Grenseløst kvinnesamarbeid i Guatemala

Aktivist Kirsten Mellin-Olsen har helt siden 80-tallet har kjempet for mayakvinners rettigheter i Guatemala. Her forteller hun om en blodig og brutal historie for urfolkskvinner og om kvinnesamarbeid som fører frem.

Publisert på nettsidene til FOKUS 

25. februar hvert år markeres ofrenes dag i Guatemala. Det var den dagen i 1999 den FN-oppnevnte sannhetskommisjonen presenterte sin rapport etter den væpnede konflikten i landet.

Rapporten slår fast at 83 prosent av ofrene var mayaer og 17 prosent mestiser. I år ble dagen markert med en maya-seremoni utenfor justispalasset, akkurat der Sepur-Zarco-saken utspilte seg en dag før de to tiltalte militære tjenestemenn ble dømt for overgrep mot mayakvinner under konflikten på 80-tallet.

Fredsforhandlingene i Holmenkollen 

Sannhetskommisjonen kom på plass i Holmenkollen i Oslo etter avtale mellom frigjøringsbevegelsen URNG (Unicad Revolucional Nacional Guatemaltec) og regjeringen i 1994. Under forhandlingene organiserte ulike grupper i Guatemala seg for å komme med sine innspill, og URNG tok de med til forhandlingsbordet.

Rosalina Tuyuc og Nineth Montenegro fra henholdsvis Conavigua og GAM (Grupo de Apoyo Mutuo) dro også til Norge for å formidle organisasjonenes budskap. Til tross for motstand fra forhandlingsdelegasjonene klarte kvinnene å komme seg inn og presentere deres innspill under forhandlingene på Holmenkollen. 

Historisk kvinnesamarbeid

TV-aksjonen "Kvinner i den Tredje verden" i 1989 åpnet muligheter for mange kvinneorganisasjoner i Norge og verden. Dette ble begynnelsen på vårt samarbeid med Guatemala. Rigoberta Menchú reiste til Norge i 1988 og fortalte hvordan enkene som ofre for militær vold hadde kommet sammen og dannet sin egen organisasjon. Dette var første gang på flere hundre år at mayakvinner organiserte seg på egne premisser. Støtten og samarbeidet gjennom FOKUS har vært grunnleggende for hva de har kunnet utrette.

Da verden åpnet øynene for hva som skjedde i Guatemala, begynte også hjelpen å komme. Vi fikk høre hvor rettsløse enker etter ofre for militær vold var, og hvordan voldtekter ble brukt for å bryte ned dem og samfunnet rundt dem. Gjensidig støtte og skolering om rettigheter og om hvordan kreve disse har vært en viktig styrke i arbeidet.

Rettens vei for rettferdighet

Kvinnene i området Sepur Zarco nord-øst i landet ble tidlig medlemmer av enkeorganisasjonen CONAVIGUA. Organisasjonen har stått for åpninger av massegraver både der og mange andre steder og har vært med på å fremskaffe bevis og dokumentere hva som hadde skjedd.  

CONAVIGUAs sin vugge ligger i området Tuluche, som ligger nordvest for hovedstaden Guatemala by. Organisasjonen har stått sammen med kvinnene i dette området gjennom åpning av massegraver, tre rettsaker, og mye mer. Kvinnene fra Tuluche ble voldtatt, mennene deres ble drept, og hus og avlinger ble ødelagt. I massegravene fant man også rester etter barn som sultet i hjel, akkurat som i Sepur Zarco. Tortur var en del av systemet mange steder.

Sepur Zarco-saken gjaldt overgrep begått mellom 1982 og 1983. Det er veldig viktig at dette ble synliggjort og at det ble felt en dom. Men det er bare en liten del av det som skjedde mange steder.

Situasjonen er langt fra trygg i Guatemala, og det er vår jobb som organisasjoner å følge med.

Maria fra CONAVIGUA fortalte historier fra Panzos i nord. Også der dreide det seg om kravet om rettigheter til jorda som befolkningen hadde drevet i generasjoner. Hun fortalte at i mai 1978 ble gitt beskjed om at de som ønsket jord fikk samle seg på torget. Der fikk de beskjed om at "dere skal få jord på kirkegården", før det ble plaffet løs på dem og over hundre ble drept. Også her ble kvinnene utsatt for seksuell vold og tortur.

To skritt frem, (og ett tilbake?)

Kvinnene som vant frem i Sepur Zarco-rettssaken fikk sin dom. De var tildekket, men familien og vennene til de som ble dømt vet hvem de er og lover hevn. Candido Noriega, som i 2000 ble dømt til 220 års fengsel for terroren mot kvinnene i Tuluche ble i år sluppet fri. Flere av kvinnene er engstelige. Situasjonen er langt fra trygg i Guatemala, og det er vår jobb som organisasjoner å følge med.

Mellom 2012 og 2015 ble over 20.000 drept i Guatemala, kun 2579 av gjerningspersonene ble dømt i retten, og kun 1612 ble dømt for overlagt drap. Politiet etterforsker bare når det er noen med penger som blir drept. De som krever lovlydighet av egne myndigheter er utsatte for drap og rettsforfølgelse av de som sitter med penger og makt.

De som regjerte landet da det var krig, sitter fortsatt med makten. I fjor høst fikk den folkelige mobilisering med internasjonal og norsk støtte et under til å skje: En korrupt president måtte gå. Men fortsatt er det slik at de som begår drap truer med nye drap og slik unngår å bli stilt for retten.

Grenseløst kvinnesamarbeid

Flere ble skuffet da FOKUS etter 24 år avsluttet sitt prosjektsamarbeid med CONAVIGUA. Enkene er likevel klare over hvor viktig støtten fra Norge har vært på alle måter.

Det var derfor Rosalina Tuyuc tok initiativ til å danne komiteen Norges venner, som ledet frem til markeringen i fredspalasset i desember. Komiteen skal bidra til å videreføre de mangeårige relasjonene mellom grasrotorganisasjoner på tvers av landegrensene.

Kirsten Mellin-Olsen
Land