Unge urfolk tvinges på flyttefot

I Amazonas i Peru velger unge urfolk å migrere til andre deler av landet i søken etter flere muligheter. Urfolkssamfunnene er preget av overbefolkning, plassmangel og fattigdom.

Artikkelen ble først publisert i LatinAmerika #1 2016

Urfolksgruppen Asháninka lever i peruanske Amazonas, et område som dekker mer enn seksti prosent av landet. Regnskogen i Peru har stor kulturell variasjon og er preget av stor fattigdom. Her bor urfolk og tilflyttere fra kysten og Andesfjellene side om side.  

Migrasjonen til Amazonas har hatt en jevn tilstrømning siden tidligere president Fernando Belaúnde Terry bygget ut veinettverket på 1960-tallet. Den gang som nå var håpetå gi raskere økonomisk utvikling. Her er flesteparten avhengig av frukt- og grønnsaksdyrking for å overleve. Asháninka-familiene bor i små, kollektive samfunn der hver familie eier et eget jordområde. Både kvinner og menn kjennetegnes ved sine fargerike cushma, en fotsidigdrakt med tilhørende smykker. Morsmålet og et nært forhold til naturen er essensielt. Kvinnene føder ofte mange barn fra tidlig alder, og det er vanlig med store familier. Allerede som svært unge kjenner Asháninkaene samfunnet inn og ut. Åkrene og skogen blir deres naturlige lekeplass.  

 På grunn av mangel på jord kan ikke foreldrene garantere jordflekker til alle barna. Deres fremtid som boende i Amazonas er stadig utfordret av ytre påvirkninger og begrensede muligheter, og flere unge føler seg nødt til å søke lykken i andre deler av landet. I bakgrunnen truer en av Amazonas største utfordringer: tilstedeværelsen av både lovlige og ulovlige olje- og gruveselskaper, og deres økende interesse i urfolksområder.  

 


Utsiktene for unge Asháninka er dystre. Mange velger derfor å søke lykken i byene, hvor de ofte møter en tøff virkelighet. Foto: Javier Auris

Kampen for tilværelsen

Veien til en fredelig tilværelse har ikke vært lett. Asháninkas historie er preget av stor motgang. De kjemper fortsatt en lang kamp for å bevare eierskap over forfedrenes territorier. Den eldste generasjonen kan fremdeles huske tiden da de hvite europeerne ankom Amazonas på begynnelsen av 1900-tallet. Gummi-industrien sørget for nedhugging av store skogområder. Asháninka ble brukt som arbeidsslaver.  

Et opprør mot den regjerende styresmakten, ledet av geriljagruppen Den Lysende Sti på slutten av 1980-tallet, tok livet av mange tusen Asháninka. I senere tid er det fjellindianere og andre urbane tilflyttere som anses som den truende ”andre”. I dag er mange av landområdene solgt av staten og eid av utenforstående. I tillegg er jorden, som samfunnene en gang ble tildelt, preget av svært næringsfattig jordsmonn. Salg av produkter er også utsatt for et sterkt konkurransepreget marked. Det er for kostbart å kjøpe opp naboens jordflekk i håp om utvidelse.  

 


 

"Så mange er tapt i moderne teknologi. De kommer til å miste sine verdier og tro, og bli som andre peruanere"

Elvene er den naturlige forbindelsen mellom ulike Asháninka-landsbyer langs Ene-elven. Mennesker, dyr og råvarer fraktes side om side i de små trebåtene. Foto: Javier Auris

De unge migrerer

I provinsen Chanchamayo i høylandet i Amazonas er Asháninka-samfunnene preget av overbefolkning og plassmangel. Foreldrene har ikke nok jord å fordele til alle barna. San Miguel Centro Marankiari er et av samfunnene som har prøvd å finne nye løsninger i håp om å holde på den unge urfolksgenerasjonen. Av den grunn har de inngått en avtale med en annen urfolksgruppe, Yanesha, i håp om å kunne dele ut landområder til San Miguels fremtidige generasjoner. Shintsiri er en av få unge som har valgt å flytte dit for å få tilgang til dyrkbart land. Hans mål med de nye landområdene er å finne tilbake til forfedrenes levemåte, og dermed sørge for at folket hans overlever.  

- Jeg frykter for fremtiden til San Miguel. Så mange er tapt i moderne teknologi. De kommer til å miste sine verdier og tro, og bli som andre peruanere, forklarer Shintsiri.  
 
Han forteller at økt urbanisering i nærområdet har gjort ham ukomfortabel og beskriver det som et press på hans kultur og levemåte.  

 Men ikke alle deler Shintsiris bekymring. Flere av hans fettere og kusiner har søkt seg til byene i håp om at høyere utdannelse kan tilby dem en bedre og mer stabil økonomisk fremtid. Juan er en av dem.  

 - Jeg studerer juss i håp om å sloss for mitt folks rettigheter når jeg er ferdigutdannet. 

 Med støtte utenfra er han i ferd med å fullføre en femårige utdannelse i juss i hovedstaden Lima. Han ønsker å jobbe for vern av regnskogen. Målet er å gjøre urfolk mer bevisst på sine rettigheter.  
 
– Da jeg først kom til byen var den ukjent og stor, og en annen virkelighet enn den jeg vokste opp i som Asháninka. Men med denne utdannelsen er det flere muligheter, forklarer Juan.  

 
Juan ønsket ikke å bli avbildet til denne saken på grunn av sikkerhetssituasjonen i området.  



Begrensede muligheter

Ifølge Regnskogfondet er opp mot femti prosent av Amazonas ødelagt av olje- og gassutvinning, gruve- og tømmerdrift og infrastrukturprosjekter. Behovet for større områder til landbruk og kvegdrift er derfor stort. Regnskogfondet hevder at den mest effektive metoden for å beskytte regnskogen er å gi urfolk rett til kontroll over egne tradisjonelle landområder. Men migrasjonen til kystbyene er i stadig vekst. Den Internasjonale Organisasjonen for Migrasjon (IOM) påpeker at opptil tre fjerdedeler av den peruanske befolkningen lever i byer, mens antallet innbyggere i rurale områder er synkende.  

 Migrasjon er mest vanlig blant unge. Dette skyldes at byene gir bedre muligheter for arbeid, ifølge IOM. Tall fra Perus Nasjonale statistikkinstitutt (INEI) viser at sysselsettingen er lav blant unge. I rurale områder, og spesielt i Andes-regionen og Amazonas, er mer enn femti prosent kun delvis sysselsatte. Dette oppfattes som et stort problem i et land der mer enn syv millioner personer har en inntekt lavere enn den nasjonale minstelønnen.  

 


"Det er ikke lenger gunstig å følge i foreldrenes fotspor som hardtarbeidende bonde."

En Asháninka kommer tilbake fra bananplantasjen. Jordbruksvarer sørger for å få dekket eget forbruk, og overskuddet blir byttet mot andre nødvendige varer. Foto: Javier Auris

​Mulighetenes fallgruver: olje, gruver og narkobander

For den nye urfolksgenerasjonen er situasjonen spesielt usikker. Utdannelse og et liv i byen er dyrt. Mange unge urfolk velger heller andre risikable alternativer, og finner attraktive jobber utenfor sitt eget samfunn. Som regnskogens mest utsatte og sårbare grupper er raske penger ofte en stor fristelse. Den peruanske regjeringens satsing på en neoliberalistisk utvinningspolitikk har ført til opptrapping av oljeutvinning i Amazonas-regionen. Dette har samtidig gitt nye jobbmuligheter.  

 Mange internasjonale selskaper bytter til seg tilgang til samfunnenes oljereserver mot lovnader om jobbmuligheter til urfolket. Flere unge blir dermed trukket inn i selskapers grandiose planer om utvinning i stadig større områder i Amazonas. Til tross for at lønnen er god er arbeidet svært risikabelt. Ikke bare utsettes arbeidstakerne for fare, de involveres også i selskapenes forurensning av lokale elver, som truer tilgangen deres til vann og territorier. Forurensning er et stort problem som minimerer tilgang til jord og åpner opp for økt utnyttelse av arbeidstakerne. Mange unge har også involvert seg i den internasjonale narkotikahandelen som har spredt seg over store deler av lavlandet i Amazonas. Her fungerer de primært som «løpegutter» som frakter kokain fra lavlandet til hovedstaden. Dette er særdeles risikabelt arbeid da lokalt politi og militæret ofte ransaker transporten. Konsekvensene er store. Soning i peruanske fengsler er spesielt krevende grunnet lange straffer og dårlige forhold.   

En kvinne og flere barn har kommet ned til elven for å se hva neste båt bringer med seg av varer. Nye migranter, særlig fra Andesfjellene, har funnet veien til Asháninka-territorier, noe som åpner for større vareutbytte. Foto: Javier Auris

En ukjent fremtid

Urfolks dårlige levekår og mangel på rett til eget land har fremprovosert en global kamp som diskuteres i samme åndedrag som bevaring av verdens regnskoger. Men kampen om territoriene for urfolk handler ikke kun om å beskytte regnskogens verdifulle naturressurser. Det handler også om å sikre urfolkets fremtidige generasjoner. Urfolk bekymrer seg for mangel på jord til barna, og ser få muligheter annet enn å oppfordre barna til å søke lykken i byene.  

 Mange av de unge har en usikker fremtid i møte i et land som verken tilbyr dem sosial trygghet, støtte til utdannelse eller en sikker arbeidsplass. Flere unge migrerer til byene eller til andre deler av landet. Det er ikke lenger gunstig å følge i foreldrenes fotspor som hardtarbeidende bonde. Fremtiden til unge urfolk er nært knyttet til Amazonas’ fremtid. Hvem vet hva den vil bringe. 

Det er et svært vanlig syn å se unge mødre blant Asháninka. Barnedødelighet og underernæring rammer Asháninka-samfunnet hardt. Ifølge organisasjonen CARE lider 80 % av barn under 5 år av underernæring. Foto: Javier Auris

Margrethe Steinert
Margrethe Steinert er utdanna sosialantropolog. Artikkelen har tatt utgangspunkt i et feltarbeid gjennomført i 2012 og 2014 i regi av Universitetet i Oslo.
Land