Handel og finans

Handel og finans

Etter 30 år med nyliberalistisk diktat frå internasjonalt hald, er Latin-Amerika i ferd med å utvikle sine eigne regionale handelsavtaler og finansinstitusjonar- politiske prosessar som utfordrar det etablerte nylibrale paradigmet. ALBA og Banco del Sur står i verdstoppen av utviklingsframande prosjekt. Men regionen slit fortsett med press frå rike land på frihandelsavtaler, og mange vert stemna under ICSID domstolen.

Nyliberal vinter

Utover 1990 talet var Latin-Amerika arena for ei rekkje nyliberale reformer. Fleire av landa hadde høge utanlandslån og vart av det Internasjonale Pengefondet og Verdensbanken pålagt strukturtilpasningsprogram. Desse programa som er kjendt i det Globale Sør innebar privatisering, kutt i offentlege budsjett og liberalisering av alt inklusive den finansielle sektoren. Latin-Amerika var ein av dei fyrste regionane som vart pålagt denne politikken. Chile med diktator Pinochet var den globale prøvekanina for det som i etterkant har blitt kalla for sjokkdoktrinen. Omgrepet sjokk er bruka fordi dei store politiske omveltninga skjedde raskt. Over natta vart samtlege statlege bedrifter privatisert. Mykje av produksjonen og storparten av infrastrukturen var ikkje lønnsom nok for transnasjonale selskap og resultatet var at svært mykje vart nedlagt på kort tid. Hundretusanvis av arbeidarar miste jobben sin i kvart enkelt land, og fant sin veg i eit underbetalt jordbruk, emigrerte eller vart del av den uformelle sektoren som etterkvart vaks dramatisk. Reformene fekk ein heldig effekt når det gjaldt inflasjonen, men dei sosiale konsekvensane var grufulle, den økonomiske veksten redusert og utanlandslåna auka nok ei gong.  

Latinamerikansk vår

Då USA lanserte den allamerikanske frihandelsavtala ALCA hadde dei sosiale rørslene i regionen fått nok. Store mobiliseringar i grasrotrørslene over heile kontinentet vant fram, og etterkvart som rørslene fekk sine representantar i regjeringskvartal og parlament, klarte dei å stoppe ALCA. Dette var ein enorm seier mot den koloniale storebroren i Nord og det var eit fyrste brot med den internassjonale nyliberalismen.

På grunnlaget av den kritikken som kom fram mot ALCA starta den venezulanske presidenten Chavez og den cubanske presidenten Castro samtaler om eit latinamerikansk handels- og produksjonssamarbeid. ALBA såg sitt ljos i 2004 og etterkvart vart Ecuador, Bolivia, Nicaragua, Honduras og ei rekkje øystatar i Karibien medlem av samarbeidet. ALBA er i bygd på prinsippet om komplementaritet snarare enn konkurranse. Der frihandelsavtalene legg opp til at alle skal konkurrerere om dei same varene og målet er at den som kan produsere mest effektivt (les billigast) vinn verdsmarknad, legg ALBA opp til at landa ikkje skal konkurrere på dei områda der dei produserar dei same varene. Ideen er at landa skal utfylle kvarandre. Statleg suverenitet står øvst, og alle skal kunne beskytte sine eigne konkurranseutsette sektorar. Med ALBA ser Latin-Amerika samahengen mellom prdouksjon og handel. I frihandelsavtalene har handel blitt eit mål i seg sjølv, medan ALBA er meir inspirert av Keynes og det som var utgangspunktet for Verdas Handelsorganisasjon i etterkrigsåra. Handel skal brukast som insentiv for regional produksjon. Ecuador og Venezuela har til dømes planer om å bygge opp felles petrekjemisk industri. Industri og økonomisk transformasjon er sårt tiltrengt i regionen. Saman er det lettare å ta risikoen og kostnaden med å bygge opp industri, enn de er for eit utviklingsland å gjere det aleine.

Storparten av internasjonal handel har føregått i amerikanske dollar. Handel med dollar har får dei latinamerikanske landa medført store kostnadar både i form av at dei må kjøpe dollar og fordi dollarkursen har vore ustabil. For å redusere kostnadane med utanlandshandel og for å gjere regional handel meir lønnsam enn handel med USA og andre partar, så har ALBA landa oppretta sin eigen regionale digitale handelsvalutta SUCRE. Overføringane mellom landa føregår mellom sentralbankane noko som også gjer det enklare for mindre bedrifter å delta i den regionale handelen. Kvart halvår gjer landa opp status seg imellom. I tilfelle av handelsubalanse så gjer dei ulike medlemslanda vurderingar av korleis dei kan opprette balanse. Slik som at det ecuadrianske helsedepartementet vurderar kva medisinar dei kan kjøpe av Cuba for å opprette handelsbalanse.   

Den digitale handelsvalutaen er ein av fleire pilrarar i det som vert kalla den nye finansielle arkitekturen i Latin-Amerika. For med dei negative erfaringane regionen har hatt med dei internasjonale finansinstitusjonane, så har dei bygd sin eigen regionale utviklingsbank og pengefond. Banco del Sur såg dagens ljos i 2007 og er tenkt å vere ein utviklingsbank for lansiktige investeringar knytt til produksjon. Banken skal gje kreditt til dei prosjekta som dei private bankane ikkje er interessert i. Meire velukka er kanskje Fondo del Sur. Med høge internasjonale råvareprisar har fleire av dei latinamerikanske landa spart seg opp pengereserver dei siste åra. Sparepengar dei vart tilråda av IMF å plassere i amerikanske verdipapir. Slik har pengereservene blitt låst i USA istaden for at regionen har dei tilgjengeleg til bruk for eigne prosjekt. Det var grunnlaget for opprettinga av Fondo del Sur. Også her er det Keynes og motkonjunkturell politikk som står i sentrum. Med sitt eige pengefond kan regionen spare i gode tider og bruke i dårlege. Dei nye finansinsttusjonane er også bygd på kritikken mot dei nyliberale institusjonane, og her gjeld regelen: eit land - ei stemme.        

Noreg skaper trøbbel

Den nye handels- og finanspolitikken til Latin-Amerika utfordrar det etablerte nyliberale paradigmet og gjer regionen uavhengig av internasjonale institusjonar. Latinamerikanske rørsler opplever slike politiske prosessar som ei frigjering frå 500 år med kolonialisme og nykolonialisme. Men situasjonen er ikkje så enkel. Enkelte av landa har fortsatt utanlands gjeld å forhalde seg til. Det betyr både at store kapitalstruamar fortsett å straume ut av regionen og det betyr at dei internasjonale finansinstitusjonane fortsatt har makt over regionen. Noreg gjekk framfor med eit godt døme når Solheim kutta Ecuador si gjeld til Noreg i 2006 og den regionale slett gjelda rørsla Latindad arbeider vidare for gjeldsslette. 

Dei latinamerikanske landa er fortsatt medlem av Verdas Handelsorganisasjon WTO og sjølv om enkelte av dei latinamerikanske landa, som Bolivia, står i spissen for ei endring av denne utskjelde organisasjonen, så må dei alle forhalde seg til eit internasjonalt regelverk som forbyr proteksjonisme og legg opp til stadig meir liberalisering. Med politiske tiltak som skal beskytte eigen industri vert landa i regionen ofte skyteskive for transnasjonale selskap i WTO tvistar og domstolen i Verdensbanken - ICSID. Fleire av landa er dømd og skuldar store pengesummar. Noreg er eit av dei landa som står i spissen for stadig meir liberalisering i WTO og er tidvis med på å saksøke latinamerikanske land for deira industripolitiske tiltak. Dei latinamerikanske landa forsøkjer å finne løyisngar. Bolivia og Venezuela har meldt seg ut av ICSID og Argentina nektar rett og slett å betale.

Forhandlingane i WTO står still og i mellomtida har det blomstra opp med bilaterale og regionale frihandelsavtaler og investeringsavtaler. NAFTA og CAFTA - frihandelsavtalene mellom USA, Canada, Mexico og Mellom-Amerika er sterkt kritisert for negative konsekvensar på landbruket i regionen. Etter ein periode med dumping av subsidiert mais klarte USA å ta knekken på verdas historiske maisåker. Argumenta for avtalene var at Mellom-Amerika skulle få arbeidsplassar i form av utanlandsinvesteringar. Investeringane har tatt form som Maquila industri - lovlause soner der transnasjonale selskap produserar varer for det internasjonale marknaden. Lønene er låge, arbeidsagane lange og organiserte arbeidarar blir fort bytt ut med arbeidsimmigrantar frå Asia.

USA er ikkje aleine om å ha frihandelsavtaler og investeringsavtaler med latinamerikanske land. EU har nyleg inngått ei omfattande avtale med Mellom-Amerika, Colombia og Peru. Noreg framforhandlar slike avtaler med EFTA. Sjølv om Noreg ikkje er noko agressiv part når det kjem til jordbruksvarer, så bidreg Noreg gjennom EFTA til svært omfattande avtaler ift liberalisering av industri- ogtenestesektor, utbygging av megaprosjekter og ikkje minst patentregelverk. Noreg har nyleg inngått avtale med Peru, framforhandlar no avtale med Costa Rica, Honduras og Guatemala og har gamle avtaler med Chile og Mexico. Frihandelsavtala Noreg signerte med Colombia i 2008 er fortsatt ikkje ratifisert , takka vere LAG si kampanje mot avtala.           

Heidi Lundeberg

Publikasjoner

Velferdsvekst i krisetider
Velferdsvekst i krisetider
Latinamerikanske Løsninger
Latinamerikanske Løsninger
Gull og Grønne Skoger - Norske Interesser i Latin-Amerika
Gull og Grønne Skoger - Norske Interesser i L
Frihandelsavtala med Colombia
Frihandelsavtala med Colombia
Flere publikasjoner
Omstridt avtale oversendes Stortinget

Omstridt avtale oversendes Stortinget

Under Børge Brendes reise til Colombia er det nå inngått en uforpliktende samarbeidsavtale med mål om å sende frihandelsavtalen til stortinget. - Dette er ikke et tilstrekkelig svar på kritikken om menneskerettighetssituasjonen i landet, mener LAG.
18. feb
18. feb | Les mer
«Europa gjentar alle feilene vi gjorde»

«Europa gjentar alle feilene vi gjorde»

På 80- og 90-tallet opplevde Latin-Amerika en alvorlig økonomisk krise. Ecuadors president Rafael Correa sier den raskt kunne blitt løst hvis viljen til å spare borgerne hadde vært til stede. Nå mener han Europa punkt for punkt er i ferd med å begå de samme feilene. Her er hans analyse.
3. jan
3. jan | LE MONDE diplomatique

Argentina vs. gribbene: utfall kan avgjøre fremtidens lån

Høsten 2012 vant gribbefondet NML Capital søksmålet mot Argentina i en rettssal i New York. NML fikk dermed gjennomslag for kravet om full tilbakebetaling på statsobligasjoner som hedgefondet kjøpte for en billig penge da Argentina var midt oppi en økonomisk krise. Argentina anket saken, men i august kom ankedomstolen fram til den samme avgjørelsen. Nå har Argentina henvendt seg til den amerikanske høyesterett i håp om å vinne en sak som kan ha store konsekvenser for restrukturering av statlig gjeld verden over.
3. okt
3. okt | Les mer
Kampanjen BIT-fritt er lansert

Kampanjen BIT-fritt er lansert

25 fag- solidaritet- miljø- og ungdomsorganisasjonar står bak den nye kampanje mot bilaterale investeringsavtalar (BIT). Måndag starta kampanjen med debatt, appellar og konsert på Litteraturhuset.
14. aug
14. aug | Les mer