På spansk står ALBA-TCP for Alianza Bolivariana para los Pueblos de Nuestra América - Tratado de Comercio de los Pueblos. Det kan oversettes til norsk som Den bolivarianske alliansen for folk i vårt Amerika - folkets handelsavtale (heretter bare ALBA). ALBA er et handels- og produksjonssamarbeid i Latin-Amerika Organisasjonen ble opprinnelig startet av Cuba og Venezuela i 2004 for å skape en felles front mot den USA-støttede handelsavtalen ALCA (Frihandelsavtale for Amerika), og har i dag vokst til å bli regional maktfaktor. ALBA har per i dag åtte medlemsland, i tillegg til at flere land støtter initiativet og drar nytte av enkelte samarbeidstiltak innenfor avtalen. Nicaragua gikk inn i ALBA november 2007, Dominica i januar 2008, Honduras i august 2008 og Ecuador, San Vicente, Grenadinene, Antigua og Barbuda i 2009. Honduras trakk seg imidlertid ut i 2010 etter statskuppet i 2009.
ALBA tilbyr et alternativ til tradisjonelle handelsmodeller for utviklingsstater, og er viktig for regional integrasjon i Latin-Amerika. I motsetning til tidligere handelsavtaler som ALCA, hvor fokuset er på transnasjonale selskapers kapitalinteresser uten å ta hensyn til regionens faktiske sosiale og økonomiske behov, ønsker ALBA et fokus som søker å minske de økonomiske og sosiale forskjellene mellom landene i regionen. ALBAs hovedfokus er å skape en regional blokk med land bundet sammen av strategiske avtaler basert på ønsket om felles økonomisk utvikling og sikkerhet for det latinamerikanske folk. Det langsiktige målet er å utrydde fattigdom, bekjempe sosial ulikhet og generelt øke livskvaliteten for befolkningen.
Moderne bolivarisme som regional integrasjon?
Latinamerikansk integrasjon er på ingen måte noen ny idé. Målene og idealene som leder prosessen i dag har sine røtter i Simon Bolívars visjon for de nylig selvstendige statene tidlig på 1800-tallet. Den moderne regionale integrasjonsideen i Latin-Amerika har sine røtter i perioden rett etter andre verdenskrig og arbeidet gjort av FNs Latin-Amerika kommisjon. I 1960 gav integreringsarbeidet utslag i “Latin American Free Trade Association” (LAFTA). Som navnet tilsier hadde LAFTA som mål å fjerne toll mellom statene. En rekke andre forsøk fulgte i de påfølgende årene. Det latinamerikanske parlamentet (PARLATINO) ble opprettet i 1964, og la regional integrasjon til grunn for framtidig frihet og utvikling. Siden da har det vært flere forsøk på å skape en eller annen form for effektiv integrering i regionen, hvor alle har vært basert på den tradisjonelle modellen for regionale handelsorganisasjoner. ALBA er imidlertid det første forsøket på å samle og konkretisere de tidligere ideene og forsøkene i én aktiv plan. Her tas de nødvendige stegene for å kunne gjennomføre integrasjonen i praksis, et poeng også Venezuelas president Hugo Chávez har gjentatt ved flere anledninger. Nettopp fokus på praksis fremfor teori er en vesentlig forskjell fra tidligere, og gir en helhet til integrasjonsprosjektet.
Fra internasjonalisme til dagens ALBA
Idéen til ALBA så dagens lys i 2001 etter at sosiale bevegelser uttrykket sterk misnøye med ALCA. Venezuelas president Hugo Chávez omsatte denne motstanden til et reelt alternativ gjennom dialog mellom Cuba og Venezuela. Etter flere innledende møter mellom de to landene, ble det opprettet fra en bilateral avtale som skulle strukturere forholdet mellom landene basert på solidaritetsprinsippet rundt utveksling av varer og tjenester til det beste for alle involverte parter. Den 14. desember 2004 var ALBA et faktum.
I kjernen av ALBAs ideologi finner vi ideen om et uutnyttet potensial for latinamerikansk utvikling, uavhengig av USA og Europa. Grunnleggerne av ALBA ønsket ikke å følge EUs modell for regional integrasjon, men heller bygge en integrasjonsmodell som er unik og som forholder seg til Latin-Amerikas behov og ønsker. Et grunnelement her er motstanden mot kapitalismen som politisk ideologi, og et ønske om bærekraftighet og felles utvikling.
Medlemslandene har tegnet opp fire “anti-kapitalistiske verdier” som ALBAs arbeid i teorien skal være basert på:
1. Komplementaritet i handlingsmønsteret som gir hvert land mulighet til å bidra med det de er sterkest på.
2. Gjensidig samarbeid.
3. Solidaritet mellom medlemslandene.
4. Respekt for nasjonal suverenitet.
Det er ikke slik at retorikk og politikk alltid følger hverandre, og kapitalismen lever fremdeles, om enn i en annen form. I teorien innebærer likevel de fire ”anti-kapitalistiske verdiene” en motvekt til en situasjon hvor transnasjonal kapital går foran sosiale, politiske, og kulturelle rettigheter, og ikke minst menneskerettigheter. Det å gi de respektive lands befolkning en stemme innad i organisasjonen vil derfor være avgjørende for suksess i forhold til ALBAs mål. En ovenfra-og-ned holdning vil være et direkte brudd på organisasjonens grunntanker. ALBAs første steg for å lykkes med denne alternative integrasjonen har vært å bryte med tanken om økonomisk utvikling og profitt som utviklingsmål. Det har blitt satt i gang store programmer som tar sikte på å avskaffe analfabetisme, bedre utdannings- og helsesystemet, og støtte opp om fagforeningsarbeid[i]. Videre arbeides det med skoleringsprogrammer med mål om å bevisstgjøre befolkningen på hvordan delta i samfunnet som aktive politiske aktører.
Organisasjonsstruktur
ALBAs institusjonelle struktur tar utgangspunkt i organisasjonskartet ovenfor. Øverste organ innenfor organisasjonen er Presidentrådet. Under Presidentrådet ligger Ministerrådet og rådet for sosiale bevegelser. ALBA har aktivt ønsket å involvere sosiale bevegelser og organisasjoner i beslutningsprosessene innad i organisasjonen. Det har blitt gjennomført stormøter forut for viktige møter mellom topplederne, slikt at det sivile samfunn skal sikres en stemme. Hvor stor innflytelsen fra sivilsamfunnet i realiteten vil være gjenstår å se, men mekanismen med et eget råd er likevel svært viktig.
Etter forslag fra den ecuadorianske presidenten Rafael Correa, har det i tillegg blitt opprettet et politisk råd. Gjennom rådet ønsker han at organisasjonen bedre skal kunne handle samlet i internasjonale fora, innenfor OAS og FN. Rådet består av medlemslandenes utenriksministre, og hadde sitt første møte i Ecuadors hovedstad i august 2009. Videre har det blitt opprettet et organ som skal stå for den daglige koordineringen av organisasjonen, et verv som skal gå på rundgang blant medlemmene og som skal støtte opp om det daglige arbeidet i sekretariatet. Dette organet består av medlemmer fra de ulike arbeidsgruppene, generalsekretæren og assisterende generalsekretær, en representant fra Banco del ALBA og PetroCaribe[ii].
Valuta-samarbeidet innenfor ALBA
Sammen med ALBA hører initiativet Banco del Sur[iii], og handelsvalutaen sucre. Tanken er at latinamerikanske land ikke skal behøve å kjøpe US$ eller euro for å handle med hverandre, men bruke en felles handelsvaluta. Det kan sammenliknes med hvordan ECU[iv] virket fram til den ble felles valuta for euro-området.
Helt siden ALBA ble opprettet i desember 2004 har spørsmålet om finansielt samarbeid og en regional valuta stått høyt på prioriteringslisten. ALBAs satsingsområder er blant annet utdanning, helse, rettferdig handel, matsikkerhet, telekommunikasjon, industri og energi. Mye av dette baserer seg på regionalt samarbeid mellom statlige bedrifter. Parallelt med disse satsingsområdene er det definert satsingsområder innenfor finans. Med et finanssamarbeid landene i mellom håper man å oppnå økt uavhengighet fra det internasjonale finanssystemet og multilaterale finansieringskilder. I tillegg til å opprette egne institusjoner har organisasjonen støttet oppføringen av lignende institusjoner som Banco del Sur.
Av initiativene for valuta- og finanssamarbeid innenfor ALBA, har SUCRE-systemet stått øverst på prioriteringslisten. Sammen med opprettelsen av et stabiliserings- og pengereservefond er SUCRE-systemet ment å hjelpe landene i møtet med finanskrisen, og bidra til å holde fram med organisasjonens regionale utviklingspolitikk med økt selvstendighet når det kommer til finansspørsmål.
Et mulig problem innenfor dette systemet kunne vært midlertidige handelsunderskudd som ville vært skadelige spesielt for mindre land uten tilstrekkelig reserver og garantier. Derfor vil det være egne sikkerhetsmekanismer og garantier innenfor systemet og mellom landene, slik at handelsasymmetrien i regionen minskes, - ikke forsterkes[v]. En sucre vil tilsvare 1,25 dollar. De første transaksjonene i handelsvalutaen ble gjennomført 3. februar 2010 da Cuba kjøpte 360 tonn ris fra Venezuela for 108 000 sucre, tilsvarende 135 000 dollar.
Banco del ALBA
Banco del ALBA er organisasjonens alternative utviklingsbank. Denne vil på lengre sikt inkorporeres i Banco del Sur. Banco del ALBA ble satt ut i livet 26. januar 2008. Banken har som mål å legge til rette for en økonomisk og sosial bærekraftig utvikling, redusere fattigdom, støtte opp om integrasjon, redusere handelsulikhetene og fremme rettferdig, dynamisk og harmonisk økonomisk utveksling av varer og tjenester blant medlemslandene[vi]. I praksis betyr dette at banken skal ta på seg finansieringsansvaret for prosjekter og programmer innenfor strategiske økonomiske sektorer. Mye av dette vil være del av den regionale økonomien, og er avgjørende for å bedre produktivitet og effektivitet. Målet er imidlertid også å skape arbeidsplasser og utvikle ny innovativ teknologi. Det sentrale her er å oppnå en bedre pris og utnyttelse av regionens ressurser, i samsvar med en bærekraftig beskyttelse og vern av naturen. Parallelt med dette vil banken satse på utviklingsprogrammer og prosjekter med langsiktig mål om å redusere fattigdom, og på kort sikt avskaffe ekstrem fattigdom, sosial-, kjønnsmessig- og etnisk eksklusjon. Videre skal det prioriteres prosjekter som favoriserer rettferdig handel og regional integrasjon mellom latinamerikanske og karibiske land, spesielt når det kommer til området matsikkerhet. Her har banken allerede tatt på seg ulike prosjekter gjennom ALBA-alimientos[vii]. Innenfor en slik integrasjon vil det også være aktuelt å opprette og administrere spesielle fond som retter ressurser inn mot sosial solidaritet og nødhjelp stilt overfor naturkatastrofer. I etterkant av jordskjelvet i Haiti 25. januar 2010, ble et slikt fond pålydende 100 millioner dollar opprettet av medlemslandene, og konkrete planer lagt for den langsiktige gjenoppbygningen av landet.
Bankens investeringer skal ikke måtte gå på bekostning av dens bærekraftighet. Derfor vil man sikte mot at banken skal være selvforsynt, og styre i samsvar med god og effektiv internasjonal praksis for finans og forvaltning. Til forskjell fra andre lignende institusjoner skal imidlertid avgjørelser i bankens styrende organer fattes demokratisk i forhold til “ett-land - en stemme prinsippet”. Banken har en startkapital på 1 milliard dollar, med en økning til 2 milliarder dollar vedtatt. Mesteparten av dette kommer fra Venezuela. I 2010 er det planlagt finansiering av ulike prosjekter for en verdi av 85 millioner dollar[viii]. Banken har hovedsete i Venezuela, med underkontorer i de andre medlemslandene. Innenfor banken vil det være to styrende nivåer; et ministerråd, og et utøvende organ hvor lederskapet roterer mellom medlemmene. Banken vil også stå for lån, lånegarantier, utsteding, plassering og administrering av alle former for verdipapirer, administrering av porteføljer, samt organisering av og deltakelse i kapitalfond[ix].
Til tross for prinsippet om ”ett land-en stemme” knyttes det usikkerhet til bærekraftigheten av denne strukturen. Det kan tenkes at største økonomiene, slik som Brasil og Venezuela, på sikt vil ønske større dominans på grunn av sitt relativt sett store bidrag.
ALBA-Karibien fondet
Parallelt med opprettelsen av ALBA har det blitt arbeidet med ulike initiativer og avtaler som også omfatter andre land i regionen. Initiativene dekker et stort spekter innenfor ulike sektorer som TeleSUR[x], Banco del Sur og Petroamerica[xi].
Innenfor energisektoren er det samarbeidsprosjekter i Karibien som har kommet lengst. Energiavtalen PetroCaribe er en del av byttesystemet under UNASUR/ALBA der karibiske land får kjøpe direkte uten å gå om råvarebørsene. Dermed spares alle kostnadene ved spekulasjonstransaksjonene. En andel av betalingen får stå som utestående, i form av lån til 1% rente. Det betyr at ”utlåner” ikke får finansinntektene av pengene som de hadde fått hvis de hadde vært investert i det internasjonale finanssystemet. Avtalen omfatter i dag 17 land som til sammen har spart omkring 1,4 milliarder dollar på samarbeidet i perioden 2005-2008. I tillegg til dette er PetroCaribe i besittelse av et utviklingfond som skal finansiere sosiale og økonomiske prosjekter i regionen. Fondet har en kapital på 112 millioner dollar, og har finansiert omkring 200 prosjekter i 11 forskjellige land, til en verdi av i overkant av 222 millioner. Det planlegges nå en utvidelse av prosjektet gjennom et sterkere samarbeid med Banco del ALBA, og en fremtidig opprettelse av et felles betalingsmiddel basert på SUCRE-systemet, som skal kalles Petro og fungere innenfor PetroCaribe-systemet[xii].
Dagens økonomiske og politiske kontekst i Latin-Amerika innebærer nye integreringsprosesser og handelssamarbeid, med nye institusjoner og nytt tankegods. Dette gir landene i regionen store muligheter, men også et stort ansvar med å sørge for at de disse kommer regionens befolkning til gode.
[i] Siden 2008 har tre av medlemslandene; Bolivia, Ecuador og Nicaragua blitt erklært frie for analfabetisme av FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur (UNESCO).
[ii] PetroCaribe - det venezuelanskstøttede mellomamerikanske-karibiske oljesamarbeidet.
[iii] Se kapitel om Banco del Sur.
[iv] tidligere europeisk regne- og valutaenhet som bestod av en kurv av samtlige EU-lands valutaer.
[v] For mer om SUCRE-systemet se kapittelet om Banco Del Sur.
[vi] Hentet fra: http://www.bancodelalba.org/nuestro-banco.html
[vii] ALBA- Alimientos – For mer se: http://transparencia.sdp.gob.hn/Decretos,%20acuerdos%20y%20resoluciones/AAALBA%5B1%5D.pdf
[viii] “Administra Banco del ALBA 85 millones de dólares”, Prensa Latina, 17. April 2010 http://www.prensa-latina.cu/index2.php?option=com_content&do_pdf=1&id=180353
[ix] Hernández Gustavo (2008) Banco del ALBA y el financiamiento al desarrollo, SELA,
http://www.sela.org/DB/ricsela/EDOCS/SRed/2008/06/T023600002884-0-Banco_del_ALBA_y_el_financiamiento_al_desarrollo.pdf
[x] TeleSUR – Latinamerikansk tv-samarbeid, som fra sitt hovedkvarter i Caracas, Venezuela, har som mål å formidle informasjon for å fremme latinamerikansk integrasjon, gi et annen perspektiv og være en motvekt til de store nordamerikanske og europeiske media.
[xi] Forslag til en samling av de tre regionale olje- og gassalliansene: Petroandina, Petrosur, og Petrocaribe.
[xii] “Presidente Chávez propone crear moneda común para Petrocaribe” 12.06.2009 http://www.abn.info.ve/noticia.php?articulo=186215&lee=3