Sametinget ble åpnet i 1994. En formidabel annerkjennelse av urfolks rettigheter. På den andre siden av Atlanteren var situasjonen en helt annen. Første januar 1994 våknet Mexico opp til nyheten om at en maskert bondehær hadde tatt kontroll over flere byer i den sørlige delstaten i Chiappas. De protesterte mot 500 år med urettferdighet og udertrykking av urfolk og småbønder. De nektet å gå med på en intensivering av denne undertrykkelsen og frarøving av deres verdighet, som Mexicos inntreden i den nord-amerikanske frihandelsavtalen (NAFTA) ville medføre.

Det er flere likhetstrekk mellom urfolks kamp verden over. En fellesnevner er ofte at deres tradisjonelle levemåte og områder blir truet og ofte frarøvet dem. Det kan kalles ressursran det enkelte stater og selskaper bedriver. Dette er også utgangspunktet for Zapatistenes kamp

Retten til jord. For å sikre dette har Zapatistene valgt å organisere autonome områder, fritstilt fra den meksikanske staten, tross daglig motstand fra myndigheter og paramilitære.

Områdene hvor Zapatistene holder til er ettertraktet. Det kan utvinnes mineraler, anlegges plantasjer og utvikles tursistdestinasjoner. Sett med norske øyne er det viktig å være klar over at denne utviklingen ikke vil komme en marginalisert lokalbefolkning til gode. Lite ville blitt igjen etter selskapenes utbytting. Her er det flere grelle eksempler fra utvinningsindustriens i Latin-Amerika. Galleanos klassiker “Latin-Amerikas åpne årer” er fortsatt skremmende aktuell lesning. Zapatistenes opprør har lagt hindringer for en slik utvikling i deres områder og inspirert både nasjonale og internasjonal bevegleser.

Zapatistenes kamp er både lokal og global. Den handler om å kjempe sin kamp der man er,  om ytringsfrihet og demokrati. Lørdag 15. juni avholdes det en Solidaritetsfestival på Dattera til hagen. Festivalen er en feiring av grasrotbevegelser som arberider for sosial rettferdighet, autonomi og verdig motstand. Her vil tematikken knyttet til ressursran diskuteres. For her er også norske interesser implisert. Gjennom Statens Pensjonsfond Utland, bedre kjent som “Oljefondet” er det investert i utvinningsselskaper som driver på en meget kritikkverdig måte i Latin-Amerika. Kan vi akseptere det?

Den 15. mai i år ble det arrangert prisutdelingen ”Dictator of the Year” på Universitetsplassen. Ifølge nettsida til arrangementet er prisen ment for å være et supplement til fredsprisen og utdelt av ”the student community of Oslo University”. Studentorganisasjonene på Blindern som støtter denne erklæringen er imidlertid uenige i at denne prisutdelingen blir organisert av hele studentsamfunnet eller at den skal gjennomføres på Universitetsplassen. Vi viser også til at på nettsida til arrangementet er kontaktpersonene oppnevnt som medlemmer av Senter for Utvikling og Miljø (SUM) og Universitetet. Imidlertid er verken Universitetet eller SUM involvert i prisutdelingen. Vi ser dette som en utnyttelse av Universitetets navn for å legitimere premien som er organisert av enkelte personer med tilknytting til Oslo Freedom Forum (OFF). Vi ser dette som et ledd i legitimeringsstrategien OFF bruker for å etablere seg i fredsprisbyen.

Hvorfor er vi skeptiske til OFF og deres virksomhet på UiO? Oslo Freedom Forum er et årlig arrangement, med Human Rights Foundation og Civita i spissen. OFF har de siste årene forsøkt å etablere seg i Oslo som et forum for menneskerettighetsaktivister. Imidlertid har forumet møtt sterk kritikk fra sivilsamfunnet og politiske partier i Norge. Mye av kritikken skyldes OFFs manipulasjon av menneskerettighetssaker for politiske formål. De har hatt en veldig selektiv vinkling og invitert gjester som passer til deres politiske profil. De har blandet ordentlige menneskerettighetsforkjempere med aktivister involvert i militærkupper i Latin-Amerika. Mye av dette skyldes at Human Right Fundation har vært i spissen for arrangementet.

Human Rights Fundation (HRF) er en USA-basert gruppe som tar for seg menneskerettighetsbrudd, med spesielt fokus på Latin-Amerika. Hvis man følger Human Right Foundations linjer, ender man opp med et snevert syn på menneskerettighetsbrudd i Latin-Amerika. Da er det fort gjort å overse overgrep og trakassering mot protesterende studenter i Chile, Colombia og Mexico eller at den tidligere diktator i Guatemala ble dømt for folkemord for noen uker siden. Med Oslo Freedom Forum har Human Rights Foundation fått en arena hvor de fritt kan definere hvem som er menneskerettighetshelter og -skurker.

Vi ønsker ikke at Universitetsplassen og UiOs navn blir misbrukt av OFF og HRF for å legitimere sin virksomhet i Oslo. Prisen ”Dictator of the Year” er organisert av enkelte mennesker som jobber og studerer ved UiO men er ikke representative for studentsamfunnet i sin helhet. Det har aldri blitt diskutert om prisutdelingen i studentorganene og heller ikke hvorfor dette burde bli gjort i samarbeid med en så kontroversiell organisasjon som OFF.

Dessuten er det manglende åpenhet om hva dette samarbeidet innebærer og hvilken rolle OFF spiller i prisutdelingen. Så lenge prisen blir utdelt i samarbeid med OFF ønsker vi ikke at dette arrangementet blir gjennomført på noen av Universitetets plasser eller anlegg.

Lise Rødland, Attac Blindern, Luis Espinoza, Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) Blindern, Robert Wood, Palestinakomiteen Blindern, Frederick A. Reiersen, SV Blindern, Christine Norheim, Studentenes og Akademikerenes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) Blindern, Reidar Strisland, Rødt Blindern

Latin-Amerikagruppene i Norge samarbeider med Manifest Forlag om lanseringa av Eirik Volds ferske bok Hugo Chávez. Revansjen. Lanseringsfesten er på Internasjonalen i Oslo mandag 10. juni klokka 18.30. 

Manifest Forlag gir i den anleding rabatt til alle LAG-medlemmer som forhåndsbestiller boka. 

Slik får du rabatt: 

Bestill boka på vanlig måte i manifests nettbutikk.

Når du kommer til "Steg 5: betalingsmåte", kan LAGere taste inn kupongkode. Tast inn koden "lagchavez", så blir prisen på boka redusert til 329, og du får gratis frakt.

God lesning!

Denne dagen inviterer Latin-Amerikagruppene i Norge alle engasjerte sjeler til Dattera til Hagen. I år har vi henta inspirasjon fra den verdige kampen som Zapatistbevegelsen og andre grasrotbevegelser i Mexico kjemper for global og lokal rettferdighet og autonomi.

Solidaritetsfestivalen på Facebook

Verden over er ulike kunstuttrykk en viktig stemme i kampen for sosial rettferdighet. Kunst og kultur kan bryte ned begrensninger i ytringsfriheten. På festivalen feirer vi kunst og kultur i sosiale bevegelser.

Det blir unike opplevelser med:
• Workshop: Lag t-skjortetrykk med stensil og sjablong. FREDDY stiller med t-skjorter – resirkulert kjærlighet til foket!
• Workshop: Vi lager et veggmaleri!
• Appell fra Natur og Ungdom
• Debatt: Ville du akseptert at internasjonale selskaper eide 80 % av landet ditt? Hvordan står sosiale bevegelser opp mot ressursran i Latin-Amerika?
• Norgespremiere på dokumentaren om den politiske fangen Rosa Lopez Diaz
• Byttemarked: bytt til deg noe gammelt nytt!
• Bokkafé og eventyrstund
• Markedsbod med salg av Zapatisteffekter og Zapatistkaffe, til inntekt for kvinnekollektivene i Chiapas, Mexico.
• Piñetofest: Vi lager piñata av Mexicos president Peña Nieto

Konserter:

BOCA FLOJA (Mx) https://www.facebook.com/pages/Bocafloja/112201582126147?fref=ts
THE CHRISTIANS (No)
DJ RAMONA (No/Mx)

Velkommen!
¡La lucha sigue!

Mellom 16. og 20. mai i år samlet mer enn 200 delegater fra sosiale bevegelser i 22 land som representerer kvinner, urfolk, bønder, studenter og fagbevegelse seg til det første møtet i Folkebevegelsenes ALBA (ALBA de los Movimientos Sociales).

Møtet markerte oppstarten på det som kan bli en svært viktig allianse av sosiale bevegelser fra nesten hele regionen, og resulterte i en erklæring som stadfester felles meninger og veien videre.

ALBA står for Den Bolivarianske allianse for folket i vårt Amerika, Alianza Bolivariana para los Pueblos de Nuestra America. ALBA har til nå vært kjent som en alternativ handelsavtale som setter utvikling og samarbeid foran økonomisk vekst, og ser på handel og investeringer som mulige midler for utvikling, heller enn mål i seg selv. Mer utfyllende informasjon om ALBA kan du lese i blant annet Latinamerikanske løsninger. 

Her følger den engelske oversettelsen av erklæringen, hentet fra www.albamovimientos.org

Declaration of the First Continental Assembly of Social Movements towards ALBA “Hugo Chávez Frías”

From the 16th to the 20th of May, in the National School Florestan Fernandes, municipality of Guararema, State of São Paulo, Brazil, with the participation of more than two hundred delegates from women's, campesino, urban, indigenous, student and youth movements, unions and agroecological organizations from twenty-two countries, the First Continental Assembly of Social Movements towards ALBA was celebrated.

 We came here as part of a historic process that brought us together in forums, campaigns, international networks, social sector groupings and various struggles within each of our countries, raising the same battle flags and sharing dreams of a real social transformation.

In Our America, we find ourselves in a new epoch which has found expression in recent years through diverse mobilizations and popular rebellions, the search for overcoming neoliberalism and the building of an alternative society based on justice and inclusion, because this is now both possible and necessary. 

The defeat of the FTAA in 2005 witnessed the resistance of social movements and a new hemispheric geopolitical configuration, characterized by the rise of popular governments that have dared to confront the Empire. The greatest commitment towards this, launched in 2004 by Fidel Castro and Hugo Chávez, is what is now called The Bolivarian Alliance for the Peoples of Our America (ALBA: Spanish acronym for Alianza Bolivariana para los Pueblos de Nuestra America). 

ALBA is an essentially political, anti-neoliberal, anti-imperialist project, based on the principles of cooperation, complementarity and solidarity, that seeks to accumulate popular and institutional forces for a new declaration of Latin American independence, a movement of peoples and for peoples, for people's integration, for life, justice, peace, sovereignty, identity, equality, for the liberation of Latin America, through an authentic emancipation that envisions Indo-Afro-American socialism. 

Nevertheless, the Empire continues to mobilize reactionary forces against the reorganization of popular forces and the rise of new autonomous projects for the integration of the Patria Grande.  After the first anti-neoliberal rebellions, the USA has begun to take a new direction in foreign policy in order to recover their hegemony over the Continent in various aspects including the economic, military, regulatory, cultural, mass media, political and territorial dimensions. 

The explosion of the capitalist crisis on Wall Street in 2008 reinforced these designs. From that moment we saw an even greater imperialist counter-offensive in the hemisphere, expressed in the increase in transnational presence in different territories, the plundering of our natural resources and the privatization of social rights; militarization of the hemisphere; criminalization and repression of popular protest; US participation in the coups d'état in Honduras and Paraguay; the on-going destabilization of progressive Latin American governments; the attempt to regain political and economic influence through such initiatives as the Pacific Alliance and other international agreements. 

In this context, marked by imperialist initiatives on the one hand, but also by the opening of new possibilities with the perspective set out by the project launched by the governments of ALBA, the Coalition of Social Movements in the continent is needed more than ever before. We must meet the historical challenge to coordinate resistance and move to the offensive with original ideas and new proposals for models of civilization, which can recover the best traditions of our peoples. 

We ratify the principles, guidelines and objectives of our first Charter of Social Movements, of building hemispheric integration from below and from the left, promoting ALBA and the solidarity of our peoples in the face of the imperialist challenge. 

We declare our commitment to the project of Latin American integration, to continue our anticolonial, anticapitalist, anti-imperialist and anti-patriarchal struggles, based on principles of permanent and active solidarity among our peoples, through concrete action against all forms of power that oppress and dominate us. 

We reaffirm our commitment to achieve the self-determination of our peoples and popular sovereignty in every dimension: be it territorial, food, energy, economic, political, cultural or social. 

We shall defend the sovereignty of our peoples to make their own decisions concerning territories, natural resources, together with a commitment to defend the rights of Mother Earth. 

We, social movements of Our America, call for: 

• The promotion of unity and regional integration based on an alternative, sustainable, supportable model, marked by solidarity, where the modes of production and reproduction are at the service of our peoples. 

• Re-launching the struggles of the masses and the class struggle at the national, regional and continental levels, in order to halt and to dismantle programmes and projects of neoliberal capitalism. 

• Establishing networks and effective coordination of popular communication, which will equip us to engage in the struggle of ideas, and to curb the manipulation of information on the part of corporations and the mass media. 

• Deepening our processes of political and ideological formation in order to strengthen our organizations, and moving forward with processes of unity that are consequent and consciously in accord with needed transformations. 

At the same time, 

We affirm our support and solidarity with the people of Colombia in this crucial moment in the process of dialogue and negotiation towards the signing of a peace agreement characterized by social justice, an agreement that would truly resolve the problems that gave rise to the armed conflict. We are monitoring the development of this process, and ready to collaborate and accompany the process in any way that the Colombian people need. 

We affirm our support for the Bolivarian Government of Venezuela, headed by Comrade President Nicolás Maduro, who represents the unequivocal popular will of the Venezuelan people as reflected in the elections of April 14 2013, in the face of continual attempts to destabilize the country on the part of forces on the right, who seek to overturn the sovereign decision of the people and create a political, institutional and economic crisis in the country. 

This Continental Coalition of Social Movements towards ALBA is part of an emancipatory process, reaching from the Haitian Revolution to our own time, seeking to create a more just and profoundly human society. Our commitment is to continue the legacy of millions of revolutionary people such as Bolivar, San Martin, Dolores Cacuango, Toussant L'Ouverture, José María Morelos, Francisco Morazán, Bartolina Sisa and many others who in solidarity committed their lives to these ideals. 

Reaffirming our own history, our Assembly is named after one of them, our Commander Hugo Chávez, whom we honour by taking up his struggle for unity and brotherhood among all the peoples of this Great, Free and Sovereign Fatherland. 

"The unity and integration of Our America is our horizon and is the path that we follow!" 

Den engelske oversettelsen er gjort av Jordan Bishop, Canada

Statement of social movements and civil society organisations regarding the proposals of the I Ministerial Conference of Latin American States affected by the interests of transnationals.

As social movements and civil society organisations, we consider International Investment Agreements (IIAs) – such as the Bilateral Investment Treaties (BITs) and investment chapters in the Free Trade Agreements (FTAs) and other similar, so called, Association Agreements – to be part of an architecture of impunity of transnational corporations (TNCs). As such they undermine peoples’ and nature’s rights, as well as the sovereignty and constitutions of nations, democracy and the public interest. These agreements further consolidate the asymmetry of laws that propagate that the rights and power of corporations are protected by ‘hard law’ and are above the rights of peoples and communities. We believe that Nation-states should have not only the obligation but also the full freedom to implement laws and policies in favour of the people and the environment, without the threat of being sued by transnational capital. For this reason, for many years, we have been promoting and we are part of active national, regional and international campaigns like the struggles against the Multilateral Agreement on Investment (MAI), the FTAA, the WTO, and later the struggles against BITs and FTAs from the European Union, the United States and Canada with developing countries; the Trans-Pacific Partnership Agreement (TPP); and the Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP). We also form part of the continental campaign against BITs and for a new regional financial architecture, and the Global Campaign Dismantle Corporate Power and Stop Impunity, among others.

In this regard, we propose advancing an alternative legal framework for international economic relations that is based on democratic principles of solidarity and justice, and prioritises the rights of humans and nature over private interests and profits. This framework should include binding obligations for private and public transnational corporations on issues of human rights, as well as economic, labour, social rights, and respect for mother nature. It should also guarantee governments’ possibility to enact public policy for the realisation of these rights. In this context, any investment agreement should also include a mechanism for public participation and democratic discussion with representatives of the relevant social sectors.

Therefore, we, the undersigned organisations:

1) Express our solidarity with the people who suffer daily the impacts and consequences of the actions of corporations, either private or public. We also recognize the efforts of people and governments that have undertaken specific actions to prevent harmful corporate investments and ensure that sovereignty, self-determination and the rights of peoples and nature are respected.

2) Reject the demands of investors and transnational corporations in international tribunals, and particularly the billionaires’ arbitration awards against States. These tribunals that overwhelmingly represent the interests of transnational capital over the interests of people from sued countries. We reiterate our solidarity with the people and countries affected, along with our demand that States annul, denounce and stop signing the various agreements and treaties that unlawfully subjected them to foreign jurisdictions and violate rights.

3) In the same spirit, we welcome the organisation of the First Ministerial Conference of Latin American States affected by transnational interests, held in Guayaquil, Ecuador, on 22 Aprill. We remain hopeful that this initiative flourishes, especially because of the urgent need to put an end to transnational investments from private or public capital that do not contribute to the good living of people and of nature.

4) Taking note of the various proposals included in the final declaration of the Conference, we support the creation of an International Observatory on investment disputes, the establishment of the Permanent Conference of Latin American States affected by the interests of transnational corporations; and the search of global agreements between countries of the South that reinforces the defense of our people and countries against the actions of transnational corporations. We are committed to contribute timely to these processes with our experience, observations and recommendations. We will remain vigilant to make this happen, with the hope that this initiative is not limited to private transnational corporations but also covers state corporations as well as a comprehensive mechanism for repairing the impacts on people and nature.

5) Taking note that the Declaration refers to the need to create mechanisms for ongoing dialogue with social movements and organisations. We believe that such mechanisms could be a step conducive to the creation and consolidation of a process of direct participation of the people and movements. We offer the knowledge and experience of our organizations and movements, accumulated over decades of work, to contribute to the task at hand. We are ready to start a dialogue to discuss the way forward in making concrete these mechanisms.

6) In the same context of dialogue and in order to have meaningful participation, we specifically request information regarding some of the regional proposals that are moving forward, such as the regional mechanism for the settlement of investor-State disputes currently under negotiation in UNASUR.

21 of May 2013

Red Latinoamericana sobre Deuda, Desarrollo y Derechos (LATINDADD) - Costa Rica

Alliance of Progressive Labor (APL) - Philippines

Thiird World Network- Malaysia

Friends of the Earth, Malaysia- Malaysia

Consumers Association of Penang- Malaysia

ASC - Alianza Social Continental- Américas (articulación continental)

Instituto EQUIT - Brasil

REDES-Amigos de la Tierra (FoE) Uruguay

Fundación Solon- Bolivia

Otros Mundos AC/Chiapas- México

Democracy Center- Bolivia&USA

Corporate Europe Observatory (CEO)- Belgium

Ecologistas en Acción- Spain

EU-ASEAN FTA network- South East Asia

ATTAC-Argentina- Argentina

Polaris Institute- Canada

Environmental Rights Action (ERA)-FoE Nigeria

Friends of the Earth (FoE) Ghana

Transnational Institute (TNI)- The Netherlands

PROGRAMA DE INCIDENCIA SOBRE DEUDA ILEGÍTIMA Y JUSTICIA ECOLÓGICA DE LA FEDERACIÓN LUTERANA MUNDIAL- ARGENTINA

SOMO- Netherlands

Observatorio de la Deuda en la Globalización- Estado español

Nou Sud- España

Jubileo Sur/Américas

Diálogo 2000- Argentina

Plataforma Interamericana de Derechos Humanos, Democracia y Desarrollo (PIDHDD)- Ecuador

Hegoa Instituo de Estudios sobre Desarrollo y Cooperación Internacional- Estado Español

Council of Canadians- Canada

International Forum on Globalization- United States

Itsourfuture- New Zealand

Center for Encounters and Active Non-Violence- Austria

CADTM - AYNA - América Latina y Caribe

Unión Universal Desarrollo Solidario- España

PAPDA- Haiti

PARTIDO DE LA REFUNDACION COMUNISTA- ITALIA

Focus on the Global South- Philippines

SAL/Latinamerikagrupperna- Sweden

Federation of Independent Trade Unions and Non Governmental Organizations (FITUN) - Trinidad and Tobago

Yuen- Philippines

Africa Contact- Denmark

Attac Norway- Norway

Southern and Eastern Africa Trade, Information and Negotiations Institute ( SEATINI)- Uganda

Pachakuti- españa

ENTREPUEBLOS- ESTADO ESPAÑOL

Asamblea por la Paz de Siero- asturies

Grupo Género y Economía-Marcha Mundial de Mujeres/Perú- Perú

HammerTime! Projects- United States of America

UNIÓN UNIVERSAL DESARROLLO SOLIDARIO- ESPAÑA

CRISTIANOS POR EL SOCIALISMO- SPAÑA

Labour, Health and Human Rights Development Center- Nigeria

Cristianas y Cristianos de Base de Madrid- España

Mémoire des luttes- France

Red Mexicana de Acción frente al Libre Comercio- México

Friends of the Earth, US- United States

(JA!Justiça Ambiental/FOEMozambique- Mozambique

Bia´lii, Asesoría e Investigación, A.C.- México

COMITÉ OSCAR ROMERO DE MADRID- España

Global Exchange- USA

UNIDAD ECOLOGICA SALVADOREÑA- EL SALVADOR

Campaña Mesoamericana Para la Justicia Climatica- EL SALVADOR

Resistance and Alternatives to Globalization (RAG)- Indonesia

Alianza Mexicana por la Autodeterminación de los Pueblos- México

FOCO Foro Ciudadano de Participación por la Justicia y los Derechos Humanos- Argentina

Seattle to Brussels Network- Europe

Institute for Global Justice- Indonesia

Focus on the Global South- Thailand/Philippines/India

Spire- Norway

ASIAN PEASANT COALITION (APC)- Asia

KILUSANG MAGBUBUKID NG PILIPINAS or PEASANT MOVEMENT OF THE PHILIPPINES (KMP)- PHILIPPINES

groundWork-FoE South Africa- South Africa

War on Want- United Kingdom

CERAI- España

Forschungs- und Dokumentationszentrum Chile-Lateinamerika e.V., FDCL - Germany

La Via Campesina- Indonesia

Institute for Policy Studies, Global Economy Project- Estados Unidos

Global Trade Watch- United States

Both ENDS- Netherlands

Bia´lii, Asesoría e investigación, A.C - México

Common Frontiers - CANADA

IBON International- Philippines

CESTA, Amigos de la Tierra El Salvador

ATTAC-Québec- Canada

Centro de la Mujer Panameña (CEMP)- Panamá

Red de colectivos La Araña Feminista- Venezuela

Worldview-The Gambia- Gambia

Plataforma Rural - Alianza por un Mundo Rural Vivo- España

COECOCeiba AT- Costa Rica

CEIBA- Guatemala

Movement for National Democracy ( KILUSAN )- Philippines

France Amérique Latine- France

Amigu di Tera (Friends of the Earth Curaçao)

Coordinadora Un Altre Món És Possible- Estat espanyol

Instituto del Tercer Mundo- Uruguay

Amigos de la Tierra América Latina y el Caribe (ATALC)- América Latina

Friends of the Earth International (FoEI) - Amigos de la Tierra Internacional

Ong AFRICANDO- España

PANGISDA-Pilipinas- Philippines

ABIA (Asociación Brasileña Interdisciplinaria de la SIDA)- Brasil

Kilusang Maralita sa Kanayunan (KILOS KA)- Philippines

Norwegian Trade Campaign

Comite Noruego de Solidaridad con America Latina- Noruega

Oslo Freedom Forum 2013 går inn i sin siste dag i dag. For femte år på rad har Oslo Freedom Forum fortsett sin ideologiske framstilling av menneskerettar i Latin-Amerika. Det som er påfallande når me ser på gjestane frå regionen desse fem åra, er at alle er maktpersonar og bråkmakarar som har peika ut venstrelente regjeringar og organisasjonar som største fiende. Fleire av dei har bidrege til, eller støtta, kupp av demokratisk valde regjeringar.

Blant dagens innleiarar er utanrikskommentatoren James Kirchick frå USA. Dei siste åra har han støtta ulike typar menneskerettsbrot. Då militæret kuppa den demokratiske regjeringa i Honduras i 2009 og sette inn landets rikaste mann, Roberto Micheletti som erstatning, raste Kirchick mot Clinton og Obama fordi dei fordømte kuppet. Han meinte dei «valde feil side», og kritiserte samstundes forsvarsdepartementet for å fryse støtta til det honduranske militæret. Om lag samstundes starta militæret å skyte mot massedemonstrasjonane, og i månadane som følgde nytta dei tortur, drap og massiv vald mot demonstrantar. Kirchick gjentok kritikken tre månader seinare, då alt dette var kjend, og nær sagt ingen på den vestlege halvkule anerkjende regjeringa til Micheletti.

Kirchick går også langt i å forsvare og bagatellisere tortur på Guantanamo. I ein debatt frå 2009 fortel han at det riktige er å først spørje kva ein får ut av å nytte slike teknikkar, og at konservative ikkje har noko å tape på å støtte det. På ti-årsdagen for krigen i Irak nytta han også høvet til å støtte krigen.

I tillegg til Kirchick vart det òg annonsera ein ny gjest på måndag, dagen konferansen starta. Mannen heiter Julio Borges, og var ein nøkkelperson under kuppforsøket i Venezuela i 2002. 

Oslo Freedom Forum held konsekvent bakgrunnen til kontroversielle gjestar skjult, men vil du bli betre kjend med Borges kan du sjå filmen som Manifest Analyse laga for å vise kva folk som var invitera som gjestar i 2010. Borges er mannen som leser opp bodskapen om at alle demokratiske organ må oppløysast, 1:30 min inn i filmen.

Er dette verkeleg heroes of human rights?

Endelig har den tretti år lange kampen som ixil-befolkningen som overlevde massakrene tidlig på 80-tallet båret frem. Mens tilhørernes applaus, intense og lange klemmer, gråt og gledesrop preget rettsalen i den guatemalanske høyesterett, forvandlet dommer Jazmin Barrios Guatemala til det første landet i verden som dømmer et tidligere statsoverhode for folkemord i en nasjonal domstol. Med denne historiske domsavsigelsen annerkjenner høyesterett at i perioden da Rios Montt fungerte som de facto-president i 1982 og 1983, gjennomførte den guatemalanske stat folkemord mot den etniske gruppen maya-ixil. José Efraín Riós Montt tok makten i Guatemala gjennom et militært statskupp i 1982, da Guatemala befant seg midt inne i en skitten krig som skulle vare i mer enn 36 år, og som krevde livet til mer enn 200 000 mennesker, mens mer enn halvannen million mennesker ble drevet på flukt i fjellene for å redde sine liv. Et minstetall på 45 000 mennesker er fortsatt forsvunnet uten at staten har vist vilje til å respektere deres familiers rett til å vite sannheten, selv etter at den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen har ilagt Guatemala straffer.

Dommen

Fra en markering tidligere under rettssaken mot Rios Montt. På et teppe av furunåler la etterkommere etter krigens ofre ned bilder og tente lys for å minnes de døde. Foto: Anne Håskoll-Haugen

Det er ikke overraskende, men svært trist og bekymringsverdig at rettssaken mot Efrain Rios Montt og Rodriguez Sanches nå er utsatt på ubestemt tid. For alle som har fulgt rettssaken er bevismengden overbevisende. Saken gjelder folkemordet mot 1771 mennesker fra urfolksgruppen Maya-Ixil i perioden 1982-1983. Dette er kun en av fire åpne saker som har blitt reist mot Rios Montt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Rodriguez Sánchez var sjef for etterretningsbyrået G-2 i samme periode, og er tiltalt på lik linje med Rios Montt som var president.

Også sittende president, Otto Perez, er blitt knyttet til folkemordet i løpet av rettssaken. Det er nå sterke krefter som bruker alle tilgjengelige midler for å undergrave bevisene som har kommet frem i rettssaken og forstyrre rettsgangen. Gårsdagens utsettelse av rettssaken gjør det uklart hva som skjer videre. Montts forsvarere lyktes i å utsette en dom også for et år siden, og det ser ut som de forsøker å hale ut prosessen i det uendelige.

Ofrene for borgerkrigen har kjempet en lang kamp for et oppgjør med overgrepene. De som var ansvarlige for overgrepene har i over 30 år hatt straffefrihet, noe som er en ekstrem påkjenning for de berørte.

Fredsavtalen som Norge var med og fremforhandlet var i realiteten en våpenhvile. Den sosiale urettferdigheten som var grunnlag for krigen er aldri blitt ryddet opp i. Situasjonen i Guatemala i dag er fortsatt preget av vold og undertrykkelse av sivil motstand, og det har aldri vært et reelt oppgjør med de ansvarlige etter krigen. 

For fire år siden kom LO Kongressen med en historisk sterk soldaritetserklæring til colombiansk fagbevegelse. Kongressen støttet i 2009 colombiansk fagbevegelses krav og sa nei til frihandelsavtale mellom Norge og Colombia. Les mer om Kongressen sitt vedtak i 2009 her.

Industri Energi, Ntl og Fagforbundet har deltatt i kampanjen mot frihandelsavtalen med begrunnelse i den vanskelige situasjonen for tilltlsvalgte og arbeidere i landet. Les Ommund Stokka sin kronikk her.

Et stort nettverk av norske organisasjoner og forbund har siden 2009 kjempet for at den rødgrønne regjeringen skal skrinlegge avtale. Les vår begrunnelse her.

For mer bakgrunnsinformasjon les den fullstendige rapporten Frihet for Hvem.

Latin American states form alliance to tackle investment treaties
Published in SUNS #7576 dated 30 April 2013

Guayaquil, Ecuador, 23 Apr (Meena Raman) - South American governments have formed a new alliance to fight back against the increasing lawsuits taken against them by transnational companies under bilateral investment treaties.

The alliance, known as "the Conference of Latin American States affected by transnational interests", was established during a Ministerial-level meeting held in Guayaquil, Ecuador, on 22 April.

The meeting was chaired by Ecuador's Minister of Foreign Affairs and Trade, Mr. Ricardo Patino, while a keynote address was given by Ecuador's Vice President Jorge Glas Espinel.

He told the meeting about cases brought against his country by two multinational oil companies which resulted in unfair judgments by an international tribunal. In one judgment made in favour of the US oil company Oxy (Occidental Petroleum), Ecuador was asked to pay compensation of US$2.3 billion.

The meeting ended with the adoption of a declaration by seven countries, of which six were represented by Ministers. The countries are Ecuador, Bolivia, Cuba, Nicaragua, Dominican Republic, St. Vincent and Grenadine and Venezuela.

Delegations from another five countries - Argentina, Guatemala, El Salvador, Honduras and Mexico - also attended the meeting and they agreed to report on the meeting to their governments. The representatives, mainly Ambassadors, were not able to endorse the declaration as they did not have the mandate.

In the declaration, the Ministers agreed to establish a permanent conference of states affected by transnational interests to deal with challenges posed by transnational companies, especially legal suits taken by them against governments under the bilateral investment treaties.

The conference will be guided by an executive committee which will coordinate political and legal actions, send information on legal disputes and disseminate information to the public. Ecuador, as the host country of the conference, will be the initial coordinator of the committee.

The declaration also supported the setting up of a regional arbitration centre to settle investment disputes between corporations and States. This is aimed at being an alternative to the International Centre for the Settlement of Investment Disputes (ICSID), based at the World Bank in Washington DC, which was viewed by the conference participants as being biased in favour of investors.

The conference also established an international observatory with several functions. These include the tasks to analyse investment dispute cases, to reform the present arbitration system, suggest alternative mechanisms for fair mediation, coordinate between the judicial systems of Latin American States, ensure the enforcement of domestic judicial decisions in investment disputes, and advise governments in their negotiations on contracts with transnational corporations.

The next meeting of the Conference of States is scheduled to be held in Caracas within the next three months.

Most of the time of the meeting was taken up by the Ministers, senior officials from state legal departments and Ambassadors of the countries present sharing their experiences on problems arising from their bilateral investment treaties, and especially about the legal cases taken against them by foreign investors.

Presentations were also made on the nature of investment treaties, the legal cases, and problems about the arbitration system by experts from the South Centre, Public Citizen, Transnational Institute, the Latin American Network on Debt and Development, and from the Ecuadoran Superintendent on Competition, and the Ecuadoran prosecutor's office.

Many participants expressed serious concerns about the biases of the arbitration system and the conflicts of interest as a result of many arbitrators also being lawyers for companies in other cases and some being members of the Board of transnational companies.

The rationale for holding the meeting was explained in a background note prepared by the hosts, the Foreign Ministry of Ecuador.

The note said that in recent years arbitration proceedings and claims by European and US multinational companies against a growing number of States of the South have dramatically increased.

"These costly litigations, which to a greater extent have been settled favouring private interests from the North, not only affect the fiscal capabilities of the States and pose a serious challenge to their national jurisdiction -- and, ultimately, the exercise of their very sovereignty -- but also, they alienate citizens from their common and agreed-upon democratic set of rules. The scale of this phenomenon could even compromise on-going development plans which are in progress in Latin America and other regions of the globe," said the note.

It added that this problem originated in the 1990s, the heyday of neoliberalism. During this period, Bilateral Investment Treaties (BITs) were used profusely, as well as other agreements, for the protection of foreign investments.

"The governments of the South submitted to these agreements in the expectation of attracting great amounts of direct foreign investments and thus replacing their severely diminished capacity to save, which was negatively impacted by structural adjustment policies.

"The most negative consequences of such commitments become evident now, precisely when a number of nations of the South are exploring new ways for development. It is not a coincidence that the need to overcome the obsolete normative trade schemes between the States of the South and the North becomes more urgent now, at a time when most Latin American institutions have reoriented their priorities towards attending the needs of their own peoples, instead of the impositions of the foreign capital.

"In order to achieve this goal -- overcoming obsolete structures -- the countries of the South must get together, where analysis and measures for common action can be discussed and agreed upon. Consequently, these actions will orient the construction of shared agendas in multilateral organisations, both at the regional and the global level."

The declaration issued at the conclusion of the meeting is as follows:

"Considering that the developing countries have valuable resources to be used in a sustainable way for the development of our people; that the States hire and make concessions to foreign companies, in a relationship which should be of mutual benefit to investors and to our peoples;

"The recent events in various countries of Latin America, concerning disputes between States and transnational corporations have shown that there are still cases where the judgment violates international law and the sovereignty of the States as well as its legal institutions, due to the economic power of certain companies and deficiencies of the international systems of dispute settlement on investment, facts that must be evaluated in depth by the States in intergovernmental forums established for this purpose;

"That there are various ongoing processes of bilateral negotiations with transnational corporations that require solidary assistance among the States of the region to bring these processes to results that will benefit the people of the South, We hereby agree:

"1. To express solidarity with those Latin American countries that have been, or are currently involved in litigations against transnational corporations in international arbitration.

"2. To support the constitution and implementation of regional organisations for settling investment disputes, to ensure fair and balanced rules when settling disputes between corporations and States. Encourage UNASUR (the Union of South American Nations) in the approval of a regional mechanism currently under negotiation and promote the inclusion of other Latin American States in this mechanism.

"3. To create an International Observatory funded with contributions of the States which, among other objectives, (i) periodically gives an account for the state of international litigation on investments in both regional and global instances, (ii) identifies procedures to monitor the performance of international courts of arbitration, (iii) investigates, analyses and proposes mechanisms to reform such instances [of] arbitration, (iv) studies, analyses and supports the creation of alternative mechanisms of intermediation for the fair, reasonable and definitive resolution of differences between the States and transnational companies, (v) constitutes an encounter forum for experts in international litigation on investments that work together with the countries of the South, (vi) promotes the creation of mechanisms for coordination and mutual consultation between the judicial systems of Latin American States, to ensure the enforcement of domestic judicial decisions on disputes between States and transnational corporations; (vii) creates a compendium of legislation, policies, and trade and investment agreements, regarding negotiation processes between States and corporations, to facilitate the adoption of joint strategies by the States; (viii) studies, analyses and provides the States with technical, legal and political advice to ensure the effective translation of their interests into trade and investment contracts with transnational corporations; (ix) establish dialogue mechanisms with social movements.

"It is agreed that the Republic of Ecuador, the Dominican Republic and the Bolivarian Republic of Venezuela, working together, shall produce a proposal to create such (an) organization within a period not exceeding three months.

"4. To propose the implementation of these agreements in global coordination spaces of the Southern countries, such as the Group of 77 plus China, to seek global agreements within multilateral organizations such as the United Nations, world trade organizations and international financial organizations, with the purpose of visualizing the advantages and profits of transnational corporations in developing countries, their contribution to development, as well as potential abuses committed in the context of their engagement with the States.

"5. To establish the Executive Committee of the Ministerial Conference of Latin American States Affected by Transnational Interests, whose role will be designing and implementing mutually supportive actions in the political and legal areas, among others, (i) conveying urgent and timely information on legal disputes involving any of the signatory States, in the form of early alerts; (ii) coordinating joint legal actions with international legal teams of experts and professional lawyers; (iii) establishing permanent channels of communication with social movements; (iv) designing communication strategies, as a counterbalance to global campaigns undertaken by transnational companies, for the dissemination of legal, technical and political aspects of the cases exposed, as well as the motivations of States. Initially, Ecuador shall be responsible for the coordination of this Committee.

"This Committee shall meet within a period not exceeding four weeks in the city of Caracas, Venezuela."

Stortingsmelding 25:2013 Dele for å skape, om fordeling i utviklingspolitikken, representerer et brudd med ideen om at økonomisk vekst fører til utvikling, og viser en positiv dreining i Norges forståelse av utviklingspolitikk: I Latin-Amerika som resten av verden er fordeling både et middel og et mål for utvikling.

Flere land i Sør-Amerika har vist fremgang på fordeling de siste årene, noe som tas grundig opp i meldinga, som trekker frem Latin-Amerika som den eneste regionen som har fått bedre fordeling i de fleste land de siste ti årene. Dette har LAG dokumentert godt i rapporten Velferdsvekst i krisetider. LAG er derfor i hovedsak positive til stortingsmeldinga, og ønsker den velkommen som den viktigste meldinga om utviklingspolitikk det siste tiåret.

LAG er også positive til at Norge vil samarbeide tettere med CELAC, organisasjonen av latinamerikanske og karibiske stater, som representerer en løsrivelse fra den USA-dominerte Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS), som tidligere har vært den viktigste regionale institusjonen. 

På et punkt er allikevel meldinga en fullstendig skivebom, nemlig landbrukspolitikken: Latin-Amerika trekkes frem som en suksesshistorie når det kommer til landbruk på grunn av den økonomiske veksten i sektoren de siste 60 årene. I latinamerikansk kontekst har produktivitetsveksten ført til jordkonsentrasjon snarere enn fordeling av jord, inntekt og ressursfordeling, noe meldinga ikke tar inn over seg.

LAGs høringssvar til meldinga kan du laste ned i PDF i den røde boksen til høyre.

Les hele stortingsmeldinga her.

I helgen vant Horacio Cartes, representant for det ekstremt høyreorienterte partiet Colorado, presidentvalget. Bortsett fra Lugos periode fra han ble valgt i 2008 og frem til kuppet i 2012, har Coloradopartiet sittet med makten i Paraguay i 61 år. 35 av disse, fra 1954 til 1989, med Alfredo Stroessner som diktator i landet.

For Paraguays folk sto valget mellom to ultra-høyreorienterte kandidater, skriver Belen Fernandez i en kommentar på Al Jazeera, der hun sammenligner Paraguay med Honduras. Have befolkningen i Paraguay lever i fattigdom, og landet har ekstremt skeiv fordeling av jord. 

Etter litt under fire år som president ble Lugo avsatt som president av parlamentet, sommeren 2012. Les LAGs kronikk i Klassekampen og pressemelding om kamuflasjekuppet. I 2008 vant Lugo presidentvalget, men med 41 prosent av stemmene dannet han en mindretallsregjering, og hadde mindretall i parlamentet.

Drapet er langt i fra enestående i brasiliansk sammenheng. I følge kirkens jordkommisjon i Brasil, CPT, ble det i fjor drept 29 aktivister i konflikter på den brasilianske landsbygda. Konfliktene dreier seg stort sett om storgodseiere og multinasjonale selskaper sine eierinteresser på den ene sida og småbønder og urfolks kamp for jord på den andre sida. Drapsstatistikken viser at landeierne ikke er redd for å ta i bruk voldelige midler for å beskytte sine interesser.

Bevisst forsøk på demobilisering 

Fabio dos Santos Silva var del av MST sitt delstatsstyre og en av lederne av okkupasjonen av et storgods sørøst i Bahia.  Helt siden starten av okkupasjonen i 2010, hadde Santos Silva, og flere andre i bevegelsen, mottatt voldstrusler i et forsøk på å skremme okkupantene vekk fra jorda.

Det finnes utallige slike eksempler i Brasil, men også i resten av Latin-Amerika. Aktivister fra menneskerettighetsorganisasjoner, bondebevegelser og miljø- og urfolksbevegelser blir hver dag forsøkt truet til stillhet. Trusler og vold på den brasilianske landsbygda har gått kraftig opp de siste årene, og inngår i en bevisst strategi for å demobilisere sosiale bevegelser som kjemper for sine rettigheter.

Straffefrihet

Bare to dager etter drapet på Fabio dos Santos da Silvia ble rettsaken mot to

Leiemordere avsluttet. De var tiltalt for å ha skutt og drept Maria do Espírito Santo og José Cláudio Ribeiro da Silva i delstaten Pará i 2011. Ekteparet var miljøaktivister og jobbet med prosjekter knyttet til bærekraftig jordbruk og lokal fruktsanking i Amazonas. I flere år før de ble skutt levde de under konstant trussel fra store landeiere som på ulovlig vis hadde tatt over landområde på 22 000 hektar, hvor de to aktivistene bodde og livnærte seg sammen med flere familier. Inntrengerne drev med ulovlig hogst, og på kun få år var 75 % av området avskoget. Ekteparet anmeldte forholdet flere ganger frem til de ble drept i 2011. Kun leiemorderne ble dømt. Storgodseieren som hadde beordret drapet gikk fri.

Av 1645 drap på aktivister de siste 27 årene, er kun 100 blitt tatt opp i rettssystemet og av disse har bakmennene blitt dømt i bare 22 av sakene. 2013 er erklært året for bekjempelse av slik straffefrihet.

Landran og monokultur istedenfor jordreform

Det er et vanlig fenomen i Brasil at store selskaper tar over statlig jord ulovlig, men de belønnes ofte med store fordeler istedenfor fengselsstraff.  Selskaper nyter godt av billig elektrisitet og agrobusinessen, som fremmer monokulturer som soya og sukkerrør, mottar store summer i statlige subsidier hvert år.

Utenlandske selskaper har de siste årene blitt stadig mer interessert i brasiliansk jord, og samarbeider med brasilianske storgodseiere om produksjon av blant annet soya. Det kinesiske selskapet Hongquin grain group har kjøpt opp eller leid 500 000 hektar jord i Bahia. På jorda skal de dyrke soyabønner for direkte eksport til Kina.

Med den økte etterspørselen etter brasiliansk jord, øker også markedsprisen på jorda. Jorda i Brasil er som kjent konsentrert på få hender, og det er derfor i all hovedsak en liten elite som nyter godt av prisøkninga. Internasjonalt hylles brasiliansk landbrukseksport, og få snakker høyt om de høye sosiale og miljømessige konsekvensene av denne landbruksmodellen. Jordreform og et mer sosialt og bærekraftig jordbruk er helt ute av den politiske agendaen i Brasil. Og det er mange aktivister som nå stiller seg det samme spørsmålet: Hvor mange ganger må våre arbeidere på landsbygda bli drept før noe skjer? 

Sidan den ecuadorianske presidenten Correa lanserte Yasuní prosjektet på talestolen i FN i 2007, har initiativet møtt stor støtte internasjonalt. Ideen om å la vere å utvinne den strategiske oljeressursen med formål om å verne regnskogen og hindre ytterlegare klimaendringar, kom frå sosiale rørsler i landet og fekk etterkvart støtte i regjeringsapparatet. Ecuador er eit utviklingsland med store utfordringar knytt til fattigdom. Landet ber derfor om kompensasjon frå det internasjonale samfunnet tilsvarande halvparten av dei inntektene dei ville ha fått ved å utvinne olja.

Som internasjonal voktar av regnskog, forkjempar for urfolks rettar og aktiv deltakar i dei internasjonale klimaforhandlingane, vart Noreg og den raudgrøne regjeringa tidleg kontakta som mogleg givar. Men den norske oljeavhengigheita vog nok tyngst då Noreg gav sitt svar. Korleis i all verda kunne Noreg støtte eit utviklingsland i å prioritere klima og miljø foran olje, når ein med nød og neppe har klart det i Lofoten og Vesterålen? 

Då Aftenposten 15. mars presenterte ein utmerka reportasje om Yasuníprosjektet, gjentok miljøvernministeren sin rådgivar, Audun Garberg, den gamle grunngjevinga for å avslå støtte. Regjeringa er redd for at "hvis alle land skulle kreve betaling for å la petroleumsreserver ligge i bakken, ville de globale klimabudsjettene måtte mangedobles. Dette er ikke en tilnærming vi ønsker å skape presedens for."

Kva er det regjeringa seier nei til? Yasuníprosjektet er eit samarbeid mellom regjeringa i Ecuador, sivilsamfunnet og FN sitt utviklingsprogram og framstår i dag som eit velutvikla forslag: Ecuador forpliktar seg til varig vern av området, og som kompensasjon for tapte oljeinntekter ber dei om støtte til eit fond som vert forvalta av FN. Midlane skal brukast til skogvern, sosial utvikling og fornybar energiutvikling.

Med Ecuador si utvikling dei siste åra framstår løysingsforslaget som svært plausibelt. Ecuador har som mange andre latinamerikanske land endeleg starta å ta kontroll over eigne naturresursar, og førar ein politikk som gjer at landet er på veg til å ta steget frå fattigdom og enorme klasseskilnader til å verte ein velferdsstat. Det minner om vår eiga sosialdemokratiske historie, men konflikten mellom miljø og utvikling er endå større i Ecuador enn i Noreg. Mykje av dei sosiale programma er finansiert av oljeutvinning frå Amazonas. No er det altså gjort enorme funn i det mest artsrike området av dei alle, Yasuní.  

Regjeringa støttar allereie et skogbevaringsprosjekt i Ecuador, men har gjeve uttrykk for at dei ikkje vil verne skog der det er oljeinteresser. For vår del virkar det som ei dobbel vinning, men regjeringa har altså ikkje sett det slik fram til no. Me håpar den nye miljøvernministeren ser klarere og maktar å sjå skilnaden mellom å verne det mest artsrike området i Amazonas og ørkensand i Midtausten. Om Ecuador lukkast med å redde dette unike området, og det etterpå kjem eit liknande forslag frå eit like verneverdig område, vil ikkje Noreg vere forplikta til å støtte det, sjølv om det kanskje ikkje er så alt for dumt.

LAG meinar Noreg burde vore på banen for lenge sidan, men det er ikkje for seint. Me håpar den nye miljøvernministeren frå miljøpartiet SV ser kor viktig det er å støtte Yasuní, både for artsvern, for ei berekraftig velferdsutvikling i Ecuador, og for truverda til Noreg. Om Yasuní går tapt for oljeinteressene, blir verda fattigare, og regjeringa sitt svar til Ecuador står att som ei tom prinsippsak, basera på eit prinsipp me ikkje klarer å kjenne att SV i.

To ansikter

Norge har en rolle i to viktige forhandlingsrunder i Colombia på samme tid. I prosessen for fred i Colombia har Norge spilt en konstruktiv rolle. Norge tilrettela første del av fredsforhandlingene mellom geriljagruppen FARC og colombianske myndigheter i oktober i fjor, og er nå til stede på Cuba der forhandlingene har fortsatt siden.

Samtidig som forhandlingene pågår på Cuba, skal den norske regjeringen bestemme seg for om de vil anbefale Stortinget å ratifisere frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia. Utfallet kan bli dramatisk for mange i Colombia og kan i verste fall bidra til å underbygge konflikten.

Siste sjanse?

Frihandelsavtalen mellom Colombia og EFTA har ligget på regjeringens bord siden den ble signert i 2008. Når den i 2013 fortsatt ikke er ratifisert er det fordi den har møtt massiv motstand. SV og Sp har tidligere uttalt seg kritiske til avtalen, og støttet norsk sivilsamfunn i kravet om en åpen høring og konsekvensutredning. Opposisjonen er derimot tydelige på at de ikke vil ta hensyn til sivilsamfunnets krav i verken Norge eller Colombia, og vi kan regne med en rask prosess hvis neste regjering blir blå-blå. Om noen måneder kan det være for sent å forkaste avtalen.

Jordfordeling er essensielt for fred i Colombia

Grunnlaget for konflikten i Colombia er en ekstremt skeiv fordeling av jord og ressurser. De rike landeiernes økonomiske interesser går på bekostning av fattige bønders tilgang til jord, noe som tilspisser situasjonen på landsbygda. Jordspørsmålet var grunnen til at FARC organiserte seg, og står øverst på agendaen i fredsforhandlingene. Det er ikke uten grunn: I Colombia eier en rik elite bestående av 1,15 prosent av befolkninga 52,2 prosent av den dyrkbare jorda, mens 78 prosent av befolkningen må klare seg med 10 prosent. Både rike storgodseiere og transnasjonale selskaper utgjør de 1,15 prosentene som eier brorparten av jorda. Frihandelsavtaler vil gjøre det enklere både for utenlandske investorer å kjøpe opp jord og gjøre det mer lønnsomt å opprettholde storskala eksportrettet jordbruk som eliten tjener på.

Landran

Colombia har i dag høyest antall internt fordrevne flyktninger i verden. Disse flyktningene har blitt drevet bort fra hjemmene sine av paramilitære og geriljagrupper, og mange har søkt tilflukt i utkanten av Colombias største byer der de nå lever i slumområder mens de venter på å kunne vende tilbake til eiendommene sine. Det er dessverre ikke sikkert de har noe jord å vende tilbake til om det skulle bli en fredsavtale: Det er mange som har tjent penger på krigen i Colombia. Blant dem er aktører som har utnyttet konflikten til å drive landran. En stor eksportrettet jordbrukssektor i landet har enorme økonomiske interesser av å beholde jordarealet de har i dag. Også megaprosjekter som vannkraftanlegg vil få en enklere vei inn i landet, og erfaringer fra hele Latin-Amerika tilsier at det kan bli en kilde til konflikt over jord.

Krav om stans av frihandelsavtaler

FARCs og sivilsamfunnets krav er å få en reell jordreform. På den måten vil mange interne flyktninger ha krav på å få tilbake jord som de har mistet under den lange konflikten. Frihandelsavtaler er med på å forhindre en slik prosess.

Sammenhengen mellom nasjonale og utenlandske interesser i jord og den væpnede konflikten i Colombia er tydelig. I tiende punkt i forhandlingen krever FARC derfor revidering eller stans av alle avtaler og traktater som omhandler overnasjonal regulering av handel, investeringer eller patentrettigheter.

FARC står ikke alene bak kravene. Sivilsamfunnet har organisert seg i flere forum for å få sin stemme hørt i forhandlingene. Deres innspill blir tatt videre til forhandlingsbordet av FARC. De vil ikke lenger godta at storparten av Colombias jordbruksproduksjon eksporteres ut, mens seks millioner colombianere lever i ekstrem fattigdom og knapt har mat på bordet. Derfor er holdningen til frihandelsavtaler tydelig. FARCs krav har gjenklang i sivilsamfunnsforumene: Frihandelsavtaler forringer matsuvereniteten og befolkningens ernæringsmuligheter. De muliggjør internasjonal overtakelse av jorda og multinasjonale selskapers landran.

Norges beste bidrag til varig fred

Vi vil berømme regjeringen for innsatsen for fredssamtaler i Colombia. Det er positivt at den rødgrønne regjeringen har tatt initiativ til å være med og løse en lang og delvis glemt konflikt. Som tilrettelegger for samtalene har Norge en passiv rolle i selve fredssamtalene, det er FARC og den colombianske regjeringen som skal komme til enighet. Allikevel kunne den norske regjeringen kanskje hatt nytte av å lytte ved dørene til det faktiske innholdet i forhandlingene. Norges beste bidrag til å legge til rette for en reell og varig fred i Colombia vil være å forkaste frihandelsavtalen som ligger på bordet.

Boken representerer et utvalg av fabler fra zapatistene i Chiapas sør i Mexico. Historiene bærer dagsaktuelle tema som rettferdighet, respekt for mangfold og viktigheten av å anerkjenne verdien i at vi er forskjellige. Samtidig bidrar fablene til å dele historier på tvers av landegrenser og kulturer. Det er en måte å tydeliggjøre mangfold og likheter som finnes i den verden vi alle er en del av.

Veggmaleri er et viktig uttrykk i zapatistenes arbeid for en mer rettferdig verden, fabelboken er illustrert med bilder av veggmaleri fra flere landsbyer og zapatistsentre i Chiapas.  

Gjennom vårt brigadeopphold har vi vært så heldige å få bli kjent med grasrotkamp i Mexico på nært hold. Vi har møtt utallige kloke og sterke mennesker, både zapatister og andre som kjemper for en mer rettferdig verden. Vi er evig takknemlige for de inspirerende møtene og all den kunnskap vi nå sitter igjen med etter tiden i Chiapas.

Fabelboken er nå til salgs, og den bestilles på LAGs nettsider. Forhåpentligvis vil den gi flere en liten introduksjon til zapatistene og deres rike fortellertradisjon. Det vil være en del av vårt bidrag til zapatistene og deres arbeid for rettferdighet, frihet og demokrati. En måte å vise solidaritet og styrke troen på «en verden som rommer mange verdener».

Chiapasbrigaden vår 2012 ønsker dere en god, engasjerende og ikke minst revolusjonerende lesning!

Latin-Amerikagruppene i Norge sitt landsmøte mener Dagsrevyens vinkling i saken om bisettelsen av Venezuelas president Hugo Chavez 8. mars viste liten respekt for en stor leder, og at sakens uttalelse fra den norske ambassadøren for Venezuela var upassende for anledningen. 

LAG stiller seg kritisk til NRKs dekning av presidenten etter hans bortgang og mener at flere av deres saker gir et feilaktig bilde av hans lederskap og støtte hos folket. 

Al Jazeera har laget en analyse av vestlige mediers fremstilling av Chávez.

Uttalelse fra landsmøtet i LAG 2013

Hugo Chávez døde tirsdag kveld, og Latin-Amerika mistet med det en av sine største ledere noensinne. Chávez har vært den viktigeste forkjemperen for en ny politisk retning i Latin-Amerika.

 I Latin-Amerika har hans bolivarianske prosjekt for å øke det regionale samarbeidet og minske USAs innflytelse ført til dramatiske endringer. Latinamerikanske land fører for første gang en selvstendig økonomisk politikk, etter å ha fått denne diktert av de store internasjonale finansinstitusjonene i 30 år. Ved å endre grunnlovene skrevet under militærdiktaturene blir de fattige og marginaliserte nå virkelig inkludert i politiske beslutningssystemer. Omsider velger Latin-Amerika en retning som er uavhengig av europeiske og nordamerikanske interesser.

Den sosiale og demokratiske utviklingen har i vesten kommet i skyggen av en mediekampanje mot lederfigurene i de mest progressive landene, og særlig mot Chávez. Med avisoverskrifter og notiser basert på manipulert informasjon har presidenten blitt fremstilt som en diktator. Chávez har imidlertid vunnet flere valg og holdt flere folkeavstemninger i sine 14 år som statsmann enn statsmenn i typiske vestlige demokratier. Valgdeltakelsen har økt betraktelig de senere årene. 80 prosent deltok i siste presidentvalg. Til sammenligning var valgdeltakelsen kun 39 prosent i Chile, et land som ofte blir omtalt som et forbilde for regionen.

Demoniseringen av Venezuelas statsleder i norsk og internasjonal presse bidrar også til at FN-statistikk som viser at Venezuela er ett av få land i verden som allerede har møtt flere av FNs tusenårsmål, ikke kommer frem. Ifølge offisielle tall har fattigdomsraten i Venezuela, målt ut fra inntekt, falt fra nesten 43 prosent av husholdningene i 1999 til 26 prosent i 2008. Ekstrem fattigdom har falt fra rundt 17 prosent til sju prosent i samme tidsrom, og de statlige utgiftene til sosiale tiltak har blitt mer enn tredoblet siden 1998. Mellom 2000 og 2009 ble spedbarnsdødeligheten og dødeligheten for barn under fem år nær halvert i Venezuela. Det fjerde tusenårsmålet om å redusere barnedødeligheten med 2/3 innen 2015 er derfor allerede nesten nådd.

Lignende utvikling ser man også i andre land med tilsvarende sosiale programmer. I Bolivia og Ecuador har deler av befolkningen som har vært politisk ekskluderte, nå blitt representerte, og sosiale programmer har blitt finansiert ved at statene har tatt kontroll over naturresurser. Tendenser til en lignende utvikling ser vi også i land som Brasil, Argentina og Nicaragua, hvor en stor del av landets fattige har blitt løftet inn i en voksende middelklasse.

Latin-Amerika huser 570 millioner mennesker, rundt halvparten av verdens petroleumsreserver og størsteparten av verdens vannressurser og biologisk mangfold. At flere land på kontinentet nå bruker politiske og demokratiske midler for å få kontroll over en del av disse ressursene og sørger for jevnere fordeling innad i sine land er en utfordring for mange med økonomiske interesser i Latin-Amerika. Det er også derfor norsk og internasjonal, så vel som latinamerikansk høyreside, vinner på å opprettholde en idé om at venstresidens presidenter i Latin-Amerika bare er klovner og diktatorer. For tilhengere av den nyliberalistiske drømmen som nå ligger i ruiner etter å ha forårsaket en global økonomisk krise, er suksessen til de latinamerikanske alternativene vanskelig å svelge.

Det er liten tvil om at Hugo Chávez har stått i spissen for den latinamerikanske våren, men æren er ikke hans alene. Sterke sosiale bevegelser, progressive partier og et tett og institusjonalisert samarbeid mellom regjeringer har bidratt til dagens positive utvikling i regionen. Disse vil videreføre kampen for et selvstendig velferdssamfunn. Mens en legende gravlegges, fortsetter den latinamerikanske våren sitt sprang.

Mellom nord og sør finnes det ikke et hav, men et bosspann fylt av fordommer

Hvorfor er vi så radikale?

Da vi oppstod i 1992, var venstresiden og de sosiale bevegelsene knust fordi staten hadde sagt opp så mange og stengt stedene der arbeiderklassen kunne samle seg. Vi måtte skape nye organisatoriske rom, med styrke til å utfordre og analysere det som foregikk. Derfor heter vi Skapende Kvinner, vi tar opp i oss den kreative kraften og evnene til å skape, for vi måtte skape nye organisasjonsformer. Vi kunne ikke bare be kvinnene være med i den sosiale frustrasjonskaravannen som resten av venstresiden var.

Ingenting ligner mer på en herskesyk høyremann enn en herskesyk venstremann

Vår fremste kritikk av venstresiden er at den er opptatt av analyser og slagord, men ikke løsninger. Venstresiden har holdt kvinnene skjult på innsiden, kvinnene har tegnet plakater og laget mat på arrangementer, men de er usynlige når beslutninger skal fattes og representanter velges. Det er en slik venstreside som skaper “kvinnesaker”, småsaker som kvinnegruppene bør jobbe med, som om de ikke er relevante for andre saker. Kvinners deltakelse i politikken skal ikke være begrenset til noen kvinnelige frontfigurer som uttaler seg om kvinners rettigheter. Derfor har vi sett det som nødvendig å drive en egen kvinneorganisering.

Vi er feminister fordi vi ikke lar feminismen være bestemt av bistandsorganisasjonene, derfor jobber vi ikke med kvinners rettigheter. Feminisme er en helhetlig tankegang, og derfor vil vi endre de sosiale relasjonene på alle områder, fra økonomien til utdanningen. Vi er autonome fordi vi ikke låner andres politikk, men skal skape våre egne politiske subjekter med egne horisonter.

Kjønnsretorikken og undertrykkelsen av kvinnebevegelsen

Myndiggjøring (empowerment) og likestilling stammer fra en teknokratisk og nyliberal modell. Verken kvinnebevegelsene eller feministene i sør var med på å innføre dette, det ble innført av internasjonale institusjoner som Verdensbanken.

Bistandsorganisasjonene skaper passive mottakere, kvinner som mottar ulike former for støtte, ikke politiske aktører. Vi jobber med å skape kvinner som fremmer forslag i i førsteperson, som tar ordet og utvikler strategier, som skaper en felles identitet utover de tingene de har til felles, som ikke mister styrke og identitet men som tar i bruk det offentlige rom, i media, på universitetene og på gaten, og som oppnår økonomisk selvstendighet gjennom samarbeid.

Kvinner er ikke en enhetlig gruppe, vi må skape individuelle identiteter som kan samles i en felles identitet. Vi tar utgangspunkt i de forgjeldede, som har mottatt mikrokreditter de ikke kan betale tilbake, hushjelpene, unge jenter fra bygda som opplever rasismens doble undertrykkelse, de prostituerte, som er et resultat av arbeidsledighet blant kvinner og som opplever den mest ekstreme utnyttelsen fra det patriarkalske samfunnet, de lesbiske, som utfordrer heteronormen og kravene til hvordan kvinner skal være og urfolkskvinnene, som kjemper for jorden og uavhengig organisering. Vi kunne også blitt styrket av å ha med andre grupper, slik som funksjonshemmede kvinner.

Vi er bekymret over at alle organisasjoner, fra kolonialistene til “anti-globalistene” blir formet inn i den samme teknokratiske visjonen. Alle snakker om likestilling og myndiggjøring, men bak disse forslagene finnes de personlige gjeldskrisene og reduseringen av kvinners evner til det usynlige. Alle snakker om seksuell og reproduktiv helse, men dette dekker over kravene om makt over egen kropp og tilfredsstillelse. Alle snakker om likhet, men det er ikke en frigjøring fra kravene til hvordan man skal være som kvinne, som vi feminister i sør ønsker.

Vi jobber ikke med utvikling, vi er hovedpersoner i en sosial omveltning.

Pressemelding fra LAG, 06.03.2013

Bortgangen til den venezuelanske presidenten Hugo Chávez ble mottatt med sorg i Caracas’ gater i går kveld. Det er en historisk lederskikkelse ikke bare i venezuelansk sammenheng, men for hele den Latin-Amerikanske regionen som har gått bort. Både i og utenfor Venezuela har Chávez vært den største forkjemperen for et oppgjør med de tradisjonelle økonomiske og politiske maktstrukturene i regionen.

På hjemmebane har dette ført til en effektiv fattigdomsbekjempelse. I Latin-Amerika har hans bolivarianske prosjekt om å øke det regionale samarbeidet samtidig med å minske USAs innflytelse har ført til en mer demokratisk, mer selvstendig og mer rettferdig region. For første gang i historien fører latinamerikanske land en økonomisk politikk som ikke er diktert av europeiske eller nordamerikanske interesser.  

Samlende figur regionalt og nasjonalt
Utenfor Latin-Amerika framstilles Chávez som en karismatisk politiker som med sine sterke uttalelser har skapt konflikt og splittelse.

- Dette er en selektiv fremstilling av en av de viktigste latinamerikanske politikerne i vår tid, sier Eirik Sjåvik, leder i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG). Chávez kommer til å gå inn i historiebøkene for sitt arbeid med det regionale frigjøringsprosjektet der Latin-Amerika har klart å samle konservative og radikale regjeringer i en rekke samarbeidsprosjekter og nye institusjoner.

Chávez har vært en nøkkelperson i opprettelsen av mellomstatlige og regionale organisasjoner som ALBA, UNASUR og CELAC. For Latin-Amerika som kontinent har dette vært avgjørende. Regionen har gått fra å være USAs bakgård til å føre selvstendig økonomisk politikk og økt samarbeid mellom land i regionen som tidligere var delt i to leire: De som støttet og ble støttet av USA på den ene siden, og de progressive landene på den andre.

- Det at den konservative chilenske president Piñera i går omtalte Chávez som «En leder som var dypt dedikert i arbeidet med å forene Latin-Amerika» sier mye om anerkjennelsen av hans rolle som brobygger og lederskikkelse i prosjektet for latinamerikansk samarbeid, mener Sjåvik.

Sosial utvikling
Da Chávez ble valgt i 1998 var Venezuela et land preget av den nyliberale poltikken som førte til fattigdom og ekstrem ulikhet. I dag er situasjonen markant endret:

- Selv om det fortsatt er flere utfordringer igjen, representerer fremgangen på hjemmebane en enorm historisk bragd. Blant annet har fattigdommen og arbeidsledigheten blitt  halvert, de økonomiske ulikhetene er kraftig redusert, og analfabetismen har blitt utryddet under Chávez sin presidentperiode, uttaler Sjåvik.

Under Chávez’ periode som president har den demokratiske deltagelsen blant folk økt. Nye velferdstilbud gjør at folk i større grad stiller krav til myndighetene og stiller politikerne til ansvar. Det endrede politiske landskapet ble tydelig i valgkampen i oktober i fjor, da selv høyreopposisjonens kandidat fremmet velferd som en av sine viktigste politiske saker, og vil stå igjen som en viktig arv etter Chávez.

Lokallag, utvalg, grupper og enkeltmedlemmer i Latin-Amerikagruppene i Norge(LAG) innkalles til Landsmøte 9.-10. mars 2013. Landsmøtet er LAGs høyste organ.

Landsmøtet består av landsstyret (leder, nestleder og et styremedlem har stemmerett), representanter fra lokallagene (se delegatsfordeling i første innkalling), to representanter fra brigadeprosjektet og en representant fra kvinneutvalget. Alle ordinære medlemmer har rett til å stille som observatør. Observatører har forslags- og talerett. Representanter fra organisasjoner som har støttemedlemskap i LAG har også observatørrett.

Landsmøterepresentantene sine fullmakter skal sammen med påmelding til landsmøtet sendes landsstyret senest to uker før landsmøtet (22.februar).

Observatører bes om å melde seg på landsmøtet innen to uker før landsmøtet, 22. februar.

Landsmøtet skal:

• vedta arbeidsplan og budsjett for 2013
• behandle innkomne forslag til endring av plattform, politisk analyse og vedtekter
• godkjenne årsmelding og regnskap
• velge leder og nestleder på grunnlag av valgkomiteens innstilling, og godkjenne lokallagenes, brigadeprosjektets og kvinneutvalgets representanter i landsstyret
• velge en kontrollkomité av to medlemmer
• velge en valgkomité av tre medlemmer
• fastsette medlemskontingenten og fordelingen av denne mellom LAG Norge og lokallagene

Fristen for å sende inn endringsforslag til LAGs vedtekter og plattform, og forslag til arbeidsplan har nå gått ut.

Følgende sakspapir er sendt ut til alle medlemmer i LAG. Har du ikke mottatt disse har vi kanskje feil E-postadresse til deg. Ta kontakt med brita.brekke@latin-amerikagruppene for å få dem tilsendt.

- Arbeidsplan 2013

- Regnskap 2012

- Budsjett 2013 og forslag til fordeling av medlemskontingent

- Politisk analyse

- Endringsforslag til vedtektene

- Brigadeland 2015

- Valgkomiteens innstilling (den vedlagte innstillingen er ikke fullstendig. Endelig innstilling ettersendes)

- Forslag til politisk uttalelse

- Årsmeldinger 2012

Praktisk informasjon om møtet blir sendt til påmeldte delegater. Landsmøtet vil finne sted på Solidaritetshuset i Fredensborgveien 6 i Oslo. 

Se vedtektene for ytterligere avklaringer.

Spørsmål kan rettes til brita.brekke@latin-amerikagruppene.no

Kronikken stod på trykk i Klassekampen 12.02.13. Ommund Stokka er forbundssekretær Industri Energi. Forbundet er aktive i Colombianettverket i lag med LAG.

28. januar i år. Juan Carlos Muñoz skal på jobben. Han tar buss til sukkerplantasjen han jobber på. På vei om bord på bussen kommer maskerte menn og skyter han ned på kloss hold. Foran sjokkerte arbeidskamerater.

Dionis Alfredo Sierra Vergara er lærer og feirer Lærerdagen i Colombia sammen med kollegaer. Mobilen hans ringer, og han tar den med ut for å svare. Utenfor står drapsmenn og venter med håndvåpen. Han dør før han treffer bakken. Dionis var fagorganisert.

Alejandro José Peñata López er også lærer. Han avslutter arbeidsdagen sin på skolen som vanlig, men kommer aldri hjem. Venner, naboer og familie setter i gang en desperat leteaksjon. De vet han er med i fagforeningen, og frykter for hans liv. De finner den livløse kroppen samme dag. Han har blitt torturert og lemlestet. Torturistene avslutta med å henge han opp i piggtråd.

Colombia er det landet som er farligst i verden å være fagorganisert i. Tillitsvalgte og medlemmer blir drept, kidnappa, torturert og trakkassert. Siden 1986 til 2013 har 2 931 medlemmer blitt drept. 17 medlemmer, bare i 2012. Et gjennomsnitt på ni drepte i måneden. I tillegg har det vært 11 942 angrep på medlemmer og tillitsvalgtes helse og sikkerhet. De har fått dødstrusler. Overfalt på vei fra jobb. De har mista jobben. Dette viser en systematisk utrensking av tillitsvalgte, utført over lang tid og manifesteres i de tusenvis av liv som har gått tapt. Det er dette regimet Norge ønsker å lage frihandelsavtaler med. Det er dette regimet Norge forhandler med. Det er nok til å ta nattesøvnen fra alle med et snev av sosial samvittighet.

Folk blir ikke bare drept. Drapstallene er toppen på isfjellet. Man må dykke ned under for å se omfanget av trakasseringen. Og det er ikke bare paramilitære maskerte som angriper fagforeningene. Myndigheter og politi ser enten en annen vei – eller deltar selv. Det canadiske oljeselskapet Pacific Rubiales hadde over tid hatt så farlige arbeidsforhold at de ansatte stoppa arbeidet. Slik som vi lov til i Norge i henhold til arbeidsmiljøloven. 1100 arbeidere stansa arbeidet i protest mot skadene, i protest mot arbeidsulykkene. Myndighetene stilte ikke opp med arbeidstilsynet, de stilte opp med politi som slo hardt ned på de streikende arbeiderne. 19 arbeidere mista jobben – de hadde hatt løpesedler i lomma. Undertrykkinga er total.

Oljearbeideren, og tillitsvalgt Isidro Rivera Barrera ble drept utenfor hjemmet sitt. Foran familien sin. Foran naboene. Han ble drept fordi han gjorde det samme som tillitsvalgte i Industri Energi i Norge.

Juridisk gjør også colombianske myndigheter det de kan for å gjøre hverdagen for arbeidere i Colombia verre. Forbund kan for eksempel ikke ta ut medlemmer i streik. Det er ulovlig. Arbeidsmiljølovgivningen er mangelfull, og noe effektivt arbeidstilsyn mangler. FNs arbeidsorganisasjon - ILO har også hatt en tung delegasjon på besøk i Colombia som påpekte brudd på grunnleggende rettigheter og kom med anbefalinger. Disse har ikke blitt fulgt opp.

De som torturerer, de som myrder, de som truer i Colombia går fri. En av de tillitsvalgte som ble drept, ble det fem meter fra en militær forlegning. Han ble skutt mens han kjørte hjem på motorsykkelen sin. Sakene blir sjelden etterforska, og blir de det, ender de som regel i ingenting. For de pårørende – familien, er dette en grusom urettferdighet som vi knapt kan forestille oss. Drapsmenn går fri fra bestialske drap.

Senest 24. januar 2013 sendte LO et protestbrev til presidenten i Colombia – navngitte tillitsvalgte er nok en gang blitt trua med drap i et brev fra paramilitære.

For selskapene er dette good for buisness. At selskapene slipper å betale eiendomsskatt og  formueskatt er ingen nyhet. Myndighetene subsidierer rikdom som kommer fra spekulasjon. Om arbeidsgivere kan si opp fagforeningsledere, kvitte seg med fagforeninger og unngå tarifforhandlinger – er dette en pervers form for subsidiering som knapt mangler sidestykke i verden.

Norge vurderer å inngå en frihandelsavtale med Colombia. En frihandelsavtale som fagforeningene i Colombia er sterkt imot. En avtale som ikke omhandler beskyttelse av arbeidere. Det er ikke bare fagforeningene i Colombia som protesterer mot denne avtalen. Urfolksbevelgese, miljøbevegelse og hele det colombianske sivilsamfunnet protesterer mot frihandelsavtalen som Norge skal skrive med landet deres. De mener den vil forverre deres situasjon.

Norsk fagbevegelse står på de colombianske fagorganisertes side. Skulder til skulder. LO protesterer mot colombianske myndigheter, og taler deres sak i FNs arbeidsorgan – ILO. Alltid. Uten opphør. LOs øverste organ – kongressen, sa i 2009 at vi gikk imot en frihandelsavtale med Colombia uten at det forelå en offentlig høring og en klausul om menneskerettigheter.

Nå ser det ut som resultatet blir en frihandelsavtale – med en uforpliktende sideavtale. Uten høring. En sideavtale uten krav og sanksjoner. Denne kommer som et nummer i rekken på intensjonsavtaler som Colombia har signert – og siden ignorert.

Til tross for mord på fagorganiserte, et lovforbud mot streik og myndigheter som ikke straffer de skyldige, fortsetter Norge sine samtaler om frihandel med Colombia. Til tross for at alle sivilsamfunnsorganisasjoner i Colombia og i Norge protesterer mot denne avtalen,  ønsker departementet å gå videre. Når tillitsvalgte blir drept samtidig som Norge forhandler, burde alarmklokkene ringe, og røde lys blinke. Særlig i en regjering utgått av Arbeiderpartiet og SV.

LO vet at internasjonal solidaritet blir reell når en innser at fagforeninger i Colombia gjør det samme som vi gjør i Norge. De vil ha en sikker arbeidsplass og en lønn og leve av.

Internasjonal Solidaritet blir personlig i det vi innser at en begravelse i Colombia er like trist og håpløs som i Norge. Det vet alle som har vært i en begravelse til noen som forlot oss for tidlig. Vi i fagbevegelsen håper at også regjeringen tar dette inn over seg. De får ikke komme å si at de ikke visste.

1. desember ble Mexicos president Enrique Peña Nieto innsatt. I Mexico By var det motdemonstrasjoner. Demonstranten Juan Francisco Kuykendall “Kuy” Leal, ble skutt i hodet av politiets ordensstyrke med gummikule. Hodeskallen hans sprakk. Nå ber zapatistene alle støttespillere om å stille opp.

Zapatistene i tale igjen

Zapatistene startet å kommunisere igjen den 21. desember ved å gjennomføre en stille marsj. I kjølvannet av marsjen marsjen har det kommet en rekke brev fra deres Subcomandante Marcos. Det siste er en serie av brev kalt ”Dem og oss”. I brev nummer IV, "Smertene nedenfra", kommer Marcos med en rekke eksempler på ”De Andre”, de som er annerledes, hva de møter og hvordan de blir omtalt i offentligheten:

Forestill deg at du er…

En dissident på utsiden av grå, høye metallvegger, mens på andre siden svelger den meksikanske politiske klasse den bitre pille av nok en irettesettelse. Du blir truffet av slaget til en gummikule som fjerner øyet ditt eller splitter hodeskallen din. ”Ber om enhet for landets beste. Det er på tide å la kjeklingen ligge” – Nyhetsoverskrifter.

Senere i samme brev står det:

Juan Francisco Kuykendall Leal, Kamerat Kuy, tilhenger av den sjette deklarasjon, professor, dramatiker og teaterinstruktør. Hodeskallen sprakk 1. desember 2012 etter å ha blitt truffet av en kule fra “ordensstyrkene”. Han planla å sette opp et stykke om Enrique Peña Nieto.

Zapatistenes initiativ

I brev nummer V, "Den sjette", adresserer zapatistene den meksikanske organisasjonen Nettverk mot undertrykkelse og for solidaritet. Zapatistene ber dem sette i gang en støttekampanje for Kuy. De ønsker at kampanjen skal fordømme aggresjonen fra politiet og staten som Kuy har lidd under, samt samle inn penger til hans sykehusopphold og behandling. Videre må kampanjen kreve rettferd for Kuy og de som ble skadet denne dagen. Rundt 20 personer ble alvorlig skadd. En ung student mistet det høyre øyet sitt etter å ha blitt truffet av enda en av politiets gummikuler. Zapatistene ønsker også full frifinnelse av 79 som ble anholdt i Mexico By og de som ble anholdt i Guadalajara. Blant de anholdte i Mexico By var to journalister som dekket demonstrasjonen.

I koma

Kuy er nå i koma, og har vært igjennom en rekke operasjoner. Han har mistet deler av hjernen som en følge av angrepet og de påfølgende operasjonene. Nettverket mot undertrykkelsen og for solidaritet skriver at Kuy fortsatt er på sykehus og kjemper for sitt liv.

Fram til nå er det støtten fra en rekke frivillige enkeltpersoner og organiserte politiske kollektiver som har holdt Kuy i live. Nå har Nettverket mot undertrykkelsen og for solidaritet fulgt opp zapatistenes ønske om en omfattende kampanje for Kuy, slik at han kan komme seg, og fortsette sitt liv og virke.  

Kampanjen for Kuy

Nettverket mot undertrykkelse og for solidaritet har satt i gang Kampanjen for Kuy (Va por Kuy). De ber alle i egen organisasjon, tilhengere av den sjette deklarasjonen og alle godhjertede mennesker om å protestere, organisere og mobilisere over hele verden i henhold til deres tid, midler og metoder for å gjennomføre en solidaritetskampanje. Nettverket vil selv arrangere politisk-kulturell dag i Mexico By søndag 17. februar, samle inn midler, holde vakt ved sykehuset og støtte en politisk-kulturell handling som vil fordømme den meksicanske stat og kreve rettferd. Dato for denne vil komme senere.

Kampanje for Kuy i Norge

LAGs chiapasbrigade høsten 2012 ber alle her i Norge om å støtte opp om Kampanjen for Kuy:

Søndag 17. februar vil det i Oslo, utenfor Nationaltheatrets inngang, gjennomføres en kunstworkshop til minne om Kuy og hans bruk av kunst som et våpen mot undertrykkelse. Chiapasbrigaden stiller med ark, farger og pensler fra kl. 1500 til kl. 1700. Vi håper at alle som ønsker å fordømme den meksikanske stats handling tar turen. Ta gjerne med lys selv.