Av: Lisbeth R. Dragnes
Helt siden opprøret i 1994 har zapatistene formidlet sitt budskap og krav om verdighet på originale og ikke minst poetiske måter. Gjennom en vår i Chiapas, Mexico, har vi blitt bedre kjent med både zapatistene og andre likesinnede organisasjoner og deres kamp, og gjennom denne høsten har vi villet dele med resten av Norge alt det spennende og viktige vi har lært av dem.
Som en del av dette infoarbeidet har vi blant annet fått oversatt og satt sammen til en bok en rekke fabler fra en av de mest sentrale personene i zapatistsbevegelsen. Disse historiene har vi samlet i en bok som blir ferdig i midten av januar og som da vil bli avslutningen på et interessant og utfordrende halvår med infoarbeid.
Prøvetrykk av utsiden av boka De andre historiene. Boka er illustrert både inni og utenpå av bilder av veggmalerier fra Chiapas, fotografert av chiapasbrigadister.
Subcomandante Marcos er selv en figur omspunnet av myter og mystikk og har ved mange anledninger formulert zapatistkampen i fabelaktige historier. Fortellingene han har forfattet er en blanding av myter og historier han selv har blitt fortalt på landsbygda i Chiapas, og hans eget syn på hva som ligger i zapatistenes kamp. To figurer som ofte kommer til ordet i Marcos sine fortellinger er den vise gamle Antonio og den opprørske billen Durito. Gjennom møtene og samtalene mellom disse karakterene og Marcos, får vi et innblikk i kosmologien til en bevegelse i motstand på landsbygda i Chiapas. Fablene tar opp temaer som verdighet, respekt for andre og viktigheten av å anerkjenne verdien av at vi er forskjellige. De sier også noe om at det finnes alternativer til de styringsformene som dominerer verden i dag, og hvor viktig det er at vi først og fremst tar vare på hverandre og ikke gir opp kampen for rettferdighet.
Marcos har siden frasagt seg eierskapet til historiene og de er å finne i flere bøker og på utallige internettsider. I Chiapas fikk vi kjennskap til en slik samling av Los Otros Cuentos (De andre historiene), dandert i bokform av gruppen Red de Solidaridad con Chiapas, Buenos Aires, Argentina (Solidaritetsnettverk med Chiapas, Buenos Aires, Argentina). Fablene i denne spanske boken ligger tilgjengelig på bokens hjemmeside: www.losotroscuentos.org. Det var denne utgaven som inspirerte oss til å lage en tilsvarende bok på norsk.
Om en knapp måned er altså denne boken, De andre historiene, klar og vil kunne bestilles fra Latin-Amerikagruppene i Norge eller Solidaritet Forlag. Inntektene fra salget av boka vil i sin helhet gå til Kvinneutvalget (KU) i LAG som støtter grasrotprosjekter i Chiapas i Mexico og i Guatemala. Vi ønsker med dette at inntektene fra boken skal føres tilbake til de folkene som historiene har sin rot i; de som kjemper en daglig kamp for et bedre liv og en bedre hverdag på landsbygda i Mellom-Amerika.
KU kan man lese mer om på LAGs hjemmesider: www.lagnorge.no/Lokallag/Kvinneutvalget/index.html
Mens vi venter på boka vil vi gi en liten smakebit fra boken. Her er en av historiene:
Løven dreper med blikker
Gamle Antonio skjøt en fjelløve med sin gamle hagle. Jeg hadde spøkt om våpenet hans noen dager tidligere:
- Denne type våpen brukte de da Hernán Cortés erobret Mexico, sa jeg til han. Han forsvarte seg selv, - Javel, men se nå hvem som har det i hendene. Han flerret det siste kjøttet fra skinnet. Stolt viser han meg skinnet, som ikke har ett eneste hull. - Midt i øyet, skryter han, det er den eneste måten man kan unngå at skinnet får merker. - Og hva skal du bruke skinnet til, spør jeg. Gamle Antonio svarer ikke, i stillhet fortsetter han å flikke på løveskinnet med macheten sin. Jeg setter meg ved siden av ham, og etter å ha fylt pipa med tobakk, forsøker jeg å lage til en sigar. Jeg gjør det uten ord, han undersøker den, og plukker den fra hverandre. – Du mangler fortsatt noe, sier han mens han ruller sigaren på nytt. Vi setter oss, for å delta sammen i denne lille røykeseremonien. Mellom hvert blås, spinner gamle Antonio historien:
- Løven er sterk fordi de andre dyrene er svake. Løven spiser andres kjøtt, fordi andre lar den spise dem. Løven dreper ikke byttet med klørne eller hjørnetennene. Løven dreper med blikket. Først nærmer den seg sakte…i stillhet, fordi den har skyer under potene som dreper støyen når den beveger seg. Deretter hopper den frem og dytter byttet rundt. Byttet faller i bakken, mest på grunn av overraskelsen og mindre på grunn av kraften. Deretter kikker løven på sitt bytte, sin fange. Slik..., gamle Antonio rynker brynene og ser hardt på meg med sine sorte øyne. - Dyret som snart skal dø ser på løven, som har blikket sitt festet på dyret. Byttet ser ikke seg selv, det ser bare på løven og hva den ser. Den ser bildet av et dyr i løvens øyne, og den ser at i løvens blikk er den liten og svak.
Dyret hadde ikke tenkt på at det var svakt og lite, det var jo bare et dyr, hverken stort eller lite, hverken svakt eller sterkt. Men nå ser den løvens blikk, og den ser frykt. Når dyret ser at det blir observert, blir det overbevist av seg selv om at det er lite og svakt. Og dyret blir redd av frykten som den ser i løvens blikk og frykten gjør at det ikke lenger kan se. Dyret kjenner nummenhet i kroppen, akkurat som når man er langt oppi fjellet og det kommer en kraftig regnskur, om natten, i kulden. Så da overgir dyret seg uten kamp, og løven svelger det uten vanskeligheter.
Slik dreper løven. Den dreper med blikket. Men det finnes ett eneste lite dyr som ikke overgir seg, og som later som ingenting når det treffer på en løve. Om løven dasker til dyret med labben, så smeller det tilbake med hendene, som er bittesmå, men som likevel greier å skade. Dette dyret kan ikke se seg selv i løvens blikk, og derfor overgir det seg ikke. Grunnen er at dette lille dyret er blindt. Denne type dyr kalles gjerne «muldvarp». Det kan se ut som om gamle Antonio er ferdig med å snakke. Jeg prøver meg på et; «Ja, men…». Gamle Antonio lar meg ikke fortsette. Han fortsetter med å fortelle meg historien mens han ruller seg en ny røyk. Han ruller den sakte, mens han snur seg for å se på meg flere ganger for å sjekke om jeg er oppmerksom. - Muldvarpen ble blind fordi, i stedet for å se ut på verden, begynte den å se på sitt eget hjerte, den begynte å se innover i seg selv. Ingen vet hvorfor muldvarpen begynte med dette. Og som staheten selv, insisterer den på å se mot sitt eget hjerte, og derfor er den ikke bekymret hverken for sterke eller svake, for store eller små. For hjertet er hjertet, og det måles ikke slik en ofte måler dyr eller ting.
Og dette med å se innover i seg selv var egentlig noe bare gudene kunne gjøre, så de straffet muldvarpen ved å ikke lenger la den se utover i verden. Samtidig dømte de den til å bo under bakken, og derfor bor muldvarpen i trange huler. Den ble altså straffet av gudene. Muldvarpen ble ikke engang lei seg, for den fortsatte med å se innover i seg selv. Og det er derfor muldvarpen ikke er redd for løven. Og et menneske som vet å se mot sitt eget hjerte vil heller ikke frykte løven. Fordi et menneske som ser sitt eget hjerte, ser ikke løvens styrke, men derimot sitt eget hjertes styrke. Derfor ser han eller hun på løven, og løven ser at mennesket ser den, og at i blikket til mennesket er den bare en løve. Løven kjenner seg observert, den blir redd og flykter.
- Og så du mot hjertet ditt for å drepe denne løven? Avbryter jeg. Han svarer: - Jeg? Nehei, jeg så mot siktet på hagla mi, og løvens øye, og så skjøt jeg bare ..Jeg husket ikke engang på hjertet. Jeg klør meg i hodet slik som, ifølge hva jeg har lært, er vanlig her når man ikke forstår noe. Gamle Antonio tar tak i skinnet og studerer det sakte. Han ruller det sammen og gir meg det.
- Her, sier han. - Jeg gir deg det så du ikke glemmer at løven og frykten dreper du, om du vet hvor du skal se.
Gamle Antonio snur seg halvveis rundt og går inn i hytta si. På gamle Antonios språk vil det si «Nå er jeg ferdig. Adjø.» Jeg dyttet løveskinnet ned i en plastikkpose og dro avgårde.
Infoarbeid vårbrigaden 2012
Heftet «Grasrotkamp i Mexico» tilgjengelig på denne linken: http://issuu.com/elisehammari/docs/grasrotkampimexico
Innslag på TV2-nyhetene om utviklingsprosjekt som ikke tar hensyn til lokalbefolkningens behov og ønsker:
http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/bygget-by-til-200-millioner-som-ingen-vil-bo-i-3936865.html
Artikler og kronikker i blant annet Latin-Amerikamagasinet, Klassekampen, Dagsavisen, Daerpies Dierie og på LAG-bloggen (www.lagbloggen.no).
Stand på Elvelangs og Film fra Sør i Oslo.
Foredrag rundt omkring i Norge, fra Karlsøy i nord til Kristiansand i sør, gjennom hele høsten!