• English
  • Castellano
  • Português
  • Nyhetsbrev
  • RSS

Meny

  • Om LAG
  • Lokallag
  • Brigadene
  • Landsider
  • Temasider
  • Kalender

Navigasjon

  • Puerto Rico
    • Argentina
    • Belize
    • Bolivia
    • Brasil
    • Chile
    • Colombia
    • Costa Rica
    • Cuba
    • Den Dominikanske Republikk
    • Ecuador
    • El Salvador
    • Engelskspråklig Karibia
    • Franskspråklig Karibia
    • Guatemala
    • Guyana
    • Haiti
    • Honduras
    • Jamaica
    • Mexico
    • Nicaragua
    • Panama
    • Paraguay
    • Peru
    • Puerto Rico
    • Surinam
    • Uruguay
    • Venezuela

Underpunkter

  • Landprofil
  • Nyheter

Puerto Rico

Skal Puerto Rico fortsette å være underlagt USA, bli unionens 51. delstat eller for første gang oppnå selvstendighet? Landets status fortsetter å være det viktigste politiske spørsmålet på øya.

Latin-Amerikaboken 2010 - Kjersti Nordskog Tweet Utskrift

Gjennom tre demokratiske valg har den puertoricanske befolkningen sagt ”nei takk” til løsrivelse fra USA. Puerto Rico er et selvstyrt område i samvelde med USA, og har vært amerikansk territorium siden 1898.  Landet tilhører USA, men er ikke en delstat. Puerto Ricos innbyggere er USA-amerikanske statsborgere, med USA-amerikansk pass, men får ikke stemme ved presidentvalg. Puertoricanerne velger i lokale valg sine egne representanter til det puertoricanske senatet. I tillegg velger de egen guvernør, og hvem som skal være befolkningens representant i Washington DC. Denne representanten har talerett i Senatet, men ikke stemmerett.

Politisk bakgrunn

Puertoricanernes posisjon som USA-amerikanske statsborgere har ført til utstrakt migrasjon mellom øya og USAs fastland.  I dag bor det like mange puertoricanere på øya, som det gjør på fastlandet, og nære familiebånd strekker seg dermed over lange avstander. ”Alle” har en fetter eller kusine i New York, eller en av de andre storbyene på fastlandet. Migrasjonen er særlig kjennetegnet av puertoricanernes utstrakte returmigrasjon. De juridiske forholdene mellom Puerto Rico og USA gjør det forholdsvis lett å flytte tilbake til øya.  Den puertoricanske befolkningen på fastlandet er i dag like stor som på øya, og nuyoricans – puertoricanere bosatt i og omkring New York – får stadig mer innflytelse i USA-amerikansk samfunnsliv. Et tydelig eksempel på dette var president Obamas utvelgelse av puertoricanskættede Sonia Sotomayor som føderal dommer sommeren 2009.

Puerto Rico har nytt godt av politisk stabilitet, og har ingen blodige statskupp eller voldelige revolusjoner å se tilbake på. På dette punktet skiller de seg fra mange andre latinamerikanske land. Dette har gjort øya til et yndet sted for lokalisering av USA-amerikansk industri, sammen med gunstige skatteordninger og tollfri adgang til markedet på fastlandet i USA. Produksjon av farmasøytiske artikler og elektronikkproduksjon kan nevnes som særlige viktige industrier. I landbruket er den tradisjonelle sukkerrørsindustrien i dag erstattet av melk- og husdyrproduksjon.

Ustabil og avhengig økonomi

Industri og turisme utgjør i dag hovedtyngden av sysselsettingen i Puerto Rico. Den såkalte Law of Cabotage, som forbyr Puerto Rico å handle med andre enn USA gjør det vanskelig å delta i den globale handelen, eller i flernasjonale handelsavtaler, på samme måte som andre land. Puerto Ricos økonomi preges i stor grad av økonomiske overføringer fra USA, og i 2008 var overføringene på 13,5 milliarder US dollar, i følge”2010 Statistical Abstract” fra US Census Bureau. Denne summen har økt fra om lag 5 milliarder dollar i 1990. Økonomien er ustabil, og i 2006 ble hel øyas offentlige sektor rystet da økonomien kollapset etter at guvernør Aníbal Acevedo Vilá kunngjorde at staten ikke hadde penger nok til å utbetale lønn til offentlig ansatte. I en to ukers periode ble 1500 offentlige skoler ble holdt stengt, og nesten 100 000 offentlig ansatte ikke fikk utbetalt lønn. Ved å ta opp et ekstra lån fra USA, samt å innføre moms – en avgift Puerto Rico aldri har hatt tidligere, fikk krisen sin løsning to uker senere.

Brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger i 2009 var 17 100 dollar. Dette plasserer Puerto Rico på en 71 plass i verden. Resten av USA ligger på ellevte plass med sine 46 400 dollar. Likevel er Puerto Ricos BNP høyere enn i de fleste andre latinamerikansk land, ifølge CIA World Fact Book. Samtidig har statsgjelden har også fortsatt å øke, per 30. juni 2008 var Puerto Ricos utestående gjeld på 52,9 milliarder dollar, ifølge den puertoricanske sentralbanken.

Nye takter

Partiet Puertorriqueños por Puerto Rico (Puertoricanere for Puerto Rico) ble i 2004 dannet som en reaksjon på den enorme statusfokuseringen i politikken. Partiet ønsker å fremme det de kaller ”ny puertoricanisme” – man bør slutte å bruke tid og energi på å krangle om politisk status – og heller jobbe sammen mot felles mål. Målet er å forbedre øyas økonomi og kollektivtilbud, samt kjempe for miljøet og mot korrupsjon. Med øyas velkjente coquí-frosk som logo forsøker partiet å tenne en ny gnist i det puertoricanske folket, og få hele befolkningen til å dra lasset sammen. De mener det evige statusspørsmålet trekker oppmerksomheten bort fra viktigere utfordringer. Partiet fikk rundt 4 prosent av stemmene under valget i 2008, og sa seg godt fornøyd med resultatet. Ifølge partiets nettside satses det nå frem mot valget i 2012.

I forkant av valget i 2008 ble sittende guvernør Aníbal Acevedo Vilá beskyld for hele 21 tilfeller av korrupsjon. Til tross for anklagene ble han sittende ut perioden, og stilte også til gjenvalg for det samveldevennlige partiet. Han ble riktignok ikke gjenvalgt – seieren gikk i stedet til det anneksjonsvennlige partiets kandidat Luis Fortuño. Etter valget måtte FBI frafalle 15 av anklagene og i begynnelsen av 2009 ble Acevedo Vilá frikjent for de ni gjenværende anklagene.

Den nye underklassen

Dominikanere kan regnes å være den nye underklassen i Puerto Rico. De har kommet over det smale Mona-stredet som skiller de to naboøyene, og anser øya for å være muligheten til å få en liten del av den amerikanske drømmen, en jobb og bedre lønn enn i hjemlandet. Nærheten til hjemlandet, store likheter i språk og kultur samt et stort behov for ufaglært arbeidskraft gjør Puerto Rico attraktivt sammenliknet med fastlands-USA. Dominikanerne, mange av dem som illegale innvandrere, tar de dårlig betalte jobber innen handel- eller byggebransjen. Kvinnene får ofte jobb som hushjelper. Mange av dem har ikke penger nok til egen bil, hvilket på Puerto Rico som i resten av USA er sett på som det ypperste frihetssymbolet. De må i stedet benytte seg av det ganske dårlig fungerende tilbudet for kollektivtransport, hvilket ytterligere marginaliserer og skiller dem fra resten av det puertoricanske samfunnet.  

Norges, og alle andre lands forhold til Puerto Rico reguleres av USA. Puerto Rico har ingen egen utenrikspolitikk, og får gjennom Law of Cabotage heller ikke handle med noen andre land enn USA. Derfor er det naturlig nok USA-amerikanske firmaer og bedrifter som dominerer på øya.

Latin-Amerikaboken 2010 - Kjersti Nordskog
Kjersti Nordskog er samfunnsgeograf med spesialisering i politisk geografi. Hun skrev masteroppgave om statusdebatten på Puerto Rico.
http://www.latin-amerikagruppene.no/noop/page.php?p=Artikler/11959.html&d=1

Tweet 
 
LAG Norge
Fredensborgveien 6, 0177 Oslo, Norge
work Tlf: +47 22 98 93 22
E-post info@latin-amerikagruppene.no

Redaktør: Heidi Lundeberg • Design © Ingrid Apollon • Webpublisering fra Noop • Toppfoto Maria Gossé • Støttet av Norad og Fredskorpset