I stillhet «roper» tusenvis av demonstranter: Vi er drit lei! “Estamos hasta la madre!”. Marsjen snegler seg oppover gaten Lazaro Cardenas fra sør i Mexico by til hovedplassen i sentrum, Zocaloen. Marsjen for fred i Mexico startet med en person i Cuernavaca forrige uke, i dag, søndag, samlet over 200 000 mennesker seg bak kravene fra poeten Javier Scicilia: vi vil ha fred og rettferdighet i Mexico.
“Noen fedre er poeter, alle barn er poesi”
Javier Scicilia, far og mexicansk poet, er initiativtaker til fredsmarsjen. Han mistet sønnen sin, Juan Francisco, den 28. mars i år. Sønnen og seks venner av han ble funnet drept og forlatt i en bil. “Jeg kan aldri skrive dikt igjen, vår verden er ikke lenger ord verdig”, skrev Scicilia i sin fortvilelse over at hans sønn skulle bli et nytt siffer i den dramatisk økende dødsstatestikken i Mexico. Skylden legges over på presidenten Felipe Calderón og hans regjering som har satset på å bekjempe vold med vold. Krigen mot narkotikakartellene har nå ført til at 40 000 mennesker har mistet livet siden 2006, og uttallige har blitt bortført.
-jeg ble med på denne marsjen fordi jeg liker poesi og da jeg leste at Javier Scicilias ikke lenger kan skrive dikt fordi sønnen hans ble drept, da tenkte jeg at denne marsjen vil jeg være med på. Dette sier Teresa Carmona som mistet sønnen sin på 21 år. -Jeg ville at Javier skulle se et bilde av han.
Jeg går sammen med pressekorpset helt forrerst i marsjen, men snart er det bygd seg opp en hel demonstrasjon foran oss også. Fortauene er fulle, folk applauderer og kaster blomster i det marsjen går forbi. En kvinne kommer bort til meg. -Hvor er du fra? Jeg svarer henne at jeg er fra Norge. -Kan jeg fortelle deg historien min? I åtte timer går vi for å komme fram til Zocaloen. Hele veien viser folk fram bilder av tapte familiemedlemmer. Historiene er tallløse. -Det verste er å ikke vite. Hvor et datteren min? Hvem kan svare meg på det? Sier Jimena og gir meg et bilde av ei lita jente på seks år.
Å bryte stillhet med stillhet
Når marsjen ankommer Zocaloen, roper Olga Reyes ut fra scenen -Her er vi mødre, fedre, brødre, søstre og venner. Vi har alle mistet en. Ikke en død til! Ikke mere blod i Mexico! Olga forsetter sammen med en annen mor som også har mistet et av sine barn. De leser opp navn etter navn etter navn. Listen er endeløs, det er umulig å nevne de 40 000 døde. Olga har selv seks familiemedlemmer hun vil nevne, alle drept for å ha jobbet for menneskerettigheter og demilitarisering av Juarez, nord i Mexico. -Vi må ikke gi opp, vi må gi hverandre styrke. Mange av de frammøtte hevder at Javier Scicilia har brutt en stillhet i Mexico. -Vi skal ikke være redd for å rope ut som det som skjer, sier Olga.
Scicilia valgte å ta initiativ til en marsj i stillhet fordi det finnes ikke ord som kan beskrive smerten og nedverdigelsen de har blitt utsatt for. I det Scicilia avslutter møtet på Zocaloen ber han om fem minutter stillhet for fred og rettferdighet og for å minnes de til nå 40 000 drepte. Stillheten blir respektert, men i det minuttene er over, tar ropene igjen over “Calderón må gå av!”. Klar tale fra de frammøtte.
Kravene Marsjen for fred krever, er en ny samfunnspakt. En pakt hvor rettferdighet og fred skal stå i sentrum. Scicilia sa fra scenen at om ikke situasjonen i Mexico endrer seg radikalt vil valget i 2012 ikke være et valg om politiske parti, men hvilket narkotikakartell du støtter. Med disse ordene rettet Scicilia pekefingeren mot alle politiske partier i Mexico og at ansvaret ligger på alle nivåer; føderalt, delstatlig og lokalt.
Calderón sier han respekterer marsjen, men han vil ikke være med på å forandre stategi for å bekjempe narkotikakartellene. Avstanden er stor mellom denne spontante fokebevegelsen med en poet som frontfigur, og den mexicanske regjeringen.
-For å kunne i det hele tatt snakke om demokrati må vi først respektere liv, sier Scicilia. Om ikke Calderón lytter til kravene fra marsjen så spørs det om han får sitte ut perioden til juni 2012.
Ingrid Fadnes, Mexico by