I den selvstyrte delen av Nicaragua, der behovet for regional utvikling er skrikende, mistenkes både revolusjonære og liberale konservative i de to dominerende partiene Frente Sandinista Liberación Nacional (FSLN) og Partido Liberal Constitucional (PLC), for bevisst å hindre fremskritt. FSLN og PLCs innflytelse gjenspeiles også i partienes oppslutning i de autonome regionene sør og nord på østkysten, henholdsvis RAAS og RAAN.
Søndag 5. mars valgte de formelt selvstendige regionene representanter til sine regionale forsamlinger.
Etter et drøyt tiår med autonomilovgivning har få reelle endringer funnet sted. Blant annet er lovverket blitt sterkt kritisert av urfolksgrupper og kreoler for å inneholde for vage formuleringer til å sikre reell selvbestemmelse for atlanterhavsregionene.
Autonomilovgivningen har særlig vært å anse som et taktisk trekk fra den daværende sandinistregjeringens side, for å motvirke de USA-støttede Contras-styrkenes popularitet på atlanterhavskysten.
Vi har hatt noen år med øvelse i regional autonomi, men øvelsen utfordres til stadighet av stillehavssidens politiske partier, mener leder for det ferske partiet Coast Power, Owyn Hodgson.
Krever budsjettgaranti
Coast Power representerer costeñismo. Partiet støtter verken FSLN eller PLC, men ser det voldsomme behovet for regional utvikling uavhengig av nasjonal kontroll. I likhet med samarbeidspartiet Yátama under det regionale valget, kjemper partiet for urfolksrettigheter og reelt selvstyre. Særlig kreves en viss andel skattepenger, som per dags dato går rett til sentralmyndighetene i Managua. Et vedvarende utbyttesystem er etablert, der svært lite av pengene blir tilbakeført til atlanterhavskysten.
Representanter for begge partier understreker betydningen av å samle de ulike folkegruppene på atlanterhavskysten mot maktarrogansen fra stillehavssiden.
- Det vi vil ha er omfordeling av jord og kontroll med våre egne naturressurser. Vi kan akseptere ødeleggelser av ressurser, av biodiversitet og kultur, forklarer Hodgson.
Beskyttelse av økosystemet
Helt siden kolonitiden har etterkommere av spanske kolonialister okkupert stadig mer av urbefolkningenes jord. Mestiser har kuttet store skogarealer for kvegdrift. Internasjonale selskaper har kjøpt rettigheter til å utnytte jorda. Urbefolkningen derimot, har ikke noe kommersielt konsept med hensyn til bruk av landområdene.
- Det vi vil er å nyte godt av ressursene, og bevare dem. Derfor må vi organisere oss, og være sterke sammen, forklarer Hodgson.
Til tross for at loven gir urbefolkninger rett til å kreve territorielle rettigheter, finnes det ingen enkel eller klar måte å definere hvilke områder de har krav på – og i praksis skjer overhodet ingen omfordeling av jord.
Diskriminerende valgordninger
Ved forrige valg deltok flere mindre partier. Ifølge Rendel Fredericks, kandidat for Yatama, er nylige endringer i valgordningene innført for å favorisere de store nasjonale partiene på bekostning av mindre partier. I tillegg til selvstyre- og jordrettigheter, står behovet for en egen valgkommisjon sentralt. I den nåværende kommisjonen er partiene representert etter andel stemmer ved siste valg, hvilket igjen gjør at FSLN og PLC får sette ekstra preg på gjennomføringen av valg.
- De har ekskludert oss fra første stund. Vi mener alle må ha rett til å delta på lik linje, understreker Fredericks, som mistenker at endringene ble innført som respons på økende regional bevissthet.
Dessuten er reglene blitt strammet inn med hensyn til registrering av velgere. Mens det tidligere var mulig å stemme så lenge man kunne fremvise identifikasjonskort ved stemmeavgivning, har det i denne omgang vært slik at man må registrere seg god tid i forkant. Videre må man, for å få stemme, ha bodd i regionen de siste tre månedene – også dersom man opprinnelig er fra atlanterhavskystområdene.
Foruten det partipolitiske aspektet, spiller etnisitet en viktig rolle. Flertallet av befolkningen på Atlanterhavskysten er mestiser, og dominerer dermed det regonale styret. Fordi de etniske gruppene er i mindretall, blir de systematisk underrepresentert. Den nåværende autonomilovgivningen, som formelt skal komme de ulike folkegruppene på atlanterhavskysten til gode, er tilsynelatende mer til fordel for både nasjonale myndigheter og mestiser.
- Vi er ikke etniske rasister, utdyper Fredericks, men vi står for inklusjon og samling for endret politikk.
Selv om samarbeidet er relativt nytt, kan alternativer som Coast Power og Yatama representere en begynnelse på veien ut av dominans fra partiene i hovedstaden. Det avgjørende skrittet på veien er reelt selvstyre, som kan tvinge nasjonale myndigheter til lydhørhet overfor kystbefolkningens krav. Selv om den nåværende valgkampen har vært gjennomført uten voldelige demonstrasjoner eller aksjoner, er det på sikt en kamp på liv og død som utkjempes.
Mandag ettermiddag er det fremdeles uklart hvilke partier som går seirende ut av valget. Ifølge de offisielle valgmålingene ser PLC, atter en gang ut til å vinne med 35 prosent av stemmene i RAAS, og 37 prosent i RAAN. Til sammenlikning kaprer FSLN tilsynelatende henholdsvis 27 og 33 prosent, mens Yatama ser ut til å få om lag 12 og 18 prosent. I henhold til en lokal radiokanal, vil imidlertid FSLN og Yatama kunne danne regjering sammen i den sørlige regionen. Hvorvidt los costeños er et skritt nærmere reelt selvstyre, kan bare fremtiden vise. Etter alt å dømme fortsetter de to største partiene å dominere i nærmeste fremtid, men ingenting er foreløpig avgjort.
- Vi er et handlingens parti. Et forslag foreligger for å få etablert et selvstendig valgorgan på Atlanterhavskysten, understreker Fredericks.