Brigada Fósforos - Brasil høsten 2018

Denne høsten har latin-amerikagruppenes solidaritetsbrigade vært i Brasil. Vi har samarbeidet med «Movimento dos trabhaladores Rurais Sem Terra», (MST), de jordløses bevegelse. Tre av ukene tilbrakte vi på Escola National Florestan Fernandes, skolen til MST utenfor São Paulo. Programmet var tett og læringskurven bratt. Kunnskapsrike og inspirerende militanter lærte oss blant annet om det høyrevridde og manipulerende media i Brasil, valgsystemet, internasjonalisme, feminisme, latinamerikansk historie, kapitalisme, folkelig jordreform og politisk økonomi. Den nye innsikten har vi tatt med oss videre inn i aktivistarbeidet blant annet knyttet til valget.

 

#EleNão var hasjtaggen som kvinner i Brasil tok i bruk for å vise tydelig motstand mot den mannssjåvinistiske, rasistiske og fascistiske presidentkandidaten Jair Bolsonaro. Vi deltok på valgvake og skrev om konsekvensene dersom Bolsonaro skulle bli valgt, men trodde som mange med oss at han mest sannsynlig ikke ville vinne. Dessverre tok vi feil, og den 28. oktober gikk han av med seieren med 55 prosent av stemmene. Over halvparten av stemmeberettige i Brasil hadde stemt på mannen som idylliserer militærdiktaturet og politivold. Bolsonaro ønsker også å kriminalisere sosiale bevegelser, og kaller de jordløses bevegelse for en terrororganisasjon.

 

Sinnet og frustrasjonen over den ekstreme høyresidens fremmarsj tok vi med oss som kamplyst til den nordlige delstaten Pará. Her tilbrakte vi resten av oppholdet, med vekselvis uteopphold og politisk program. Tre og tre ble vi fordelt i ulike bosetninger og okkupasjonsleirer organisert av MST. På tre ulike uteopphold bodde vi med vertsfamilier som tok oss med på arbeid i åkeren, delte av maten de dyrket selv, hjalp oss å forbedre portugisisken vår og inspirerte oss til å kjempe i solidaritet mot høyrekreftene som vinner frem både i Brasil og Europa. Vi lærte viktigheten av solidaritetsarbeid og fikk oss nye kamerater. På landsbygda lærte vi oss også å være tålmodig. Mye tid gikk med til å lese bok, slappe av i hengekøya, bade i garapeer og se på tele novelas. Ved å bo i både okkupasjonsleirer og bosetninger, fikk vi se hvordan kampånden etter mange år for noen avtar, mens andre står støtt og kjemper i ti år for retten til jord. Vi lærte at kampen er en tålmodighetsprøve, men at man i fellesskap, ved hjelp av kamprop, sanger, kollektive løsninger og deling av mat og husly, i større grad holder motet og engasjementet oppe.

 

Det politiske programmet har sentrert seg rundt Barcarena, Hydros aluminiumsanlegg Alunorte og lokalbefolkningen. Vi har besøkt quilombolaer, samfunn bygd opp av etterkommere av afrikanske slaver, organisasjoner, sosiale bevegelser og en helt sentral okkupasjonsleir og område ved navn Tauá. Vi fikk også besøkt selve Hydroanlegget, der vi fikk foredrag og omvisning. Likevel var hovedfokuset vårt rettet med alle menneskene som bor i området, og som har kjent på konsekvensene av Hydros tilstedeværelse. Hydro kom i norsk medias søkelys etter utslipp fra anlegget den 16. og 17. februar 2018. Elvene ble forurenset av rødslam, der det statlige forskningsinstituttet Evandro Chagas har funnet høye verdier av tungmetaller i vannet. Elvene er en helt sentralt del av lokalbefolkningens liv, og brukes til drikkevann, fiske og bading. Som det har blitt gjort i generasjoner. Vi besøkte, snakket med og fikk omvisning på land og vann av folk som bor i Barcarena. De fortalte oss om helseskader og krever at Hydro rydder opp.

 

Fire av brigadistene fikk mulighet til å bo en drøy uke i det MST-okkuperte lokalsamfunnet Tauá. Her bor blant annet Mediam Ribeiro, som vi ble godt kjent med. Hun og de andre som bodde der kunne fortelle oss at Hydro ønsker å kaste lokalbefolkningen ut fra sitt tradisjonelle område. Saken skulle vise seg å bli stor da Brennpunktdokumentaren «Et lite stykke regnskog», fokuserte på nettopp denne konflikten. Mediam reiste en uke til Norge, og vi dro til Barcarena for å se dokumentaren med folk fra ulike lokalsamfunn. Vi har laget videoer og tekst knyttet til saken, og ønsker å følge den opp og presse Hydro når vi kommer tilbake til Norge.

 

Høsten har vært fylt med skolering, kampånd, kamprop, frustrasjon, glede, tårer, nye vennskap, ris, bønner og açai. Vi gleder oss til å ta med oss engasjementet herfra hjem til Norge for å bidra til å bryte opp i undertrykkende systemer og kjempe mot høyresidens fremmarsj, både i Brasil og i Norge. Brigada fósforoshar hentet navnet sitt fra kvinnenes fyrstikkarbeiderstreik i Oslo i 1889, og vi har tatt til oss slagordet deres. Det passer fint med tanke på hvordan vi ser på blant annet Norsk Hydro og nazister i Oslos gater:

 

 «Finner vi oss i det?», «NEI!».

 

Mimi, Magnus, Oda, Kristine, Francesco, Synnøve, Oscar, Anneli og Åse

Åse Fadnes
Land