Til tross for Colombias status som menneskerettighetsversting har Nærings- og Handelsdepartementet gjennom EFTA valgt å forhandle frem en frihandelsavtale med landet. Statssekretær i NHD Pål Julius Skogholdt fra SV er nå på besøk i Colombia, og vi er spente på hva slags informasjon han kommer tilbake med.
Norske og Colombianske organisasjoner og fagbevegelse er bekymret for at en ratifisering av avtalen kan føre til en forverring i situasjonen for fagorganiserte, og at åpningen avtalen gir for storindustri vil bidra til enda flere internt fordrevne. Videre mener vi at avtalen begrenser Colombias politiske handlingsrom og utelukker bruk av virkemidler som har vært viktige for å bygge opp velferd her hjemme. Vi har i brev til Næringsdepartementet før sommeren krevd en uavhengig utredning av konsekvensene av avtalen, og en offentlig høring. NHD, som tidligere har sagt at Norge har minimale økonomiske interesser i Colombia og at det ikke ville bli betydelig endring i handelen med landet som følge av avtalen, svarer på vårt brev nå at avtalen er viktig for å sikre norske interesser. Vi mener at denne avtalen er så kontroversiell at det er viktig å få klarhet i hvilke norske interesser som ligger bak avtalen, og hvilke konsekvenser avtalen vil få for den alvorlige menneskerettighetssituasjonen i Colombia.
Vurdering av norske interesser og konsekvenser
Vi synes det er befriende at statsråden er ærlig om norske økonomiske interesser i Colombia. At statssekretær Skogholdt gjennomfører en reise til Colombia er positivt og vi legger til grunn at det vil etterstrebes å møte svake og undertrykte aktører i Colombia og ikke kun sette fokus på de norske interessene. Imidlertid skulle vi gjerne hatt åpenhet om hvilke økonomiske interesser som er så viktige at det skal gå på bekostning av menneskerettigheter i Colombia. Næringsdepartementet søker å berolige med at Næringsdepartementet og berørte departement har gjort en vurdering av norske interesser og konsekvenser, og at konsekvensene også vurderes i forbindelse med ratifikasjon i Stortinget. Giske fremholder videre i sitt svar at det tas hensyn til norsk landbrukspolitikk, samt at miljøkonsekvenser og andre utenriks- og utviklingspolitiske hensyn vil bli tatt i betraktning.
Hvilke utenriks- og utviklingspolitiske hensyn vil bli vurdert sier Giske lite om, men det er dette som er sakens kjerne. Uten offentlig tilgang til dokumenter og åpenhet i prosessen rundt hvilke norske interesser og hvilke utenriks- og utviklingspolitiske hensyn som blir tatt, er det liten mulighet for norske organisasjoner og sivilt samfunn i Colombia til å reagere. Vi håper at statssekretær Skogholdt vil møte ett representativt utvalg av Colombianske uavhengige organisasjoner på sin reise og at reisen fører til større åpenhet rundt avtalen. Vi frykter derimot at reisen gjennomføres som et alternativ til en uavhengig konsekvensanalyse, og at avtalen vil bli sendt til Stortinget for ratifisering uten at Stortinget kan orientere seg om hva som kan bli følgende av avtalen.
Ikke begrense nasjonalt politisk handlingsrom
Næringsdepartementet forteller at de legger til grunn at handelsavtalen ikke skal begrense Norges handlingsrom på viktige politikkområder. Soria Moria II tar ansvar for Norges handlinger overfor fattige land, gjennom å stadfeste at ”Regjeringen vil legge til grunn at WTO-avtaleverket ikke må ta fra fattige land styringsrett og virkemidler som har vært viktige for å utvikle vårt eget samfunn til et velferdssamfunn”. Videre, at ”de fattigste landene ikke påtvinges bestemmelser som innskrenker deres handlingsrom etter TRIPS-avtalen når det gjelder patentbeskyttelse, beskyttelse av fortrolige testdata og plantesortbeskyttelse”. Handelskampanjens utredning ”Frihet for hvem?” viser at Colombia-Efta-frihandelsavtalen bryter med disse prinsippene for Colombia, men også for Norge.
Colombia som rettsstat?
I brevet fra Næringsdepartementet står det at konsekvenser av en frihandelsavtale ”…ligger innenfor de vurderinger som et land selv naturlig vil gjøre ved inngåelsen av en handelsavtale”. Her kan vi ikke forstå departementet på annen måte enn at Norge har valgt å forhandle med en stat som begår omfattende menneskerettighetsbrudd, hvor Norge i årevis har engasjert seg i menneskerettighetsarbeidet. Vi har lenge advart mot å se på frihandelsavtalen som en arena for menneskerettighetsdialog, og ser avtalen som en motsats til det langsiktige menneskerettighetsarbeidet Norge har ført i Colombia. Det at Norge nå velger å legge ned ambassaden i Colombia gjør dette enda mer bekymringsverdig, og begrenser dialogen i forhold til menneskerettigheter ytterligere.
Mener regjeringen at Colombias regjering representerer et fungerende demokrati og en fungerende rettsstat som Norge kan forhandle med? Og er det uten betydning at Kongressen i USA, som har fått forelagt en handelsavtale med strenge krav til menneskerettigheter i Colombia, ikke vil ratifisere avtalen?
Norge som demokratiforkjemper?
Vi vil framholde vårt krav og vår anmodning til regjeringen: 1) En åpen og uavhengig vurdering av konsekvensene av frihandelsavtalen, 2) åpen høring av utredningen, som også kan svares på av colombianske fagbevegelse, sivilsamfunn og andre aktører som ikke har anledning i hjemlandet.
Svaret fra Statsråd Giske tyder på at en vurdering skal gjøres innen ratifisering. Vi legger til grunn at den skal være uavhengig, åpen og skal ut på høring. Videre at det etableres demokratiske prosesser som involverer folkevalgte organer og sivilt samfunn i forkant, under og etter slike avtaler forhandles, med tilstrekkelige konsekvensutredninger og offentlige høringer. Vi håper statssekretær Skogholdt har med seg det hans regjering har skrevet i Soria Moria II, og la regjeringens prinsipper for handelsavtaler i WTO også gjelde for regionale handelsavtaler.