- Norske vannkraftselskaper må styre unna digre damprosjekter som raserer natur og bryter menneskerettighetene, sier den brasilianske biologen og
miljøaktivisten Moisès Borges
Tvangsflytting av mennesker og store naturødeleggelser er to konsekvenser av den omfattende utbyggingen av vannkraft i Brasil, ifølge Borges. Han besøkte Bergen i forbindelse med Latin-Amerika-uken.
Overfor BT hevder Borges at menneskerettighetsbrudd er utbredt i forbindelse med damprosjektene.
Borges er utdannet biolog og representerer organisasjonen MAB-Brasil (Movement of Dam Affected People).
Halvannen million mennesker er så langt blitt berørt av vannkraftprosjekter i Brasil, og like mange kan bli rammet i fremtiden hvis alle planlagte utbygginger i landet blir realisert, sier han.
Kjempeutbygging
Det mest kjente prosjektet i Brasil er Belo Monte-dammen i Amazonas. Vannkraftprosjektet blir det tredje største i verden, og har vært særlig kontroversielt på grunn av enorme naturinngrep og fordi berørte urfolksgrupper aldri fikk tilfredsstillende informasjon.
Mega-dammen vil oversvømme 500 kvadratkilometer med regnskog og savanne nord i Brasil, og føre til at rundt 20.000 mennesker, inkluderte mange urfolksgrupper, må flytte.
Belo Monte-utbyggingen har et enormt omfang. Det graves ut mer jord her enn det som ble fjernet under byggingen av Panama-kanalen. Belo Monte fremstilles ofte som et prosjekt som skal produsere ren energi, men prosjektet gir ikke kraft som kommer lokalbefolkningen til gode. Det er storkapitalen som høster fruktene av dette og andre store vannkraftanlegg i Brasil. Store industriselskaper betaler bare en brøkdel av den prisen vanlige mennesker må betale for strømmen, sier Borges
–Over hodene på folk
Han hevder det er et utbredt problem at mennesker og lokalsamfunn som blir berørt av utbygging, ikke får informasjon og ofte opplever å få tredd utbyggingen ned over seg, uten å få sin sin mening eller gitt tilstrekkelig kompensasjon.
Statlige, norske interesser, gjennom troikaen Norfund, Statkraft og SN Power, posisjonerer seg i den brasilianske vannkraftboomen. I 2012 kjøpte SNPower, som er eid av Statkraft og Norfund, en eierandel på 40,65 prosent i energiselskapet Desenvix. Etter en omstrukturering av selskapsstrukturen på forsommeren er det nå Statkraft som har overtatt Brasil-satsingen.
Ifølge Borges er de norske aktørene indirekte involvert i kritikkverdige forhold gjennom eierskapet i Desenvix.
–Desenvix er del av et større selskaps-konglomerat som bryter menneskerettighetene, hevder Borges.
–På hvilken måte?
–Vi opplever at selskapet forfølger ledere i bevegelsen vår, de hindrer folk i å organisere motstand og forfalsker informasjon om hvor mange mennesker som vil bli berørt av damutbygginger. Gjennom eierskapet i Desenvix blir norske interesser også
medansvarlig for den sosiale og miljømessige gjelden som hefter ved enkelte av prosjektene.
Bistandspenger
Det hører med til historien at en av Statkrafts medeiere i Desenvix – det brasilianske pensjonsfondet Funcef – er med i konsortiet som bygger den omstridte Belo Monte-dammen. Det norske Regnskogfondet har tidligere vært kritisk til at offentlig eide norske selskaper inngår allianser med selskaper som er involvert i Belo Monte. Organisasjonen mener det undergraver troverdigheten til den norske regnskogsatsingen i Brasil.
Det norske oppkjøpet i Desenvix ble for øvrig delvis finansiert med penger fra det norske bistandsbudsjettet i 2012. Forklaringen er at Norfund, som er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i u-land, fikk tilført 821 millioner bistandskroner for å betale sin del av Desenvix-oppkjøpet.
Moisès Borges og MAB sier de kan støtte vannkraftprosjekter som lever opp til betegnelsen «kollektive goder».
–I dag er kraften et produkt som kjøpes og selges på børsen. Det er storkapitalen som tar fortjenesten, mens titusenvis av vanlige mennesker må betale prisen i form av tvangsforflytting og ødeleggelse av sine leveområder, sier Borges.
«Strenge krav»
Kommunikasjonsrådgiver Lars Magnus Günther i Statkraft sier
selskapet følger de strengeste internasjonale standarder ved utbygging av vannkraft i utviklingsland.
– Når det gjelder Brasil og Desenvix, så har ikke dette selskapet satt i gang noen ut byggingsprosjekter etter at SNPower (og senere Statkraft, red. anm.) kom inn på eiersiden i 2012. Vi har ikke full oversikt over forholdene før vi kom inn som eier, sier Günther.’
Statkraft har gjennom Desenvix en stor portefølje av potensielle vannkraftprosjekter i Brasil.
– Hvordan vil Statkraft følge opp kravene til samfunnsansvar ved fremtidige utbygginger i regi av Desenvix?
– Vi kommer til å følge akkurat den samme strenge praksisen som vi gjør for våre øvrige prosjekter, sier han.
Størrelsen ikke viktigst
– Og hva innebærer det konkret?
– At vi involverer alle de berørte partene. Vi gjennomfører grundige analyser av de sosiale og miljømessige konsekvensene før utbygging. Vi legger vekt på helse, miljø og sikkerhet i prosjektene og har fokus på antikorrupsjon og erstatninger for dem som blir berørt av utbygging.