1. juni var eventyret vårt over. Ikke mer jobbing og sløving på landsbygda, engasjerte møter med aktivister eller seine kvelder med reisebrev-arbeid for å holde alle hjemme oppdatert på livet vårt på Costa Caribe. Her kommer et kort overblikk over de siste, viktige opplevelsene vi tok med oss i bagasjen hjem.
Brigaden avsluttet sitt siste uteopphold i midten av mai. Etter å ha tatt farvel med landsbygda i Orinoco, Rocky Point, Kakhabila og Wawashang-elv-området søkte vi inn mot brigadens samlingspunkt, byen Bluefields. Elise og Mathilde avslutta uteoppholdet litt tidligere til fordel for å lære mer om palmeoljeproduksjon på en plantasje i småbyen Kukra Hill. Dette kan du lese om i vårt siste reisebrev.
Etter et par dager i byen starta vårt tredje og siste politiske program. Kursen ble satt mot Managua i minibuss. Med oss hadde vi Max, Risco, Patrocinio og Noemi, LAGs fire Sør-Sør-brigadister fra Chiapas i Mexico. På veien tok vi en avstikker til småbyen Santo Domingo. Der møtte vi aktivister som protesterer mot gruveselskapet B2 Gold sine planer om å lage ei gruve i byen. Det ble et sterkt møte med fortvilede arbeidere som frykter for vannkilde og jobber, og en sak vi forpliktet oss til å støtte opp om.
Vel framme i Managua møtte vi arbeiderorganisasjonene Cipres og ATC. Vi var også så heldige å få møte Monica Baltodano. Baltodano er en tidligere ledende skikkelse i sandinistpartiet, som nå har gått ut av partiet og stiftet det alternative sandinistiske partiet MRS. Vi møtte også igjen ungdomsorganisasjonen Nicaragua 2.0, for å fortelle dem litt om hva vi hadde opplevd siden vårt første møte i februar.
Etter to korte dager i Managua gikk turen videre til det store målet vårt: RAAN, den nordlige autonome regionen. Etter å ha tilbrakt flere måneder i RAAS, den sørlige autonome regionen, ble vi etterhvert mer og mer nysgjerrige på å lære mer også om situasjonen i nord. Vi ble ikke skuffa. På forhånd ble vi advart igjen og igjen, og flere kunne ikke forstå at vi skulle kjøre nordover.
Etter 14 humpete timer på en vei som ingen i følget hadde følt maken til, var vi til slutt framme i gruvebyen Bonanza. Her møtte vi gruveselskapet som holder til i byen og vi fikk se manuell vasking av gull av småprodusenter. Vi møtte representanter fra mayangna-folket, både i den kommunale regjeringa i Sakalwas og i mayagnaenes hovedstad, Musawas.
Det politiske programmet ble avslutta i den største byen i RAAN, Puerto Cabeza-Bilwi. Her fikk vi høre om vår samarbeidsorganisasjon FADCANIC sitt arbeid i nord-regionen. Vi møtte også motstandere av Nicaraguas autonomilov og fikk høre nye perspektiver på demarkasjonsprosessen, statens jordtildeling til urfolksgrupper.
Så tok vi luftveien «hjem» til Bluefields. Etter altfor kort tid var hele brigadeoppholdet over, og våre veier skiltes, men nå er vi klare igjen. Vi bare kommet halvveis. I disse dager starter innsatsen vår i Norge. Nå skal vi ta Nicaragua til Norge for fullt. Snart arrangerer vi vårt hjemkomstseminar, vi kommer på LAGs sommersamling og kommer ganske sikkert til å bli sett sammen med brigadistene fra Nicaragua i tida framover.