Menneksehistorien er full av kriger og konflikter der vi har blitt tatt i bruk ulike taktikker og våpen for å ta knekken på hverandre. Disse har med tiden utviklet seg, både i type, størrelse, omfang og metode. Alle setter de dype spor hos ofrene. Men ikke alle er like synlige.
Krig i Guatemala
Seksuell vold og tortur er et kraftfullt og ødeleggende våpen, som i stor grad er knyttet til skam og taushet for ofrene som står igjen. Dette våpenet blei brukt i utstrakt grad under den 36 år lange væpna konflikten i Guatemala, som kom til en formell fredsavtale i 1996. Særlig utbredt var seksuell vold på 1980-tallet, da konflikten var på sitt mest intense. Skremmende er at det ikke er noe kvalitativt unikt ved dette. Vi ser eksempler fra andre kriger og folkemord som i Bosnia-Herzegovina, Kongo, Rwanda, hvor seksuell vold mot kvinner har vært brukt som våpen i krigføringen.
Da høstbrigaden under sitt andre politiske program besøkte Guatemala, møtte vi organisasjoner som arbeider med viktige temaer i et post-konfliktpreget land. En av disse organisasjonene var kvinnekollektivet Mujeres Transformando el Mundo (MTM), som på norsk kan oversettes til Kvinner forandrer verden. Dette er en samling av kvinnelige aktivister med juristbakgrunn. Disse bistår og koordinerer kvinner og andre organisasjoner med rettslig hjelp og annen støtte i forbindelse med rettssaker. På den måten arbeider de mot å få slutt på straffefrihet, og for en kjønnsnøytral rettferdighet i Guatemala og i resten av verden.
Høsten 2012 har vært spesiell for kvinnekollektivet MTM. De har arbeidet med en spesiell og vanskelig rettssak. 24.-28. september 2012 satt 15 guatemaltesiske mayakvinner i Høyesterett i Guatemala By, og ga en historisk vitnesbyrd. De fortalte sine vonde historier om en tilværelse som seksuelle slaver for den statlige hærens soldater. Dette er første gang seksuell vold utført under den 36 år lange væpna konflikten i Guatemala, er oppe i guatemaltekisk domstol. Det er også første gang i historien seksuell vold under krig blitt tatt opp i en nasjonal domstol. Disse modige kvinnenes grufulle vitnesbyrder har en enorm verdi for krenkede kvinner over hele verden. De bryter stillheten.
Seksuell vold
Det finnes mange typer seksuell vold. Likevel vil det være av betydning å definere og forstå begrepet. Felles for all seksuell vold er at det er kjønsspesifikk vold som påføres en person på grunn av deres seksuelle identitet. Det være seg seksuell trakassering, voldtekt, seskuelt slaveri, vold mot kjønnsorganer, tvangsabort og sterilisering. Rekken fortsetter uten at det gir noen mening å frembringe alle eksemplene her, da det i all hovedsak er seksuelt slaveri og massevoldtekter som berøres i denne artikkelen. Seksuell vold er et klart brudd på menneskerettighetene, og på Genève-konvensjonen som skal beskytte befolkninger i krigstid. Likevel er det slik at kvinner gjennom historien har vært spesielt utsatt for seksuell vold, i både freds- og krigstid.
Strategisk krigføring gjennom for eksempel terror og undertrykking har veldig ofte kjønsspesifikke sider. Dette gir seg gjerne utslag i seksuell vold mot både kvinner og menn. Men seksuell vold er et tabubelagt tema, og derfor også i stor grad usynlig for andre enn selve offeret. Når viktige sosiale strukturer som lov og orden forvitrer under krig, blir sekusell vold ekstra usynlig. Derfor er det at instrumentell bruk av seksuell vold i krig er en mye brukt, men altfor sjelden kritisert strategi (Lykes et al. 1993).
Den brente jords taktikk
Quiche distriktet i Ixil-provinsen i Guatemala er spekket med naturressurser. Mange hadde interesser i dette området under krigen, særlig fra 1980-tallet. Urbefolkning på landsbygda som hadde bodd i disse områdene i generasjoner, blei i denne perioden urettmessig fratatt jorda og dermed også livsgrunnlaget deres. Dette førte til at flere gikk inn i geriljagrupper mot den militære hæren som hadde fratatt dem jorda.
Store landeiere var bekymret for sine interesser i området. De ba derfor militæret opprette baser i det ressursrike området, for å opprettholde kontroll og beskytte sine interesser under krigen. Forespørselen falt godt inn i militærregimets planer for å nedkjempe all motstand blant befolkningen og var et påskudd for å utrydde urbefolkningen. Slike strategier kalles for counterinsurgency-strategier (COIN). Det finnes ikke noe godt norsk ord for COIN, men motstandsnekjempings-strategier er i mange tilfeller dekkende. Formålet med slike strategier er å nedkjempe all motstand blant befolkningen. Disse planene blei utført gjennom “den brente jords taktikk” under generalene Lucas Garcia og Ruis Montt (1980-83).
Militærbasene blei raskt opprettet i et område mellom distriktene Altaverapaz og Izabal. Urbefolkningen i området blei tvangsflyttet til basene som fra statens side blei omtalt (og dermed også legitimert) som modellbyer. Landsbyene blei omringet og tømt, i mange tilfeller også nedbent og utslettet. Befolkninga blei tatt med til militærleirene. De som motsatte seg blei drept. Mange menn blei tvangsbortført og “forsvant”. Andre blei tvangsrekruttert til hæren eller paramilitære grupper.
Seksuell vold i Guatemala
Det var under rensingen av landsbyene at så mye som 434 massevoldtekter av ufolkskvinner blei utført (Leiby 2009). I ettertid har overlevende ofre og soldater snakket ut om de brutale handlingene. Flere forteller om markering av voldtektsofrene, ved at de blei avskåret blant annet øyelokk, ører og bryster. Dette blei gjort for å skape frykt gjennom en permanent påminnelse om voldshandlingene. En tidligere soldat forteller at de fikk ordre fra offiserene om å voldta. Han foteller også om en strategi som blei kalt “Percha”, der så mye som 20-30 soldate voldtok èn kvinne. En annen forteller at soldater som ikke ønsket å delta i voldtektene selv blei straffet og trakassert av offiserene (Leiby 2009).
I Guatemala blei seksuell vold brukt eksplisitt som et strategisk våpen og verktøy, rettet mot urbefolkning. Særlig blei det brukt for å skape frykt i områder der geriljagrupper hadde god grobunn. Den historiske sannhetskommisjonen i Guatemala konkluderer i sin rapport «Guatemala: Memoria del silencio» - Stillhetens minne fra 1999 at voldtekter under blei strategisk og systematisk utført av agenter fra den guatemaltesiske staten. Seksuell vold blei brukt som et ledd i COIN-strategien som blei ført, særlig på 1980-tallet. 89% av voldtektsofrene var urfolkskvinner.
Vold mot kvinner er et mangfoldig våpen, og kan ha flere slagsider og funksjoner i en og samme konflikt. Blant disse er direkte vold vold mot offeret som avstraffelse, utpressing i form av tortur, eller svekkelse og eliminering av oppsisjonen. Den seksuelle volden har også mindre synlige slagsider, som å skape frykt, og krenkelse av verdighet. Kvinner symboliserer også fruktbarhet, og de sees på som bærere og beskyttere av et samfunns og en kulturs tradisjoner og framtidige generasjoner (Lykes et al. 1993). Å krenke en kvinnes kropp, har derfor også en slagside mot samfunnet hun lever i. Derfor blei kvinnekroppen sett som en legitim slagmark under den væpna konflikten i Guatemala.
Seksuelle slaver
Militærbasene i Sepur Zaco blei opprettet på tre ulike storgårder, de hadde alle hver sine funksjoner. En var utslettingsleirn og en annen var torturleir for opposisjonen, en tredje tjente som hvile- og rekreasjonsleir for soldatene. De 15 kvinnene som tidligere i høst vitnet i Guatemalas høyesterett, kommer fra landsbyer i nettopp Sepur Zaco-området. De blei sendt til militærbasen for hvile og rekreasjon. Der abeidet de i seks år med å vaske klær, lage mat, stelle og være seksuelle slaver for soldatene. De blei regelmessig og systematisk voldtatt. Kvinnenes barn bodde også i militærbasen. Fire av de 15 kvinnene klarte å rømme fra basen, men mistet flere av barna i rømningsforsøket, da de måtte bo ute i den kalde høylandsskogen i lange tider.
I ettertid har kvinnene blitt møtt med diskriminering, stigmatisering, marginalisering og som en følge av dette også slitt med fattigdom. I dag bor flere av de 15 kvinnene fortsatt på de gamle militærbasene, med sine voldtektsmenn som naboer. De har ikke har mulighet til å dra tilbake til landsbyene de kommer fra. Familiene og ektemennene deres er døde eller “forsvant” og husene deres er brent ned av militæret (MTM 2012).
I forkant av rettssaken, var MTM pådriver for å få åpnet det man mistenkte var skjulte massegraver på en av de tre militærbasene, utslettingsbasen. Etter bare 22 dager med utgravinger blei det gravd ut 50 menneskropper. Ektefellene til flere av de 15 kvinnene blei funnet her.
Normalisering og stigmatisering
Som nevnt bor mange av soldatene som er tiltalt fortsatt i disse modellandsbyene der de 15 kvinnene blei holdt som slaver. De veit at rettsaken mot dem er i gang. Det tar de likevel med knusende ro. Straffefriheten ved voldtekter i Guatemala er på nærmere 100%. Voldtekt blir sjelden sett på som en forbrytelse. Soldatene mener derfor de ikke har noe å frykte. Dette gir også et godt bilde av kriminalitetsraten i Guatemala. Store deler av befolkningen var på en eller annen måte innblandet i krigen, noe som har resultert i en normalisering av vold i etterkant. Det betyr at også seksuell vold og voldtekter er en del av virkeligheten og hverdagen til mange guatemaltesiske kvinner, selv etter krigen.
Nettopp derfor har den pågående rettssaken så stor betydning. Gjennom å belyse et gjemt og tabubelagt tema som berører utenkelig mange kvinner både i Guatemala og i resten av verden, krever ofrene å bli sett og hørt. De graver i sin egen vonde fortid for å forhindre at det samme skal kunne skje i framtiden. De krever at kvinners rettigheter blir satt på dagsorden, noe som i stor grad har blitt forsømt i Guatemala både før og etter krigen. Utfallet av denne rettssaken vil være førende for behandlingen av voldtekter i framtidens Guatemala. Dermed vil den også være førende for kvinners posisjon og kvinners rettigheter, både i Guatemala og i resten av verden.
Disse 15 kvinnene forandrer verden. De bryter stillheten.
Artikkelbilde: En kvinne avlegger sin vitnesbyrd. Foto: acoguate.org
Kilder:
http://snl.no/Guatemala/historie
http://www.mujerestransformandoelmundo.org
Leiby, Michele L. (2009). Wartime Sexual Violence in Guatemala and Peru. International Studies Assaciation
Lykes, M.B., Brabeck, M.B., Ferns, T., and Radan, A. (1993). Human rights and mental health among Latin American women in situations of state-sponsored violence. Psychology of Women Quarterly