Opplysningene her stammer fra Nicolasa Mejia Lopez, 33 år gammel og fembarnsmor som vi bygde ovn for og pratet med i Barrio el Tule, Matagalpa. Hun er gift med Salvador, som er murer. Nicolasa sper på økonomien med å bake tortillas. De bor i et murhus og har det litt bedre enn de fleste andre innbyggerne i den fattige barrioen. Her skal vi se litt på økonomien til familien hennes :
Inntekter:
Salvador tjener opptil 35 kr dagen som murer når han har arbeid. Fast arbeid har han ikke, så inntektene til familien er ganske usikre. Oftest tjener han under 500 kr hver måned. I beste fall kan han tjene opptil 700 kr per måned, noe som er bra (en lærerer tjener 300 - 350 kr hver måned).
Nicolasa tjener 200 kr måneden på å bake og steke tortillas hver eneste morgen. Barna jobber ikke.
Med en samlet månedslønn på mellom 700 og 900 kr i måneden er altså familien relativt godt stilt i det fattige Nicaragua.
Familien har kanskje i underkant av 500 kr igjen i måneden til mat, klær og andre ting når medisiner, skole og strøm er betalt. Det er bare litt over 2 kr per person per dag! Dette betyr at maten Nicolasa kan servere sjelden er noe annet enn ris, bønner og tortilla. (Bønner koster nesten 10 kr per kilo.)
En nyinnflyttet familie som har slått seg ned i utkanten av en barrio i Matagalpa. 10-12 personer bor sammen under noen utbrettede oljefat og hullete plastflak. Ingen av dem har fast inntekt, ingen går på skolen.
Utgifter
Den ene datteren, Jessita, er blind og epileptiker. Hun ligger inne i senga hele dagen. De må jevnlig ta henne med på helsesenteret. Behandlingen er noen ganger gratis, andre ganger koster det 30 kr. Barn som er eldre enn fem år, må betale for medisinene.
Alle de andre barna går på skolen. Tre av barna går på barneskolen, primaria, eldstedatteren går på ungdomsskolen/ videregående, secundaria. Skolepengene varierer mye fra skole til skole. I teorien skal det ikke være nødvendig å betale skolepenger for barneskolen. Noen steder må man betale hele 150 kr året for primaria. Barna til Nicolasa må betale 35 kr for primaria og 550 kr for secundaria. I tillegg kommer bøker og skoleuniform. Hun regner ikke med at alle barna hennes vil kunne fullføre secundaria. Månedlige utgifter til de fire barnas skolegang blir 145 kr.
Vann og strøm fikk familien installert for 4-5 år siden, det kostet 650 kr. Elektrisitet koster 75 kr per måned.
Nicolasa og Salvador har ikke mye til overs for politikk. Ingen politiske partier er villige til å hjelpe de fattige. Om sandinistene eller de liberale sitter ved makta, har etter deres mening liten betydning.
De fattigste barna blir underernærte og mangler helsetilbud
I ett av nabohusene til Nicolasa bodde Fernando Gonzalez. Han døde av sykdom for fem å siden. Kona, Santa Garcia, ble etterlatt med syv barn. Hun bor i et lite blikkskur uten vann og strøm og tjener 200 kr i måneden ved å jobbe 12 timer om dagen med å lage mat nede ved hovedveien til Managua. Ingen av barna går på skolen, de eldste jobber og tjener en liten slant. Barna er tydelig underernært, de har ofte sykdommer.
Ikke langt unna bor Maria Silvia. Sønnen hennes har stygge utslett over hele kroppen. Hun vet ikke hva det skyldes. De kan ikke gå på helsesenteret, fordi de må betale for medisinene selv. Maria Silvia tjener bare 100 kr i måneden, og hun har seks andre barn å ta seg av. Familien overlever på strøjobber, de har noen kyllinger de kan selge og lager chile, hermetiserte grønnsaker med sterk grønn chili. Eldstedatteren var reist på kaffeplukking da vi besøkte familien. Huset de bor i er laget av rustne biltak, plastflak og pappkasser.