Kolera er en bakterie som svekker kroppens evne til holde på veske eller føde av noe slag. Kroppen reagerer med kraftig diare og oppkast, og den tørkes ut fordi den støter fra seg mer veske enn den kan holde på. Dersom man ikke får behandling, eller behandlingen kommer sent igang, vil denne uttørkingen av kroppen få dødelig utfall.Men dersom man får behandling med en gang man merker symptomer, eller får behandling før det er gått syv dager (det tar ca sju dager før kroppen er så uttørket at man kan dø av det), er man utenfor fare. Behandlingen er forholdsvis enkel. Det finns tre typer antibiotika som tar knekken på bakterien. Avhengig av hvor hardt de er rammet behandler man de smittede med antibiotika max fem dager, minimum tre. I tillegg tilføres pasienten konstant væske intravenøst.
Kolera overføres først og fremst gjennom forurenset vann til mennesket. "Avføring-hånd-munn" sier doktor Aviles. Tenk deg en person som bærer smitten i seg. Det finns ikke tilgang på latrine, og man må gjøre sitt fornødne ute i det fri. Regnet vil skylle med seg avføringen og bakteriene vil til slutt ende i elven som andre henter drikkevann fra. Men man kan også tenke seg at denne personen, etter å ha vært på do, ikke vasker seg på hendene og får bakterier på klærne sine. Dersom en annen person rører ved disse klærne med hendene, eller tar denne person i hånden og senere spiser uten å vaske hendene, vil bakterien være overført. I tillegg spres bakteriene med fluene, som først setter seg på avføringen eller oppkastet til en smittet person, og deretter på maten. Mennesket kan bare få i seg kolerabakterien gjennom munnen. Kolera smitter ikke via blod eller ved å berøre huden til en smittet.
Det finns vaksine mot kolera, men den sies å ikke være særlig effektiv. Man unngår kolera ved å sørge for å ta enkle hygieniske forholdsregler: Vask hendene med såpe og vann etter toalettbesøk og før man spiser, helst oftere, sørg for å holde toalettet og resten av huset rent, og kast søppelet regelmessig. Alt vann må renses med klor eller kokes, både det man drikker og det man vasker kopper, fat og bestikk med. Alle grønnsaker må vaskes i kloret vann. Hvis mulig skal man skrelle grønnsakene.
Alle disse tiltakene virker tilsynelatende enkle å gjennomføre, men i de fattigste områdene er ikke disse forebyggende tiltakene like selvfølgelige. I disse områdene er det ofte liten eller ingen mulighet til å få tak i rent vann. Folk har ikke penger til å kjøpe klor slik at de får renset vannet selv. Kloakknett er sjelden utbygd, eller fungerer bare i liten grad. I mange tilfeller finns heller ikke latriner, slik at folk må gjøre sitt fornødne i det fri. Søppel blir sjelden eller aldri fjernet og øker faren for spredning av bakterier. Befolkningen i disse områdene mangler dessuten i de fleste tilfellene utdannelse og har liten tilgang på helsetjenester som lokale helsesenter. Det er følgelig vanskelig å nå frem med informasjon om hva som må til for å hindre oppkomme av bakterier som kolera.
Men det er ikke bare disse menneskenes vanskelige bosituasjon som øker faren for smitte, det har også og gjøre med kulturelle forhold. Religionen spiller en viktig rolle i de fleste av disse menneskenes liv. I stedet for å henvende seg til en lege når man blir dårlig, henvender man seg til Gud. Og det er dette som er det største problemet med kolera her i Nicaragua; det er ikke selve bakterien, men at folk venter for lenge før de søker hjelp.