El Salvador

El Salvadors historie har mange fellestrekk med andre latinamerikanske land. Kampen for retten til jord er en sentral faktor i denne historien. Jorda ble fra kolonitiden samlet på få hender hos godseierne, los terratenientes, og befolkningen ble de fleste steder fordrevet fra sine områder med militær makt. I El Salvador ble kaffe en av de store eksportvarene, ledet fram av et kaffeoligarki som utnyttet arbeidskraften til den fattige og fordrevne befolkningen. Den politiske og økonomiske makten ble fordelt mellom det militære og kaffeprodusentene, som i El Salvador i all hovedsak bestod av 14 familier.

Gjennom hele det 20. århundre har sosial uro og protest blitt møtt med undertrykking og massakre på sivilbefolkningen. Men protestene har fortsatt, og vokst i styrke. I 1980 ble fem geriljabevegelser samlet til en, Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional (FMLN). Den venstreorienterte geriljabevegelsen FMLN hadde stor støtte hos befolkningen, spesielt blant student- og bondeorganisasjoner. Også en retning innen den katolske kirken spilte en aktiv rolle i folkets kamp mot undertrykking, og frigjøringsteologien de representerte var viktig for mobiliseringen av motstanden på landsbygda.

Fredsavtale

FMLN opererte gjennom 1980-tallet med ulike militære strategier for blant annet å ramme den sittende regjeringen økonomisk. Regjeringen svarte med mer undertrykking av sivilbefolkningen, og det ble opprettet dødsskvadroner i jakten på fagorganiserte og andre opposisjonelle. Det blir hevdet at økonomiske motiver var hovedårsaken til at regjeringen til slutt valgte å forhandle fram en fredsavtale. Regjeringen skjønte etter hvert at FMLN var vanskelig å slå militært, samtidig var fred en forutsetning for å kunne gjennomføre Verdensbankens strukturtilpasningsprogram i El Salvador. Internasjonalt press og oppmerksomhet bidro til å framskynde fredsavtalen, og fra1990 ble også FN innblandet i prosessen. Det var imidlertid først 16. januar 1992 fredsavtalen ble underskrevet i Chapultepec, Mexico. Et viktig resultat av fredsavtalen var legaliseringen av FMLN som politisk parti. Denne overgangen har ikke vært uproblematisk grunnet interne konflikter i partiet. Det er likevel  få geriljabevegelser som har lyktes så bra som FMLN i overgangen fra militær bevegelse til politisk parti. FMLN er i dag det største opposisjonspartiet i El Salvador.

Fredsavtalen behandlet i hovedsak de politiske strukturene, mens økonomiske og sosiale strukturer ble lite berørt. Fredsavtalen innebar blant annet en omstrukturering av hæren som nå kom inn under sivil kontroll, et nytt nasjonalt sivilt politi og opprettelsen av et menneskerettighetsombud. Beatrice de Carrillo har gjort en viktig innsats som menneskerettighetsombud de siste årene, men institusjonen sliter med begrensede midler, samt trusler og forsøk på delegitimisering fra regjeringens side. Den sosiale og økonomiske arven fra borgerkrigen eksisterer enda, og manifesterer seg i en av de høyeste kriminalstatistikkene i Latin-Amerika.

Politisk valgkamp

I 1994 ble de første frie valgene holdt. Valgkampene har vært preget av omfattende propaganda og svertekampanjer, og det kan settes spørsmålstegn ved hvor frie valgene egentlig har vært. Det har i tillegg oppstått flere voldelige sammenstøt mellom medlemmer av de to hovedpartiene FMLN og Alianza Republicana Nacionalista (ARENA). Polariseringen av det politiske landskapet i El Salvador er tydelig, og FMLN og ARENA  representerer to ytterkanter. ARENA er antagelig en av USAs mest lojale allierte i Latin-Amerika i dag, og USA er samtidig El Salvadors viktigste bilaterale handelspartner. FMLN er i sterk opposisjon til privatisering, frihandel, statens økende utenlandsgjeld, og dens forhold til USA. De ønsker styrking og desentralisering av staten, samt grunnleggende sosiale reformer. For å finansiere sitt politiske program, går FMLN inn for en reform av skattelovgivningen. De vil vektlegge inntektsskatt i forhold til indirekte skatter for å skåne den fattige delen av befolkningen.

Anerkjenner ikke FN-rapport

Polariseringen mellom partiene ble forsterket av at fredsavtalen ikke tok et oppgjør med de forbrytelsene som ble begått under borgerkrigen. For FMLNs medlemmer representerer ARENA en forlengelse av den økonomiske eliten som i mer enn hundre år har regjert El Salvador. Omkring 75 000 liv gikk tapt i borgerkrigen, og flere tusen av disse i regelrette massakre. Regjeringen har ikke på noe tidspunkt anerkjent rapporten om menneskerettighetsbrudd fra FNs sannhetskommisjon, og en amnestilov fra 1993 beskytter overgripere fra borgerkrigen fra rettsforfølgelse. FN-rapporten erklærer grunnleggeren av ARENA, Roberto D`Abuisson, for å være hjernen bak dødsskvadronene.

Kongress- og kommunevalgene den 12. mars 2006 ga ARENA 34 representanter og FMLN 32 representanter i kongressen. Småpartiene PCN (Partido de Concialiacion Nacional) fikk ti representanter, PDC (Partido Democrata Cristiano) seks representanter og CD (Cambio Democratico) to representanter. FMLN har gjort gode kommunevalg både i 2000 og 2003. Kommunevalgene gikk imidlertid ARENAs vei i 2006. ARENA styrer i omkring 36,8 prosent av landets kommuner mot FMLNs 30,4 prosent. FMLN beholder likevel makten i de mest folkerike kommunene fram til 2009. Kommunevalget i hovedstaden San Salvador i 2006 ble imidlertid en politisk thriller hvor bare noen hundre stemmer skilte FMLN og ARENA. FMLN ble imidlertid også denne gangen sittende med makten i hovedstaden, slik det har vært siden 1997. Makten i hver enkelt kommune tilfaller helt og holdent det partiet som får flest stemmer i kommunen.

Økonomisk krise

På UNDPs Development Index for 2006 ligger El Salvador på 101. plass foran Guatemala, Honduras og Nicaragua, men bak Costa Rica. El Salvador gjennomgikk en periode med økonomisk vekst på midten av 1990-tallet. Denne var i følge det norske utenriksdepartement på 6–8 prosent i årene 1992–1995. Veksten har siden avtatt, og var i 2003–2004 i underkant av 2 prosent, knapt nok til å holde følge med befolkningsveksten. I 2001 ble dollar innført som valuta, men dollaren har siden falt betraktelig, og dette påvirker salvadoransk økonomi. Våren 2004 underskrev også El Salvador frihandelsavtalen CAFTA, og i  praksis har dette betydd en ytterligere fri flyt av varer mellom El Salvador og USA. Men hittil har avtalen imidlertid ikke ført til økte investeringer eller mer eksport for El Salvador.

Nå viser tall fra den salvadoranske nasjonalbanken igjen en vekst i BNP, fra 2,8 prosent til 4,2 prosent mellom 2005 og 2006. Denne veksten har imidlertid ikke kommet til uttrykk i overføringer til sosiale tjenester. El Salvadors utgifter til elementære sosiale tjenester (uttrykt i andel av BNP) er blant Latin-Amerikas laveste. Siste halvdel av 2007 har dessuten vært preget av en økonomisk krise, en konsekvens av jevn prisøkning på matvarer, bensin, transport, lys og vann, samtidig som lønningene har stagnert. I følge tall fra UNDP (2006) lever minst fire av ti innbyggere i fattigdom, mens to av ti lever i ekstrem fattigdom (på under 1 USD dagen). Disse tallene kan imidlertid fort se annerledes ut hvis man tar med i betraktningen økningen i livsutgifter den siste tiden.

Sosial mobilisering

Etter en lengre periode med prisøkning på basisvarer, bensin og energi, kom misnøyen til uttrykk i flere offentlige demonstrasjoner. I hovedstaden fikk en av disse demonstrasjonene et alvorlig utfall den 5. juli 2006. Flere titalls studenter ble alvorlig såret etter å ha blitt beskutt med gummikuler og slått med køller. Det ble satt inn helikoptre, og ett av disse åpnet ild mot et universitetsområde og traff en ansatt. Det ble observert snikskyttere på taket av sjukehus i nærheten av universitetsområdet, uten at deres tilstedeværelse har fått en forklaring i ettertid. To politimenn ble drept, og en tidligere kommunerepresentant for FMLN er stilt for retten tiltalt for drapene. FMLN fordømte offisielt drapene på politimennene, og erklærte at den etterlyste hadde blitt utvist av partiet et par år tidligere.

Hendelsen har i etterkant framprovosert autoritære initiativer fra regjeringens side og skapt økt politisk spenning mellom de to rivaliserende partiene. En anti-terrorlov ble vedtatt den 21. september 2006, og ved sine uklare definisjoner av terrorhandlinger kan den lett misbrukes til å undertrykke sosiale protester og demonstrasjoner. Dette skjedde den 2. juli 2007, da en fredelig demonstrasjon mot vannprivatisering endte med angrep på demonstrantene, fengsling av tretten personer og tiltaler for terrorisme. Steinkasting og veiblokkering ble etter den nye loven vurdert som terrorhandlinger, men etter press fra ulike organisasjoner, samt FMLN, ble de tretten likevel løslatt etter noen dager i fengsel. Denne demonstrasjonen i Suchitoto er bare en i rekken av demonstrasjoner som har blitt slått ned med voldelige midler det siste året. Det er imidlertid en av de første hendelsene hvor terrorlovgivningen er forsøkt brukt for å straffe demonstrantene, og det er neppe siste gang vi ser dette. Samtidig har forsvinninger og drap på politiske aktivister blusset opp igjen, og menneskerettighetsombudet og FMLN hevder dødsskavdronene nå har fått nytt liv.

Utfordringer i offentlig sikkerhet

Regjeringen står overfor store utfordringer i forhold til den offentlige sikkerheten i El Salvador. Drapsraten er nå på 57 per hundre tusen innbyggere, og antall drap er nesten fordoblet siden 2003. Gjentatte forsøk på å stagge den omfattende ungdomskriminaliteten (maras) med strategiene Mano dura (hard hånd), og Super mano dura, hvor vold blir møtt med vold, har ikke gitt resultater. Tvert i mot viser statistikker fra Institutt for offentlig meningsmåling på det Mellom-Amerikanske universitetet (UCA), at antall drap har økt etter innføringen av disse handlingsplanene. Fengslene er fylt til randen med kriminelle, uten at institusjonene har kapasitet til å tilby rehabilitering. Svært mange fanger lever under umenneskelige forhold, og mange har blitt drept som følge av gjengoppgjør i fengslene.

Kriminelle grupperinger truer også offentlige institusjoner og sikkerhet med sin hvitvasking av penger, narkotikatrafikk og menneskehandel. Det er sterke indikasjoner på at kriminelle grupper infiltrerer statlige institusjoner som politi og rettsvesen. Hvis dette fortsetter å utvikle seg, vil staten etter hvert stå ovenfor svært alvorlige legitimitetsproblemer som vil være vanskelige å løse.

De neste valgene i El Salvador er etter planen i mars 2009, da presidentvalget vil sammenfalle med kommune- og parlamentsvalg. Det er god grunn til å frykte at de voldelige tendensene vi har sett den siste tiden kun er opptaktene til det som kan komme til å bli en av de mest intense valgprosessene El Salvador har opplevd hittil.