Obama i Argentina – et tilfeldig besøk?

Obama besøkte Argentina bare 100 dager etter president Mauricio Macris innsettelse, og samtidig som 40 års markeringen for kuppet.

Da Argentina 24. mars markerte at det var 40 år siden det USA-støttede statskuppet som sendte landet ut i et syv år langt blodig militærdiktatur, skjedde det med en av de største folkelige mobiliseringene på tjue år. Hovedparolene i gatene var: Forsvar av rettsprosessene mot militærdiktaturets forbrytelser, kampen mot Macris økonomiske tilpasningspolitikk og Nei til Obama sitt besøk

 

I norske medier havnet Obamas besøk til Argentina i skyggen av Cuba, men besøket er like viktig for forholdet mellom USA og Latin Amerika, og minst like politisk betent. Obama besøkte landet bare 100 dager etter president Mauricio Macris innsettelse, og samtidig som 40 års markeringen for kuppet.

 

Historisk tilbakeblikk

Kuppet 24. mars 1976, var startskuddet for et mørkt kapittel i Argentinas historie. Diktaturet iverksatte en lang prosess av statsterrorisme og politisk forfølgelse av meningsmotstandere. Tortur, drap og kidnapping ble systematisk benyttet for å bekjempe politisk motstand. Dette resulterte i over 30.000 drepte, bortførte og forvunnede personer. Fortsatt leter mange familier etter levningene til sine kjære og søker svar på hva som skjedde med dem.

 

Det velorganiserte systemet av politisk forfølgelse oppsto ikke som en tilfeldighet. Argentinske militærstyrker fikk opplæring i terrormetoder og systematiske forfølgelse av politisk motstand på den nordamerikanske School of the Americas, i likhet med andre militærdiktaturene i Sør-Amerika.

 

Statsterrorisme og politisk forfølgelse var ikke det eneste på agendaen til militærjuntaen og deres sivile støttespillere i den argentinske eliten. Motivasjonen bak kuppet og dets grufulle metoder var ønsket om en økonomisk helomvending. Bak ord som frihandel og økt konkurransedyktighet skjulte det seg en økonomisk politikk som tok knekken på Argentinas industri, førte til økt arbeidsledighet, og som etter hvert satte Argentina i en stor og illegitim utenlandsgjeld. Den førte i tillegg til økt fattigdom, og svakere sosiale og økonomiske rettigheter for argentinere flest.

 

Militærdiktaturets krefter styrkes  på nytt

Når Obama nå besøker Argentina for første gang er det med en president som går inn for den samme økonomiske politikk som militærjuntaen i 1976, og som mobiliserer massiv folkelig motstand. Kreftene som sto bak kuppet i 1976 er fremdeles tilstede i det argentinske samfunnet og etter Macris tiltredelse er det grunn til å tro at deres posisjon er styrket.

 

I 2003 ble det igangsatt en rettsprosess for å straffeforfølge de ansvarlige for forbrytelser mot menneskeheten i perioden 1976-1983. Macri har selv kalt de pågående rettsoppgjørene for hevnpolitikk og en fremtredende politiker i hans parti beskyldte nylig menneskerettighetsorganisasjoner for å overdrive tall på diktaturets ofre til egen økonomisk vinning.

 

Under hele valgkampen unnlot Macri å snakke om økonomi, og det ble tydelig hvorfor, når han som nyinnsatt president la frem sin økonomiske plan. Frihandel og økt konkurransedyktighet er mantraet også denne gangen. Hans korte tid ved makten har vært preget av massive oppsigelser, kutt i velferdstilskudd, tiltak som reduser kjøpekraften til de økonomisk mest marginaliserte gruppene og som gagner den økonomiske eliten og den transnasjonale jordbruks- og utvinningsindustrien. Videre slår Macris regjering ned på sosial protest med økt bruk av politivold og etter arrestasjonen av en politisk motstander er det grunn til å stille store spørsmålstegn ved menneskerettighetenes kår i dagens Argentina.

 

Sterkere bånd til USA

Det er ikke tilfeldig at Obama har valgt akkurat Macris Argentina for sitt besøk. Mens forgjengeren satte økonomisk uavhengighet og suverenitet i sentrum har Macri vendt blikket og åpnet landet for økt innflytelse fra nord. Den nye regjeringen ser på alle måter ut til å ønske sterkere bånd til USA.  

 

Macri jobber for økt samarbeid med Organisasjonen for amerikanske stater (OAS), opprettet som en motreaksjon på den cubanske revolusjonen. Dette på bekostning av andre former for regional integrering i Latin-Amerika med større rom for økonomisk uavhengighet. Han har også satt i gang forhandlinger med de mye omtalte gribbefondene, og han går i bresjen for å innfri landets illegitime gjeld. Obama har selv uttalt at Argentina, med Macri i førersetet, har gått inn i en ny æra.

 

Stor misnøye knytet til besøket

 

Tidspunktet for besøket har vakte stor misnøye i sivilsamfunnet og en av hovedparolene i demonstrasjonen var et tydelig nei til Obamas besøk. Denne reaksjonen må forstås i en sterk antiimperialistisk følelse blant en stor del av Argentinas befolkning, og den folkelige motstanden mot USAs innblanding på kontinentet. USAs tilstedeværelse knyttes både til den militære innblandingen på 60 og 70-tallet, så vel som de økonomiske tilpasningspakkene til det internasjonal valutafondet (IMF) i tiden etter diktaturet, med de konsekvensene det hadde, blant annet krisen i 2001

 

På tross av påstander om at besøket var en ren formalitet, så undertegnet begge partene avtaler om forsvarssamarbeid som fremmer trening av argentinsk styrker i USA og om Argentinas rolle i den USA ledede sikkerhetsplanen for den vestlige hemisfæren, et tiltak som bryter CELACs uttalelse om å erklære Latin-Amerika som fredssone. Det ble også undertegnet avtaler om økonomisk åpning, som for Argentinas del betyr et nærere forhold med Den internasjonale pengefond og Verdensbanken til tross for de begrensninger av politisk handlingsrom dette medfører.

Obama valgte til slutt å bruke besøket til å annonsere offentliggjøringen av hemlighetsstemplede dokumenter om Argentinas mørkeste kapittel. Menneskerettighetsorganisasjonene uttrykker imidlertid at initiativet bør inkludere tilgang på finansdepartementets arkiver, for å kunne avdekke de økonomiske sektorenes bidrag til diktaturet.

 

Cristian Peña og Marte Haaland
Land