Som vann
Som vann fløt de inn i gatene i byene San Cristobal de las Casas, Las Margaritas, Ocosingo, Altamirano og Comitan. De masjerte stille inn i de samme byene de masjerte inn i natten 1. januar 1994. Denne gangen kun utstyrt med sine pasamontañaer på hodet, og det røde paliacateskjerfet rundt halsen.
Grasrotorganisering
29 år med grasrotorganisering har gjort zapatistene i stand til å renne stille inn i byene slik de gjorde. Markeringene minnet om subcommandante Marcos, EZLN sin leder, sin fortelling. ''Treet forsøkte å bekjempe sverdet, men ble beseiret. Steinen likedan. Men ikke vannet. Det følger sin egen vei, det omfaner sverdet og, uten å gjøre noe, ankommer det elven som vil bære det til det store vannet hvor de størst av guder slukker sin tørst, de gudene som fødte verden, de første.''
I etterkant av marsjen har EZLN kommet med en melding for første gang på ett år:
Hørte dere?
Det er lyden av deres verden som faller sammen.
Det er lyden av at vi reiser oss igjen.
Dagen som var dag, ble natt
Og natten vil bli dagen som blir dagen.
Demokrati!
Frihet!
Rettferdighet!
I desemberregnet marsjerte de gjennom gatene. Foto: Stian Totland
I stillhet krever de å bli hørt. Foto: Ann Susanne Kulasingam
Zapatistene krever endring. Foto: Ann Susanne Kulasingam.
20.000 zapatister markerte 21. desember i San Cristobal de las Casas. Foto: Stian Totland