Etter seks måneder i streik, gikk 3.500 nicaraguanske leger i helgen tilbake til sitt arbeid, og fire alvorlig svekkede hovedstadsleger kunne avslutte sin nitten dager lange sultestreik. Med en vedvarende konflikt i forhold til busstaksten i hovedstaden Managua, og studentenes fortsatte kamp for å beholde tilskuddene til universitetene, er presset mot regjeringen imidlertid alt annet enn dempet. Det tegner til gjenopptagelse av lærerstreiken i løpet av få dager, og politiet henter frem metoder en ikke har sett i Nicaragua på tredve år, for å hanskes med demonstrantene.
Uten leger i et halvt år
Sammenslutningen Leger for lønn (FMPS) og helsearbeiderfagforeningen FETSALUD, har siden 14. november i fjor kjempet en innbitt kamp mot Nicaraguas kraftig nyliberale president Enrique Bolaños Geyer, som hele tiden har avfeiet deres krav med mantraet «cuando no hay, no hay» («når det ikke finnes [penger], så finnes det ikke»), og vist til «taket» som Verdensbanken har satt på Nicaraguas statsutgifter for 2006.
Avtalen som ble inngått fredag kveld, innfrir i hovedsak legenes krav, med det viktigste som en umiddelbar lønnsøkning på tredve prosent – det som skal være det første steg i en opptrapping til sentral-amerikansk gjennomsnittsnivå i løpet av fem år fra 2007. Nicaraguanske leger er Mellom-Amerikas lavest lønnede, med lønninger mellom USD 200 og 400 per måned, mens nivået en skal trappe opp til, ligger mellom USD 1.200 og 1.800. Regjeringen lover også å utbetale lønningene som den har tilbakeholdt de siste tre måneder, til tross for at nicaraguansk høyesterett erklærte streiken å være lovlig i februar. Streiken for øvrige helsearbeidere, foruten leger og tannleger, ble avsluttet etter at det ble inngått avtale med regjeringen 5. april. Avtalen skulle ha blitt gjennomført innen 5. mai, men en venter fremdeles på at regjeringen skal sette den i kraft.
I løpet disse seks siste måneder, anslår nasjonale helsemyndigheter at om lag 120.000 personer ikke har fått nødvendig legebehandling, at ytterligere 20.000 operasjoner har blitt utsatt, og at 30.000 kvinner ikke har fått utført svangerskapskontroller, men det er uklart hva som legges til grunn for disse tall.
Mange kamper
De siste måneder har Managua vært preget også av konflikten rundt busstaksten i byen, som busskooperativet krever å få øke, for å kompensere for de kraftig økte drivstoffpriser – et krav som har møtt massiv motstand i en meget fattig befolkning, blant fagforeninger og studentforeninger, ikke minst. I løpet av våren, var bussjåfører og -konduktører i flere uker ute i en meget høylytt streik, og sørget slik for at myndighetene til slutt gikk med på å subsidiere for å utligne halvparten av den planlagte økning, men dette er et resultat som har blitt blankt avvist av befolkningen.
Samtidig, er studentene i stadig protest, med krav om at «seksprosenten» – andelen av statsbudsjettet som går til Nicaraguas 35 universiteter – opprettholdes; dette har vært en årlig kamp helt siden prosenten ble innført i 1995.
«Tilbake til diktaturet»
Stemningen i Managua, som i resten av landet, er generelt rolig, men disse måneder med vedvarende demonstrasjoner og protestaksjoner, har satt Bolaños-regjeringen under kraftig press fra mange hold, og den trakk for halvannen uke siden frem metoder fra langt tilbake i historien for å slå tilbake mot legestreiken; formiddagen fredag 5. mai, gav innenriksminister Julio Vega Pasquier politiet ordre om å bryte opp et hundretalls streikende legers protest utenfor finansministeriet, og åpnet for at politiet gikk til voldelige midler. Gjennom alle disse måneder, har legenes demonstrasjoner alltid foregått uten særlig dramatikk, men i følge politiet, skal de denne formiddag ha trengt inn i bygningen, og sågar skal en gruppe ha kommet seg så langt som til femte etasje, ramponert kontorområder der, og utgjort en trussel mot besøkende fra donorland.
Resultatene av innenriksministerens ordre, kunne snart telles i blåmerker og brukne armer og fingre; et antall leger, to journalister og en representant for Det nicaraguanske menneskerettighetssenter (CENIDH), hadde pådratt seg sår og brudd. Seks leger skal ha blitt behandlet for brudd i underarmer og fingre – skader som trekkes som vitner for at legene forsøkte å forsvare seg mot politiets køller.
– Det finnes en ordre fra presidenten, som er en diktator likesom alle hans forbundsfeller, om å bruke blod og kuler for å stanse legene, uttalte Vilma Nuñez, president for CENIDH, til avisen samme ettermiddag.
Politiets vold virker imidlertid tilsynelatende først og fremst å konsolidere motstanden mot regjeringen, ved at ulike grupper finner seg å være i felles kamp mot regjeringen. I uken som gikk, demonstrerte studenter i sympati med legene, og stengte av gater i nærheten av hovedstadsuniversitetene UCA og UNAN. Også her har politiet inngrepet mot til dels bråkete, men rent ikke-voldelige demonstrasjoner med voldsomme og voldelige midler; både tirsdag og onsdag, endte UNAN-studentenes sperring av den travle Universitetsrundkjøringen med to timers veksling av småstein, gummikuler, morter og gassgranater.
– Politiet har ikke gått til angrep på fredelige demonstranter på denne måte siden Somoza-diktaturet ble kastet i 1979, forteller en sint dr. María Eugenia García Monge etter tirsdagens oppstand – et utsagn som mange nicaraguanere tilslutter seg i disse dager.
Denne uke varsler Nicaraguas største fagforeningsparaply, FNT, og landets største studentunion, UNEN, at demonstrasjonene vil intensiveres; kampen mot økte busstakster vil bli benhard. I tillegg varsler lærerforbundet at det igjen kan bli aktuelt å trekke sine medlemmer ut i streik i løpet av få dager, og slik føye ytterligere en gruppe til rekken av demonstranter.