Helt inntil platået hvor Hydro har tillatelse til å utvide gruvedriften i Amazonas er en fredet regnskog. Det store spørsmålet er om dyrene noengang vil komme tilbake.
Jager dyr: Før maskinene river opp skogbunnen for å finne verdifull bauxitt går en gruppe manngard og jager dyr lenger inn i regnskogen.
Spenning: Av og til slår tvilen ned i Andreas Kiekebusch og Richardo Dias Caruso: Vil innsatsen i Paragominas-gruven i Amazonas gi uttelling?- Det store spørsmålet er om dyrene noengang vil komme tilbake. Biologen Andreas Kiekebusch tar på seg solbrillene og myser mot den fredede regnskogen som ligger helt inntil platået hvor norske Hydro har tillatelse til å utvide gruvedriften i Amazonas.
- Problemet er at vi kanskje aldri får vite, skyter Richardo Dias Caruso inn.
De er kollegaer i miljøavdelingen i det nå norskkontrollerte gruveselskapet i Paragominas.
Per i dag har gruven en kapasitet på i underkant av ti millioner tonn bauxitt, råstoffet som blir brukt til å produsere aluminium. Hydros plan er å hente ut tilsammen 15 millioner tonn årlig innen 2016. Bauxitten skal sendes til det planlagte raffineriet CAP ved Brasils nordkyst, et gigantprosjekt som Hydro etter kjøpet av brasilianske Vales aluminiumsvirksomhet nå eier over 80 prosent av. Utvidelsen av Amazonas-gruven, anslått til å være tredje størst i verden i sitt slag, vil sikre Hydro nok råstoff til å produsere aluminium i 100 år til.
I rør gjennom skogen
Overgangen fra den rustrøde bauxitten til den tette skogen er sylskarp. Og sårbar. Lastebiler fylt til randen kjører skytteltrafikk mellom gruven og kverna, hvor bauxitten knuses før den sendes gjennom en 250 kilometer lang rørledning til verdens største aluminaraffineri Alunorte. Også det under ledelse av Hydro, etter historiens største norske oppkjøp i utlandet.
Rørledningen snor seg gjennom Amazonas, lagt i en grøft og tettet igjen. Det tar to døgn fra bauxitten sendes i en strøm av vann fra Paragominas, til den er fremme i anlegget. Ett sted skifter ledningen brått retning, den bukter seg rundt et indianerreservat, før den igjen skjærer korteste vei mot Alunorte.
Andreas Kiekebusch og Richardo Dias Caruso er opprinnelig fra So Paulo, men ble hentet til Paragominas av daværende eier Vale for å hjelpe selskapet med å innfri myndighetens krav til bærekraftig gruvedrift. De anslår at det finnes flere enn 490 forskjellige dyrearter og kjenner til 64 ulike planter i skogen rundt gruven. Siden sommeren 2009 har miljøgruppen reddet i underkant av 150 dyr som har forvillet seg inn i det utgravde området.
Før nye områder avskoges og klargjøres for gruvedrift, sender miljøavdelingen en gruppe til å saumfare området. Sakte, men sikkert beveger teamet seg fremover og jager gjenværende dyr lenger inn i skogen, til områder som vil forbli urørt. Enn så lenge.
- Dyr som ikke allerede er skremt innover, eller som ikke kommer seg dit på egenhånd, blir fraktet dit, forteller Kiekebusch.
Mistet foten
På kontoret til veterinæren Luiza Pereira får to små quati-babyer frukt og melk. Dyrene, som er en slektning av vaskebjørnen, ble funnet av en gravemaskinsjåfør dagen før. Ingen vet hvor lenge de har ligget i gruven, men Pereira anslår at de er rundt n måned gamle. Hun er forberedt på å ta seg av dem til de er et halvt år, før hun kan introdusere dem for skogen. På kontoret pleier hun også en frosk på størrelse med en håndball, som har fått foten revet av.
Blant de 1300 som er ansatt i gruven, er miljøavdelingen trolig den som føler dilemmaene tettest på kroppen. Daglig ser de konsekvensene av at trær hugges, mark brennes og det tynne laget av fruktbar jord rives opp for at maskinene skal nå frem til bauxitten. Kun det øverste sjiktet på 30 centimeter blir regnet som dyrkbart, ifølge Kiekebusch. Jordsmonnet gir næring til et av verdens viktigste økosystem. Ti meter lenger ned, i et lag på rundt to meter, ligger bauxitten - en anelse mørkere i rødfargen enn resten.
- Maskinførerne forteller at de kan kjenne forskjell på konsistensen når de graver, og dermed skille bauxitten fra resten av jorda. De er utrolig fintfølende med grabben, forteller konsernsjef i Hydro, Svein Richard Brandtzæg.
Han har for første gang sluppet inn i gruven, ni måneder etter at avtalen med Vale ble signert. Advokatene rådet ham til ikke å dra dit før Hydro formelt overtok gruvedriften.
- De mente det kunne sende feil signaler, forklarer han.
Ifølge Brandtzæg har ingen av de gruveansatte sagt opp som følge av eierskiftet. Han sier at Hydro er helt avhengig av kunnskapen Vale har bygget opp for å verne omgivelsene:
- De som jobber her er ekspertene på dette. Vi må lære av dem.
Brasilianske myndigheter krever at kun 20 prosent av det totale arealet Hydro eier, kan brukes til gruvedrift. Resten skal forbli regnskog. Reglen om å bevare 80 prosent av skogarealet gjelder for alle landeiere i Amazonas, men praktiseres i varierende grad.
I Paragominas-gruven forsøker biologene å gjenskape faunaen i de avskogede områdene. Drivhus rommer 15.000 plantespirer som settes i jorda etterhvert som gruvene fylles igjen. Når bauxitten er hentet ut, lastes jorda tilbake og området beplantes på nytt. Plantene som settes i jorda er nøye valgt ut, målet er å skape en tro kopi av regnskogen som en gang dekket brorparten av Brasil.
- Ingen vet om vi greier å gjenskape skogen. Det er få studier å støtte seg til, og det kan ta over hundre år før vi finner det ut. Men jeg tror og håper det fungerer.Hydro i Brasil * Hydro inngikk i mai ifjor avtale om å kjøpe brasilianske Vales virksomheter innen bauxitt-, alumina- og aluminiumsproduksjon. Mandag forrige uke var transaksjonen et faktum. * Prisen var rundt 30 milliarder kroner. Oppgjøret skjedde i form av kontanter og Hydro-aksjer. Vale er nå nest største aksjonær i Hydro med 22 prosent av aksjene, og har fått plass i styret. Statens eierandeler er redusert til 34,5 prosent. * Etter transaksjonen med Vale eier Hydro følgende i Brasil: 51 prosent av aluminiumsverket Albras, 91 prosent av verdens største aluminaraffineri Alunorte, 81 prosent av det planlagte raffineriprosjektet CAP og hele bauksittgruven i Paragominas.
Regnskogen i Amazonas
* Står for en stor del av verdens biologiske mangfold. Dekker et område på rundt syv millioner kvadratkilometer og strekker seg igjennom ni land.
* 60 prosent av regnskogen ligger i Brasil. Det bor rundt 20 millioner i den brasilianske delen av Amazonas.
* Brasilianske myndigheter iverksatte i 2004 en tiltaksplan for å forhindre avskoging. Planen innebærer satellittovervåkning og varsling av mistenkelig aktivitet. Samt krav til at landeiere kun kan drive på 20 prosent av det totale arealet. 15-20 prosent av det opprinnelige brasilianske Amazonas er allerede avskoget.
Spenning: Av og til slår tvilen ned i Andreas Kiekebusch og Richardo Dias Caruso: Vil innsatsen i Paragominas-gruven i Amazonas gi uttelling?- Det store spørsmålet er om dyrene noengang vil komme tilbake. Biologen Andreas Kiekebusch tar på seg solbrillene og myser mot den fredede regnskogen som ligger helt inntil platået hvor norske Hydro har tillatelse til å utvide gruvedriften i Amazonas.
- Problemet er at vi kanskje aldri får vite, skyter Richardo Dias Caruso inn.
De er kollegaer i miljøavdelingen i det nå norskkontrollerte gruveselskapet i Paragominas.
Per i dag har gruven en kapasitet på i underkant av ti millioner tonn bauxitt, råstoffet som blir brukt til å produsere aluminium. Hydros plan er å hente ut tilsammen 15 millioner tonn årlig innen 2016. Bauxitten skal sendes til det planlagte raffineriet CAP ved Brasils nordkyst, et gigantprosjekt som Hydro etter kjøpet av brasilianske Vales aluminiumsvirksomhet nå eier over 80 prosent av. Utvidelsen av Amazonas-gruven, anslått til å være tredje størst i verden i sitt slag, vil sikre Hydro nok råstoff til å produsere aluminium i 100 år til.
I rør gjennom skogen
Overgangen fra den rustrøde bauxitten til den tette skogen er sylskarp. Og sårbar. Lastebiler fylt til randen kjører skytteltrafikk mellom gruven og kverna, hvor bauxitten knuses før den sendes gjennom en 250 kilometer lang rørledning til verdens største aluminaraffineri Alunorte. Også det under ledelse av Hydro, etter historiens største norske oppkjøp i utlandet.
Rørledningen snor seg gjennom Amazonas, lagt i en grøft og tettet igjen. Det tar to døgn fra bauxitten sendes i en strøm av vann fra Paragominas, til den er fremme i anlegget. Ett sted skifter ledningen brått retning, den bukter seg rundt et indianerreservat, før den igjen skjærer korteste vei mot Alunorte.
Andreas Kiekebusch og Richardo Dias Caruso er opprinnelig fra So Paulo, men ble hentet til Paragominas av daværende eier Vale for å hjelpe selskapet med å innfri myndighetens krav til bærekraftig gruvedrift. De anslår at det finnes flere enn 490 forskjellige dyrearter og kjenner til 64 ulike planter i skogen rundt gruven. Siden sommeren 2009 har miljøgruppen reddet i underkant av 150 dyr som har forvillet seg inn i det utgravde området.
Før nye områder avskoges og klargjøres for gruvedrift, sender miljøavdelingen en gruppe til å saumfare området. Sakte, men sikkert beveger teamet seg fremover og jager gjenværende dyr lenger inn i skogen, til områder som vil forbli urørt. Enn så lenge.
- Dyr som ikke allerede er skremt innover, eller som ikke kommer seg dit på egenhånd, blir fraktet dit, forteller Kiekebusch.
Mistet foten
På kontoret til veterinæren Luiza Pereira får to små quati-babyer frukt og melk. Dyrene, som er en slektning av vaskebjørnen, ble funnet av en gravemaskinsjåfør dagen før. Ingen vet hvor lenge de har ligget i gruven, men Pereira anslår at de er rundt n måned gamle. Hun er forberedt på å ta seg av dem til de er et halvt år, før hun kan introdusere dem for skogen. På kontoret pleier hun også en frosk på størrelse med en håndball, som har fått foten revet av.
Blant de 1300 som er ansatt i gruven, er miljøavdelingen trolig den som føler dilemmaene tettest på kroppen. Daglig ser de konsekvensene av at trær hugges, mark brennes og det tynne laget av fruktbar jord rives opp for at maskinene skal nå frem til bauxitten. Kun det øverste sjiktet på 30 centimeter blir regnet som dyrkbart, ifølge Kiekebusch. Jordsmonnet gir næring til et av verdens viktigste økosystem. Ti meter lenger ned, i et lag på rundt to meter, ligger bauxitten - en anelse mørkere i rødfargen enn resten.
- Maskinførerne forteller at de kan kjenne forskjell på konsistensen når de graver, og dermed skille bauxitten fra resten av jorda. De er utrolig fintfølende med grabben, forteller konsernsjef i Hydro, Svein Richard Brandtzæg.
Han har for første gang sluppet inn i gruven, ni måneder etter at avtalen med Vale ble signert. Advokatene rådet ham til ikke å dra dit før Hydro formelt overtok gruvedriften.
- De mente det kunne sende feil signaler, forklarer han.
Ifølge Brandtzæg har ingen av de gruveansatte sagt opp som følge av eierskiftet. Han sier at Hydro er helt avhengig av kunnskapen Vale har bygget opp for å verne omgivelsene:
- De som jobber her er ekspertene på dette. Vi må lære av dem.
Brasilianske myndigheter krever at kun 20 prosent av det totale arealet Hydro eier, kan brukes til gruvedrift. Resten skal forbli regnskog. Reglen om å bevare 80 prosent av skogarealet gjelder for alle landeiere i Amazonas, men praktiseres i varierende grad.
I Paragominas-gruven forsøker biologene å gjenskape faunaen i de avskogede områdene. Drivhus rommer 15.000 plantespirer som settes i jorda etterhvert som gruvene fylles igjen. Når bauxitten er hentet ut, lastes jorda tilbake og området beplantes på nytt. Plantene som settes i jorda er nøye valgt ut, målet er å skape en tro kopi av regnskogen som en gang dekket brorparten av Brasil.
- Ingen vet om vi greier å gjenskape skogen. Det er få studier å støtte seg til, og det kan ta over hundre år før vi finner det ut. Men jeg tror og håper det fungerer.Hydro i Brasil * Hydro inngikk i mai ifjor avtale om å kjøpe brasilianske Vales virksomheter innen bauxitt-, alumina- og aluminiumsproduksjon. Mandag forrige uke var transaksjonen et faktum. * Prisen var rundt 30 milliarder kroner. Oppgjøret skjedde i form av kontanter og Hydro-aksjer. Vale er nå nest største aksjonær i Hydro med 22 prosent av aksjene, og har fått plass i styret. Statens eierandeler er redusert til 34,5 prosent. * Etter transaksjonen med Vale eier Hydro følgende i Brasil: 51 prosent av aluminiumsverket Albras, 91 prosent av verdens største aluminaraffineri Alunorte, 81 prosent av det planlagte raffineriprosjektet CAP og hele bauksittgruven i Paragominas.
Regnskogen i Amazonas
* Står for en stor del av verdens biologiske mangfold. Dekker et område på rundt syv millioner kvadratkilometer og strekker seg igjennom ni land.
* 60 prosent av regnskogen ligger i Brasil. Det bor rundt 20 millioner i den brasilianske delen av Amazonas.
* Brasilianske myndigheter iverksatte i 2004 en tiltaksplan for å forhindre avskoging. Planen innebærer satellittovervåkning og varsling av mistenkelig aktivitet. Samt krav til at landeiere kun kan drive på 20 prosent av det totale arealet. 15-20 prosent av det opprinnelige brasilianske Amazonas er allerede avskoget.