Adjø Carasque, Huizucar, og Nueva Trinidad

Plutselig var dagen der som vi aldri trodde skulle komme, og med ett måtte vi ta avskjed med det som har vært hverdagen vår i tilsammen 10 uker. Igjen sitter vi alle litt triste, men fulle av ny informasjon og erfaringer.

En fin avskjed

Nå inne i den siste uken som brigadist i El Salvador er det mange tanker som farer rundt i hodet, både om menneskene man har lært å kjenne, alle erfaringene man har hatt, og all informasjonen man har fått om landet El Salvador.

Som tidligere skulle vi komme med en liten brigadeoppdatering etter endt landsbyopphold for å fortelle litt om hva som har skjedd siden sist. Men nå som oppdateringen skal skrives, og alle de spennende opplevelsene vi har vært med på skal fortelles, er det mest én opplevelse som lyser frem – avskjeden fra landsbygda og vertsfamiliene våre. Uansett hvor trist det var, var det på en måte fint å se hvor påvirket alle var av dette. Det var ikke bare oss selv og vertsfamiliene våre som vi har blitt mest kjent med som syntes det var vanskelig, men foreksempel også damen som drev den lokale butikken, landsbypresidenten, og en av de eldre landsbymennene som syntes det var trist å ta farvel med Nordmennene.

Til ettertanke

Etter å ha tilbrakt så mye tid på landsbygda er det naturlig at vi har gjort et inntrykk på menneskene rundt oss. Selv de vi bare har passert på gaten titt og ofte og ikke har vært like tett innpå sitter muligens igjen med mer enn hva vi selv tror.

Og kveldene som jordskred-vakt sammen med resten av landsbybeboerne under den verste regntiden, skoleavslutningen ved badebassenget med alle barna, lærerne og landsbymødrene, eller veggmaleri-prosjektet i landsbysentrum sammen med landsbyungdommene, er nok øyeblikk som både vi brigadister og Salvadoranere kommer til å huske i lengre tid.

Og det er der jeg også føler vi har klart det vi var satt ut for å gjøre på landsbygda. For selv om vi som sagt ikke har bygd en skole, lært noen engelsk, eller vært der som ekstra arbeidskraft på åkeren så har vi lagt vårt spor igjen i landsbygdene og menneskene, og de hos oss.

image.php?id=13345Igjen etter 10 uker står et veggmaleri og forhåpentligvis mange gode minner om de 10 Nordmenne

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Med ett ble denne teksten veldig anderledes enn hva jeg hadde tenkt, og mangelen på en normal oppdateringen må jeg bare beklage for. Men nå bare en uke før brigadeprogrammet offisielt tar slutt her i El Salvador er det vanskelig å ikke lete etter en avslutning og oppsummering på det hele, og min kom tilfeldigvis her:-).

Cecilie Dyngeland