i 2003.

Den økonomiske situasjonen

Mexico er regnet som den nest største økonomien i Latin-Amerika etter Brasil. Den er i høy grad avhengig av oljeinntekter, handel med USA og remesas. Nedgangen i de internasjonale oljeprisene og finanskrisen på slutten av 2000-tallet hadde derfor sterk innvirkning på den meksikanske økonomien, som Verdensbanken ventet å vokse med 1-1,5 prosent i 2009. 

Mexicos avhengighet av naboen i nord er også blitt tydeligere under den verdensomfattende finanskrisen. USA er Mexicos viktigste handelspartner og 80 prosent av Mexicos eksport går til USA. En økonomisk integrering som ble ytterligere forsterket med den nordamerikanske frihandelsavtalen NAFTA, som trådte i kraft i 1994. Men forventningene til avtalen er ennå ikke innfridd. Sterke kritiske røster mener avtalen bare dreier seg om økonomiske spørsmål og utelukker enhver form for politisk og sosial koordinering mellom de tre medlemslandene, USA, Mexico og Canada.  

I tillegg til finanskrisen, brøt den etter hvert verdensomspennende svineinfluensaepidemien ut i april 2009. Selv om den økonomiske effekten av A H1N1-viruset ved utgangen av 2009 ikke var fullstendig kartlagt, var de menneskelige og økonomiske konsekvensene svært alvorlige for den allerede hardt rammede økonomien. I flere uker ble all offentlig aktivitet stoppet i Mexico by; skoler, kinoer, restauranter og andre offentlige samlingssteder ble stengt og flere forretninger gikk konkurs. Turismen ble også hardt rammet, en sektor som regnes som den tredje viktigste inntektskilden etter olje og remesas, ifølge Verdensbanken.

Norge trapper opp

Forholdet mellom Mexico og Norge har tradisjonelt sett vært begrenset, men de siste årene har det vært økende interesse fra begge sider for å forbedre forholdet. Som to oljenasjoner har det vært spesiell oppmerksomhet om energisektoren. Mexico er et land med store oljeressurser, men mangler utvinningsteknologi og det er spesielt med tanke på dette at Mexico har vist stor interesse for et tettere samarbeid med Norge. Mexico-golfen er dessuten attraktiv for norske selskaper og stadig flere søker dette markedet.

I 2000 inngikk Mexico en handelsavtale med EFTA-landene. Det har ført til en økning i handelen mellom Norge og Mexico, men avtalen har i større sammenheng hatt liten betydning. I 2008 utgjorde norsk import fra Mexico 141 millioner US dollar, mens norsk eksport til Mexico utgjorde 274 millioner US dollar i samme periode. Våre største eksportgrupper til Mexico er olje, gass, tørrfisk og papir, mens vi importerer blant annet biler, datautstyr, kaffe og øl.

Fremtiden

Finanskrisen har rammet Mexico hardt, arbeidsledigheten stiger, illegale meksikanske innvandrere vender hjem fra USA og de som er igjen sender mindre penger enn før. Samtidig er det politiske bildet i ferd med å endre seg. Den sittende presidenten og hans parti er blitt satt under lupen de siste årene med tanke på narkotikarelatert vold, sosial misnøye, korrupsjon, økonomiske svingninger og utbrudd av svineinfluensa. Det konservative partiet Partido Revolucionario Institucional PRI er igjen regnet som det sterkeste partiet, mens venstresiden er svekket. Neste valg holdes først i 2012, men slik det ser ut nå vil kampen stå mellom de største partiene fra høyresiden, PAN og PRI.