Brigaden på landsbygda i Mato Grosso

Brigaden har vært på sitt første uteopphold, og sitter igjen med mange inntrykk etter å ha bodd og arbeida med MSTere som lever en ganske annen hverdag enn den vi er vant til.

Lars og Marie

image.php?id=14558

Vi har vært i bosettinga 12. oktober i det nordlige Mato Grosso. Det som er litt spesielt med denne bosettinga er at den enda ikke har fått bruksretten til jorda av det statlige organet for jordforelingsspørsmål, INCRA. Det betyr at de aller fleste av de bosatte har begrensede økonomiske midler, da de ikke har fått tilgang på kreditt for å kunne bygge hus og starte matproduksjon på jordlappene. De bor i provisoriske trehus, de fleste uten strøm og mange med begrenset vanntilførsel. Likevel er det ikke annet enn glede som møtte oss i møtet med familiene. Vi hadde det nemlig alle tiders på første uteopphold, og møtte utrolig mange hyggelige, omtenksomme og hjelpsomme mennesker.

I 12. oktober er det en stadig aktuell kamp som pågår, nemlig kampen mot vannkraftverket som bygges like ved. De bosatte kjemper for at de 27 familiene som vil få sine jordlapper oversvømt skal få garanti om ny jord og nye hus, i tillegg til en generell utbedring av standarden på infrastruktur og strømtilførsel i bosettinga. Kampen blir dermed rettet mot prosessen med INCRA, siden en regulering av jorda ville gitt de bosatte juridiske rettigheter som vannkraftprosjektet må ta hensyn til. Mange av dagene var vi på vaktleiren som er oppretta for å vise symbolsk motstand mot utbygginga av vannkraftverket. Vaktleirens funksjon er å varsle innbyggerne om å mobilisere om det skulle gjøres noen fremstøt i utbygginga, for eksempel leveranse av kraftmaster. Ellers har vi vært med på maniokskrelling, slakting og rensing av høns, melking av ku, planting av ananas og diverse trær, trefelling og hengt med elever i alle aldre på skolen i bosettinga.

Ida, Kine og Henrik

image.php?id=14560

Vi har vært i bosettinga Antonio Conselheiro. Der har vi hjulpet til på skolen med engelskundervisning, Norge-timer, med renhold og vært med på matlaging på kjøkkenet.

Hos familiene har vi melket kyr, tatt del i maniokproduksjon, fisket og vært mye på besøk rundt omkring hos andre familier. Vi bodde også fem dager i en okkupasjonsleir. Vi har vært med på forskjellige møter om husreformen, som skal gi tilgang til kreditt for å bygge hus, og andre MST-møter som omhandlet demokratiet i bosettinga.

En av utfordringene i Antonio Conselheiro er at folk selger husene sine. Det renner en stor elv som det er meget populært å fiske i, og for mange økonomisk velstilte er det attraktivt å ha feriehus der. I tillegg er det mange i bosettinga som ikke er en del av MST og de sliter med å samle MSTerne. Ellers er husene ikke helt ferdige og standarden varierer. Mange familier sliter økonomisk fordi de har et stort felles lån som ble tatt opp for mange år siden, der de har stilt seg ansvarlige for hverandre. Siden den gang har det vært mye fraflytting og fraskrivelse fra nedbetaling fra de som har flytta, og da blir det mer å betale for de som sitter igjen.

Ole og Hedda

image.php?id=14557

Vi har vært på uteopphold i bosetningen Roseli Nunes, i regionen Mirassol do Oeste, vest for hovedstaden Cuiabá. I 2002 fikk småbøndene her rettighetene fra INCRA til å dyrke på dette jordområdet, og er i dag en etablert bosetning med 333 familier. Roseli Nunes ligger i et naturområde fullt av dyre- og planteliv, med åser og en elv som renner gjennom bosetningen. I regnperioden er det derfor ofte problemer med veien som stadig oversvømmes, men elva både bades og fiskes i av mange bosatte og er viktig for dem. Mange av familiene i bosetningen er medlem av ARPA, en organisasjon som dyrker økologisk mat til skoler og småprosjekter i byen. Det økologiske landbruket uten sprøytemidler i bosetningen er et viktig bidrag for å gi sunn mat til lokalbefolkningen. Bosetningen er i dag truet av et gruveselskap som ønsker å utvinne mineraler i området, og begrunner blant annet sine ønsker med at de bosatte kun har dyrkerett, og dermed ikke retten til jorda som ligger lenger ned enn to meter. Vi håper at disse menneskene får bli boende på jorda si, også i fremtiden. Vi håper at menneskelige hensyn får gå foran kapitalinteressene.

Kaur og Ingrid

image.php?id=14562

Vi har vært i Margarida Alves, som er en 18 år gammel bosetting. Den bærer litt preg av sin alder, i form av noe labert engasjement i bosettingen. I løpet av tiden de har vært bosatt har folk flyttet fra og nye kommet til. Nå bor det både folk som var med på å okkupere, og folk som har kjøpt eller arvet jord. Margarida er en relativt liten bosetting, med sine 145 familier. Den har et kvinnekollektiv som lager brød til skolen og får betalt gjennom et statlig program som finansierer lokalprodusert mat på skolene.

De fleste i bosettingen har melkeproduksjon. Enten de melker tre eller 20 kyr, leverer til et melkeri eller til et kooperativ. Det er ønske om å starte et melkekooperativ, et agroøkologisk MST-kooperativ. Men det er tre meierier i området og dermed mye konkurranse. Stort sett alle melker for hånd i bosettingen. I tillegg er jorda næringsfattig og gir dårlig gress, som gjør at kyrne ikke er så effektive som andre steder. Her lager man også silo av mais, og fôrer med restene av sukkerrør for å gi ekstra næring.

En annen utfordring i bosettingen er mangel på unge. Barneskolen trues av nedlegging på grunn av for få elever. Det bor mange eldre i bosettingen, og barna deres har reist til byen for å studere videre. Skolen i bosettingen har bare opp til 8. klasse, så når man blir 14-15 må man ta buss i 40 min. til kommunesentrum for å gå videre skole. Deretter må man enda lenger for å gå universitet eller høyskole.

Utfordringene er kanskje ikke like engasjementsvekkende som i de andre bosettingene som blir truet av å legges under vann, eller som risikerer å bli sprengt i filler av mineutgraving. Likevel er det en bosetting som sliter med fremtidsutsiktene. Klarer Margarida å engasjere, og få til et kooperativ? Beholde barneskolen, som trues av nedlegging? Eller vil de selge jorda si til de omkringliggende sukkerplantasjene? Vi heier på Margarida Alves! Og reiser tilbake med hensikt om å engasjere!

 

Land