Etter at Colombus og hans menn hadde inntatt Karibia og kysten av Mellom-Amerika i 1492 fulgte tallrike kolonister som ble drevet av jakten på gull og edle metaller. Urbefolkningen ble fordrevet eller utnyttet som slaver i utvinningen av rikdommene. Fortsatt hentes det ut store verdier fra regionen. Viktige eksportmineraler er kobber, jernmalm, tinn, fosfor og edle metaller. Omfanget har økt etter hvert som teknologien har utviklet seg og for utenlandske investorer er gruveindustrien i Latin-Amerika en attraktiv sektor å operere i. Områdene der mineralene finnes er gjerne dekket av sårbar natur og befolkningsgrupper som må vike når rikdommene skal hentes ut. Dette har i århundrer ført til store konflikter.

I 1970 utgjorde metaller og mineraler 10% av alt materiale uthentet fra Latin-Amerika. I 2009 var tallet 25%. Etter biomasse (som soya, korn, trevirke og fisk) er mineraler fra gruver det stoffet det blir hentet ut mest av fra regionen. En stor andel blir eksportert. I 2012 sto Latin-Amerika for 45% av verdens kobberproduksjon, 50 % av alt sølv, 26% av all molybden, 21% av all sink og 20% av alt gull. Latin-Amerika tiltrekker seg i dag en tredel av alle internasjonale mineralgruveinvesteringer.

Anglo Gold Ashanti Limited - Anglo Gold Ashanti Colombia

Anglo Gold Ashanti er et globalt gullgruveselskap med en mangfoldig portefølje av operasjoner, prosjekter og leteaktiviteter. For tiden er Anglo Gold Ashanti (AGA) det tredje største gullgruveselskapet i verden. Selskaper er registrert og har hovedkontor i Sør-Afrika, men et flertall av investorene er fra USA. Samt er selskapet en del av Anglo-American PLC-gruppen. Oljefondet eier 1,21 prosent av AGA.

AGA Colombia ble etablert i 2004 og i dag har virksomhet i ulike regioner av landet med to kontorer i Bogotá og Medellín.

AGAs lete- og gruvearbeid involverer ikke bare AGAs kapital, AGA opererer også gjennom ulike datterselskaper eller har delt risikokontrakter med andre gruveselskaper. Ankomsten av AGA til Colombia (2004) faller sammen med en tid med sterk tilstedeværelse av væpnede grupper, som har vært preget av å så terror gjennom voldelig praksis som genererer fordrivelse og underkastelse av befolkningen som bor i disse territoriene. I 2020 AngloGold Ashanti hadde til sammen 184 gruvetitler i Colombia. Mange av disse gruvekonsesjonene er lokalisert i områder hvor det er fremdeles forespørsler om tilbakeføring av land, i en sammenheng med tvangsflytting, attentat mot sosiale ledere og massakrer.

For øyeblikket har AGA Colombia tre hovedprosjekter, men to av disse har blitt suspendert.

AGA planla byggingen av en kobbergruve i Quebradona (Antioquia delstaten) innen 2020. Prosjektet involverte boring av Andesfjellene i Colombia, et territorium av global betydning for bevaring av planetens biologiske mangfold, allerede sterkt truet. Derfor mener en stor del av lokalsamfunnet at prosjektet truer blant annet miljø, undergrunn, vann, reiseliv og samfunn. De er mot AGAs prosjektet og tiltedeværelse. Denne regionen har historisk levd på landbruk, turisme og husdyr. De tror at prosjektet vil føre til en dyp og negativ sosial endring i deres tradisjon, deres kultur og i regionens skikker.

La Colosa var et annet viktig AGA-gruveprosjekt i Colombia som ble suspendert på grunn av avvisningen fra lokalbefolkningen. Selsakep startet omfattende leteboring i 2007 etter å ha oppdaget La Colosa eiendom i Cajamarca, en liten kommune i Andesfjellene der AngloGold forventet å lage en av deres største gruvegroper i verden. Gullutvinningsprosessen ville ha involvert bruk av farlige kjemikalier som cyanid, sinkoksid og store mengder vann på et sted hvor bønder stort sett dyrker ris, og også trenger store mengder vann. Cajamarca kommunen er en del av miljøøkosystemer, som skyskoger, som spiller en nøkkelrolle i spredning av vann. Bondeorganisasjoner, ungdomsorganisasjoner og nasjonale miljøorganisasjoner har utrettelig aksjonert mot gruveprosjekter i Colombia i mange år. Endelig, i en folkeavstemning gjennomført i april 2017 stemte 98,8 % av de lokale innbyggerne mot gruvekonstruksjonen, noe som førte til umiddelbar stans av AGA's prosjektaktiviteter i Cajamarca.

Det tredje prosjektet som er annonsert på den offisielle nettsiden til AGA Colombia er Gramalote, også lokalisert i Antioquia-delstaten (sentral-østlige Colombia). Dette prosjektet består av en dagbruddsgruve for utnyttelse av gull og sølv. Dagbruddsmetoden er sterkt kritisert for mulige miljøpåvirkninger: forurensning av grunnvann med cyanid, kvikksølv og svovelsyre, og luften i form av giftig støv. Oppdagelsen av dyrebare mineraler er bare en av grunnene til at San Roque har blitt et fokus for interesse for paramilitære grupper. Væpnede grupper prøver å kontrollere hver unse gull på bekostning av lokalbefolkningen. Dette setter Gramalote-prosjektet i en farlig kontekst, der brudd på menneskerettighetene ofte forekommer. I motsetning til de andre to AGA's prosjektene, i Gramalote har det ikke vært gjennomført større motstandsaktiviteter på grunn av terroren som de forskjellige væpnede aktørene har sådd i dette området. Gruven skal være i drift i 2024 med en varighet mellom fire og elleve år. I november 2020 har Gramalote investorene besluttet å selge prosjektet.

▌ Tilknyttede problemer: tvangsflytting, fratrengning av land, trusler mot sosiale ledere og menneskerettighetsforkjempere, uregelmessigheter ved innhenting av miljølisenser, alvorlig risiko for miljøødeleggelser.
▌ Størrelse på investering: 981 286 802 NOK (Anglo Gold Ashanti Ltd - 2021)

▌ Sektor: Gruvedrift

BHP Billiton og Anglo American PLC - Cerrejón Coal Company

BHP er et selskap som utvinner, bearbeider og markedsfører metaller, mineraler, kull, jernmalm og petroleumsprodukter til globale markeder. BHP Billiton opererer under en dobbel notert struktur med to morselskaper: BHP Billiton Limited registrert i Australia og BHP Billiton PLC registrert i Storbritannia. Norge investerer i begge selskapene gjennom Oljefondet. BHP Minerals Americas eiendelsgruppe inkluderer prosjekter i Canada, Chile, Peru, Colombia, USA og Brasil.

Ytterst nord i Colombia ligger delstaten La Guajira, hvor flertallet av inbyggerne er urfolkbefokning. På 1980-tallet ble Cerrejón-gruven, Latin-Amerikas største dagbruddskullgruve, etablert i La Guajira. Senere på 2000-tallet ble Cerrejón kjøpt av tre utelandske selskaper, to av disse medeierne er BHP Billiton og Anglo American PLC.

Cerrejón er en stor kullprodusent både nasjonalt og internasjonalt. Mesteparten av Cerrejons produksjon eksporteres til Europa.
Samtidig som La Guajira's undergrunn er rik på kull, er vannressursene ekstremt begrensede. Ankomst av Cerrejon-gruven påvirket lokal befolkningen som hadde lenge levd av landbruk, oppdrett og fiske. Gruvedrift utvidelsen medførte til et reduskjon av områdene som var bestemt for disse aktiviteter.

Rancheria-elven renner over gruvekonsesjonen. La Guajira er kjent for å være et ekstrem sårbar til klimaendringer, uten elven området skulle være dessert. Nesten 55.000 mennesker er avhengige av Rancheria som sin eneste vannkilde. Likevel fikk selskapet lisens til å avlede elven uten å rådføre seg med urfolk og afro-etterkommere. Disse elvesamfunnene er gjenstand for spesielle etniske rettigheter, slik som gratis forhåndssamtykke. I 2016 avledet selskapet Bruno bekken, en del av Rancheria-elven. Wayuu-samfunnene anmeldt Cerrejon med påstander om at avledningen trusler deres rettighetene til vann, matsikkerhet, helse og til fri forhåandsinformerte samtykke. I 2017 den Colombiansk forfatningsdomstolen beordret en samfunn konsultasjon. Til tross for dommen ekskluderte Cerrejon de som var berørte av gruven fra dialogene og forsatte med avledningen. Wayuu-samfunnene kjemper for at bekken skal føres tilbake til sitt naturlige løp.

Er det mulig å drive med gruvedrift i en militarisert kontekst med svakk infrastruktur uten å brudde på menneskerettighetene? Rapportene viser at gruvedrift er hvor flest mennesker et utsatt for menneskerettighets brudd. Fra oppstarten til nå har selskapet fordrevet minst 35 urfolk og afro-colombianske samfunn fra sine landområder. Cerrejons kullutvinning bruker 34 millioner liter vann hver dag, mens det renner tilbake i elven forurenset vann som inneholder tungmetaller og kjemikalier. Daglige kulleksplosjoner skaper giftige støvpartikler som forurenser ren vind, vann og planter. Nå er Rancheria-elven svært forurenset. Cerrejon har gradvis og systematisk kvalt samfunnene.

Vannmangel og forurensning truer barn, mennesker og miljøet i alvorlig grad. Folk som har bodd i nærheten av gruven lider blant annet av hudsykdomer, hodepine, tørr høste, tåkesyn. Kvinner har mye høyere forekomst av å utvikle pusteproblemer eller brystkreft. De vanligste sykdommene i område er luftveisproblemer, astma og lungesykdommer. I tillegg væpnede grupper skremmer folk som er imot kullgruvedrift.

I september 2020, en FN-menneskerettighets ekspert ba om å stanse noen operasjoner ved Cerrejon-gruven "fordi den har alvorlig skadet miljøet og helsen til en av landets største urfolkssamfunn".

I 2021 Global Legal Action Network samt med colombianske og internasjonale organisagioner som jobber mot menneskerettighetsbruddene anklaget de gruve gigantene bak Cerrejon Coal. Anklagene ble presentert samtidig i Australia, Irland, Storbritannia og Sveits. De hevder at morselskapene bak Cerrejon er ansvarlige i henhold til OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak som inkluderer respekt til menneskerettighets, unngå negative miljøpåvirkninger, og avsløre visse opplysninger om forretningsadferd. I følge denne saken BHP, Anglo American og Glencore aktivitet i Colombia er knyttet til tvangsflytting av urfolk og afro-colombianske samfunn og den utbredte, vedvarende og ekstreme forurensningen av luft og vann i nærheten av gruven.

I år har BHP og Anglo American PLC solgt til Glencore deres andeler Cerrejon Coal. Men SPU investerer i Anglo American fra 1999 og siden 2018 har betydelig investert i BHP med en 5 prosents andel. Norske bistanden har vært viktig for Colombia's fredsprossessen men investeringer i gruvesektoren undergraver innsatsen for å bygge fred og et rettferdig land omfordeling.