Paraguay

Da den tidligere biskopen Fernando Lugo ble tatt i ed som president i 2008 var det en milepæl i landets historie på mer enn én måte. Det er første gang et regjerende parti overlater embetet til en demokratisk valgt opposisjon, det er første gang en kvinne er presidentkandidat og det er også første gang en kandidat fra venstresiden blir regjeringsleder gjennom frie valg.

Ny politisk kurs

Etter at diktator gjennom 35 år, Alfredo Stroessner ble styrtet i 1989 og frie valg ble gjennomført i 1993, fortsatte altså diktatorens parti å styre frem til 2008. Over seksti år med det høyreorienterte Partido Colorado (PC) var nok for folket og frigjøringsteologen Lugo ble innsatt den 15. august 2008. Valget hadde en deltagelse på 65 prosent, og PC fikk 30,6 prosent av stemmene, ifølge avisen ABC Color. Foregående president Nicanor Duarte Frutos hadde gjort et forsøk på å endre grunnloven for å kunne stille til valg to perioder på rad, men fikk ikke dette gjennom i nasjonalforsamlingen. 

Den partiuavhengige Lugo vant valget med en løs koalisjon av sosiale organisasjoner og liberale småparti, Alianza Patriótica para el Cambio (APC) - Den patriotiske alliansen for forandring. Koalisjonen har ikke flertall i parlamentet og presidenten har dermed vanskeligheter med å gjennomføre politikken han ble valgt på. Dessuten kjører det borgerlige flertallet stadig svertekampanjer mot den tidligere biskopen.  

Flere saker har blitt brukt mot den paraguayanske presidenten: Under valgkampen beskyldte avtroppende president Duarte Lugo for å stå nær Venezuelas president Hugo Chavez, og for å ha vært finansiert av «terrorister» fra partiet Patria Libre. ABC Color hevdet på sin side at Lugos valgkamp var finansiert av Chavez. Etter Lugos innsettelse har tre kvinner stått frem og hevdet at han er far til deres barn. Presidenten har vedgått farskapet i det første tilfellet. I tillegg har kidnappingen av kvegoppdretter Fidel Zavala i oktober 2009 gitt næring til spekulasjoner om presidentens kontakt med voldelige venstreorienterte grupperinger. Det har ved minst ett tilfelle versert rykter om statskupp mot den sittende regjeringen. 

Kidnappingen av Zavala har fått stor medieomtale. Den skal være utført av en gruppe som kaller seg det paraguayanske folkets hær – Ejército del Pueblo Paraguayo (EPP). EPP har fått stor oppmerksomhet i en befolkning som tar avstand fra den økende voldsbruken. Men gruppen har også fått offentlig «hyllest», en melodi som sprer seg som ild i tørt gress, der det heter at «de rike, yankeene og landeiere skal få smake geriljaens kamp». Språkføringen i sangen legger ikke skjul på at det er paraguayanere som tar på seg en venezuelansk aksent.  

En liste der personer blir navngitt som aktuelle kidnappingsofre er lekket til mediene og debatten foregår for åpne dører hvordan det offentlige skal ta vare på befolkningens sikkerhet. 

Partido Liberal, det største partiet i Lugos koalisjon, fører samtidig en politikk med sikte på å vinne majoritet ved neste valg. Lugo har altså ikke et enkeltparti i ryggen, men han har sin støtte blant landarbeidere, kirkelige organisasjoner og fagbevegelsen CUT med sine 240 000 medlemmer, skriver journalist Sissel Rasmussen. Hun besøkte landet i 2009.

En forsiktig endringsprosess

Den foregående regjeringen ble møtt med beskyldninger om at den ikke var i stand til å ivareta selv de mest grunnleggende rettigheter for befolkningen. Direkte konsekvenser av skjev fordeling er økt fattigdom, høyere arbeidsledighet og fordrivelse av jordløse bønder. 

Det siste året har imidlertid noe endret seg. Regjeringen har etablert et råd for landbruksreformer, Lugo stoppet den utbredte privatiseringen i løpet av sine første hundre dager i embetet og tiltak for offentlig helse er iverksatt.  

Regjeringen har gått til kamp mot korrupsjonen som gjennomsyrer alle nivåer i den paraguayanske administrasjonen. Utbredelsen av korrupsjonen illustreres i et argument fra opposisjonen «Ingen har rene hender, hvem skal da bli igjen?» Flere korrupsjonssaker har nådd offentlighetens lys. I 2007 ble nasjonen rystet da høyesterett avgjorde å oppheve dommen mot tidligere president Juan Carlos Wasmosy. I 2002 ble han dømt til fire års fengsel for grovt underslag mot staten Paraguay, medvirkning til underslag og besittelse av hemmelige bankkontoer i Sveits. Dessuten fritok avgjørelsen også tidligere medlemmer av Wasmosys regjering.   

Kapitaleiere og næringsliv betaler lite til fellesskapet og Lugo arbeider med å etablere ny lovgivning på området. Den nye skatteloven møter stor motbør. Samtidig har økonomien gått feil vei de siste årene. Høy inflasjon og en minstelønn som har stått stille i mange år gir meget lav kjøpekraft hos forbrukerne.

Vannkraftverk og energispørsmål

Paraguay er energiprodusent gjennom de to kraftverkene Itaipú og Yacyretá. En viktig sak i valgkampen var Lugos løfter om å endre Brasils omstridte energiavtale fra det paraguayansk-brasilianske vannkraftverket Itaipú. Brasils fordelaktig avtale fra 1973 har plaget paraguayanere med sterk tilknytning til kraftverket. Hele 40 000 arbeidere var med i utbyggingen av verdens største vannkraftverk som sto ferdig i 1984, skriver kraftverket på sine nettsider, Itaipú Binacional.

Brasil har gjentatte ganger vært negativ til reforhandling av avtalen som var ment å vare frem til 2023. Imidlertid har Lugo og den brasilianske presidenten Luiz Inácio Lula da Silva endelig kommet frem til nye betingelser der Brasil betaler en mer rettferdig pris, samt at Paraguay nå kan gå inn i det brasilianske privatmarkedet. Ved utgangen av 2009 foreligger den nye avtalen til godkjennelse i den brasilianske nasjonalforsamlingen. 

Itaipú står for 95 prosent av energitilførselen i Paraguay og for 24 prosent av energikonsumet i Brasil. Kraftverket satt igjen verdensrekord i energiproduksjon i 2008 da 94 684,781 MWh (megawattimer) elektrisitet ble produsert, ifølge Itaipú Binacional.

Paraguay har mange av de samme utfordringene som andre utviklingsland har. Inflasjon, høy arbeidsledighet og få eksportvarer gjør det vanskelig å komme ut av gjeldssituasjonen. Flere av utfordringene er klimaavhengige: stadig flom og tørke ødelegger store avlinger. Dessuten varierer landets begrensede eksport sterkt med prisene på verdensmarkedet.  

Før 1970 var landet et av de fattigste og minst utviklede på kontinentet. I 1978 vokste BNP med 10, 8 prosent, ifølge Itaipús nettsider. Og på 1980 og -90-tallet gikk økonomien i Paraguay bedre enn i flere av nabolandene. Det skjedde en betydelig forbedring av nasjonal produksjon, reallønn gikk opp, eksport overgikk import, og i 1990 ble utenlandsgjelden redusert med 19 prosent. Mye av denne fremgangen kan tilskrives utbygging av Itaipú som igjen ledet til en enorm aktivitet i anleggsindustrien. Samtidig med en rask utvidelse av jordbrukssektoren for eksportvarer, ga dette økonomien et løft.

Positive økonomiske prognoser

Paraguay fører en markedsøkonomi som preges av en stor uformell sektor.  I tillegg til tusenvis av mikrobedrifter og uregistrerte gateselgere i urbane områder, videreeksporteres også legale og illegale importerte konsumvarer til nabolandene utenfor den formelle økonomien. Arbeidsledigheten i landet var i 2009 på 7,9 prosent i følge CIA – World Factbook.

 I mai 2009 godkjente Verdensbanken et program for Paraguay på 500 millioner USD over fem år som skal støtte økonomiske og sosial mål. Hovedfokuset skal være fattigdomsbekjempelse og tiltak for å balansere nasjonaløkonomien. Samtidig ble et lån på 100 millioner USD godkjent til hastetiltak som regjeringens skattepolitikk og reformer innen offentlig sektor. 

Mellom 2004 og 2008 vokste BNP med 4,8 prosent i snitt, mens det er forventet en nedgang i BNP for 2009 på 3,8 prosent på grunn av finanskrisen. I samme tidsrom sank utenlandsgjelden med 16 prosent, ifølge regjeringens egne nettsider.

I november 2009 ga Lugo optimistiske utsikter for landets økonomi i en av sine ukentlige taler til folket. Han understreket blant annet at prisen på konsumvarer holder seg stabil. Han viser til fra sentralbanken som viser at konsumprisindeksen steg med kun én prosent fra januar til september i 2009. 

Landet forbereder seg nå for å ta imot turiststrømmen som er ventet til området i forbindelse med to store idrettsarrangement som legges til nabolandet Brasil: VM i fotball i 2014 og OL i 2016.

Den paraguayanske folk

Etter endring i grunnloven i 1992 er spansk og guaraní likestilte språk i Paraguay. Det gjorde guaraní til det første urbefolkningsspråket som ble gitt offisiell status i et amerikansk land. Nitti prosent av landets befolkning på 6,7 millioner mennesker behersker guaraní. 

I august 2008 fikk høvding for Aché-stammen, Margarita Mbywangi, i oppdrag å ta seg av urbefolkningspolitikken som minister for Instituto Paraguayo del Indígena (INDI). Hennes tid i ministerposten ble imidlertid kort i denne omgang. Da departement ble slått sammen ble hun skviset ut av en opposisjon som synes å mene at urfolkspørsmål er ressurssløsing. Men også i hennes egne rekker var det misnøye med henne som leder: 

- Det er en kvinne: hun kan ikke lede oss, sa Nestor Flores fra Guarayo-stammen til avisen La Nación, den dagen hun ble leder for INDI. 

Mbywangi måtte også tåle beskyldninger for å favorisere sin egen stamme fremfor de 16 andre urfolksgrupperingene som finnes i Paraguay. Det har dessverre skjedd lite som kan bedre situasjonen for den fattige urbefolkningen.  

92 prosent av befolkningen er registrerte katolikker, men religionsfrihet er fastsatt i Grunnloven. President Lugo har ved flere anledninger talt for toleranse og religionsrespekt og var tidlig på offentlig besøk på byggeplassen der landets første muslimske moské er under oppbygging.

Skjørt demokrati

Demokratiet som ble gjeninnført etter hærsjef Alfredo Stroessners diktatur er skjørt. Ledelsen ble utsatt for forsøk på statskupp i 1996, og i 1999 ble visepresidenten skutt og drept.  

I november 2009 avskjediget president Lugo den militære ledelsen. Administrasjonen benekter offentlig at det skal foreligge kuppmistanker og sier at omrokkeringen er en rutinepreget operasjon innenfor lovlige juridiske rammer. Forsvarsjef Cíbar Benítez som skulle pensjoneres i desember var én av fire som måtte gå. Han ble erstattet av general Juan Óscar Velázquez som regnes som lojal mot regjeringen. Velázquez kommer fra den fattige provinsen San Pedro der Lugo tjente som biskop i ti år. 

Samtidig kommer det tydelige tegn fra opposisjonen om at de ønsker å fjerne presidenten fra sin post ved å samle et to-tredjedelsflertall i kongressen og slik reise et mistillitsforslag. Flere frykter også at Paraguay kan følge i Honduras’ spor.