Statens pensjonsfond utland har totalt investert 3,2 milliarder kroner (2014) i det sveitsiske GMO-selskapet selskapet Syngenta. Svenske AP-fonderna har investert 300 millioner svenske kroner i samme selskap. Nylig ble selskapet dømt for drap i en brasiliansk domstol.
Dømt for drap
Etter en fem år lang rettsprosess ble jordbruksselskapet Syngenta dømt av en brasiliansk domstol for drapet på småbonden Valmir ”Keno” Mota de Oliveira. Keno var leder i De jordløses bevegelse (MST) i sørlige deler av Brasil og ble i oktober 2007 drept av Syngentas sikkerhetsselskap i sammenheng med en voldelig konfrontasjon. Syngenta må nå betale oppreisning til Kenos etterlatte.
Drapet skjer i en kontekst hvor motsetninger mellom småbønder og store jordbruksselskaper- og investorer øker. I Brasil har framveksten av et storskala industrijordbruk forårsaket økt konflikt rundt jord og naturreservater. To tredjedeler av jorda som egner seg til jordbruk kontrolleres av tre prosent av befolkningen. Småbønder kjemper for retten til jord og for et bærekraftig småskala jordbruk. Et fåtall store jordbruksselskap, med enorm makt over verdens matproduksjon, baner veien for en jordbruksmodell som forårsaker alvorlige ødeleggelser for mennesker, miljø og demokrati.
I denne konteksten hadde Keno og flere andre småbønder okkupert et jordområde i Santa Tereza do Oeste, der Syngenta gjennomførte ulovlige eksperimenter med genmodifisert mais på grensen til nasjonalparken Iguaçu. Syngentas eksperiment ble dømt som ulovlig av en brasiliansk domstol. Småbøndene okkuperte for å vise motstand mot den lite bærekraftige jordbruksmodellen som Syngenta representerer, hvor bruk av genmodifiserte avlinger og sprøytemidler gir negative konsekvenser for det sårbare miljøet. Syngenta er nå dømt for drapet. Småbøndenes kamp mot jordbruksmodellen fortsetter, men med en bondeleder mindre i rekkene.
Jordkonflikt og undertrykkelse
Småbønder og urfolk som kjemper for å forsvare jorda og naturens rettigheter, og mot industrijordbruket utsettes systematisk for trusler, vold og iblant drap. Jordkonflikt er et stort problem i Brasil såvel som i andre latinamerikankse land. Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Commissão Pastoral da Terra ble 36 personer drept som følge av landkonflikt i 2014. Drapet på Keno er et av mange drap på småbønder.
De ansvarlige for undertrykkelse og menneskerettighetsbrudd stilles sjeldent for retten. Dommen mot et stort selskap som Syngenta er derfor unik.
De små mot de store
Syngenta er verdens tredje største produsent av genmodifiserte avlinger. Sammen med Monsanto og DuPont eier de halvparten av verdens frøbanker og har med det enorm makt over verdens matproduksjon så vel som matpolitikk. Selskapene er viktige pådrivere for industrijordbruket og driver aktiv lobbyvirksomhet for å åpne for salg av genmodifiserte produkter i nasjonale og internasjonale regelverk. Dette fører til ytterligere maktkonsentrajon hos selskepene, økt bruk av skadelige sprøytemidler og ødelegger tradisjonelt jordbruk.
Maktkonsentrasjonen i det globale jordbrukssystemet har verken økt verdens befolknings tilgang på mat eller redusert fattigdom. Istedet har den drevet fram en jordbruksmodell som truer menneskers livsgrunnlag og mulighet til å forsørge seg selv. Storskala industrijordbruklet brødfør knappe 30 prosent av verdens befolkning, på tross at det tar opp 75-80 prosent av all dyrkbar jord. I 2014 ble 60 prosent av all dyrkbar jord i Brasil brukt til produksjon av genmodifiserte avlinger. Den kraftige ekspansjonen av denne type produksjon har tvunget mange småbønder bort fra jorda si og ført til omfattende avskoging.I sterk kontrast til industrijorbruket står familiejordbruket for godt over 60 posent av verdens matpoduksjon, men tar opp en brøkdel av all dyrkbar jord. Selvforsyning og bærekraftig familiejordbruk er en kjent og sikker stategi mot fattigdom.
Endring må til
Syngenta er et av mange eksepler på hvordan statlige pensjonspenger fra både Sverige og Norge investeres i selskap som krenker menneskerettighetene og forårsaker alvorlige miljøødelseggelser. Respekt for mennsekelige rettigheter og miljø må være et utgangspunkt for pensjonsinvesteringer og ikke som i dag, underordnes mål om avkastning.