MSTs sjette kongress

De Jordløses Bevegelse, MST, feirer 30 år med en nasjonal kongress. Nærmere 15 000 delegater fra 23 delstater er samlet i hovedstaten Brasilia for en uke med politisk debatt og feiring av 30 års organisering av jordløse bønder.

I hjertet av Brasilia

Fra mandag 10. januar har «de jordløse» inntatt kongress-senteret Ginásio Nilson Nelson i hjertet av Brasils hovedstat. Busslaster med delegater fra delstatene rullet inn fra morgentimene søndag 9. januar, og ikke før langt ut på natta var de fleste kommet frem. De aller siste ankom Brasilia etter tre dager med buss fra de sørligste delstatene. Det er sju år siden MST arrangerte en nasjonal kongress, og forberedelsene til denne har tatt to år. Slagordet til MSTs sjette kongress og arbeidet videre er: Lutar! Construir a Reforma Agraria Popular! (Vi kjemper! Vi skaper en folkelig jordreform!)

Det dundrer unisont fra rødkledde jordløse, når det fra podiet ropes Lutar! Og 15 000 synger tilbake Construir a Reforma Agraria Popular!

Siden mandag morgen har møtene gått slag i slag utover gjennom dagen og kvelden.  Hovedaktiviteten er store fellesmøter med presentasjoner fra MSTere og inviterte. Temaene spenner seg fra et tilbakeblikk på MSTs historie, seire, utfordringer og kamp, venstresidas utfordring i Brasil, kampen for et mer likestilt samfunn og et mer likestilt MST, til imperalisme i Latin-Amerika. Parallellt går det møter i en mindre internasjonal delegasjon. Rundt 250 delegater fra 27 land er på kongressen for å følge MSTs kamp videre. LAG Norge er her med en delegasjon på 12 personer. I tillegg har nettverket «Levante Juventud Popular», et nettverk av ungdommer fra forskjellige organisasjoner, egne møter utenfor hovedsalen. Aktivitetene er mange og engasjementet er stort. I en sirkel rundt kongress-senteret har MSTs bosettninger satt opp salgstelt i et stort «bondens marked», med økologiske varer fra jorda de gjennom okkupasjon, har vunnet bruksretten til. På kongressen deltar både jordløse som fremdeles lever i okkupasjoner og jordløse som har bygd, dyrka, og bodd i sine bosettninger i nesten 30 år. Variasjonen er stor og fremtidens utfordringer mange.

Jordreformen i Brasil har stått stille siden Partido dos Trabalhadores – PT (Arbeiderpartiet) valgte inn Dilma Rousseff som president i 2010 etter to presidentperioder med Luiz Inácio Lula da Silva. Kongressens slagord viser til stillstanden i jordreformen og nettopp viktigheten av å få fart på den. Kamp-ropene og samlingen er en viktig motivasjonsfaktor for de mange som utålmodig venter på jord eller rettigheter innenfor jordreformen.

Konfrontasjon

Halvveis i kongressen, onsdag 13. januar, mobiliserte MST til en planlagt demonstrasjon. Målet var å gå ni kilometer gjennom Brasilia, forbi USAs ambassade, den brasilianske kongressen, og bygge en okkupasjonsleir utenfor presidentpalasset. Marsjen var anonsert og godt planlagt av MST på forhånd. Likevel sirkulerte det politi-helikopter over MST kongressen alt to timer før marsjen skulle starte. Flere ganger måtte møtene stoppe opp på grunn av støynivået fra helikopterne som kom lavt.

Organisert etter delstater, marsjerte rundt 15 000 jordløse, sympatisører og internasjonale, ut på bilveien som går inn mot sentrum av byen. I Brasilias gater, som også vanligvis er folketomme, var det så og si kun rødkledde demonstranter og militærpoliti oppstilt langs veien, som var synlige. Marsjen avanserte rolig framover med sang, musikk og kamprop, uten å la seg påvirke nevneverdig av politiets tilstdeværelse. Forbi marsjen kjørte en og annen bil, med knyttnever ut av vinduene og med tuting som en solidarisk hilsen til MST. Fra noen Brasilias gigantiske byggninger stakk røde flagg ut av vinduene.

Brasil har hatt en rekke store demonstrasjoner i løpet av fjoråret. Millioner av brasilianere tok til gatene i 2013, først på grunn av økte priser på kollektiv transport, så på grunn av politivold, og til slutt mobiliserte folk og grupper seg med krav om alt fra bedre helse, utdanning. Demonstrasjonene ble også sett på som en protest mot FIFA og forberedelsene til VM som sparkes i gang 12. juni i år. Det er nå et anspent forhold mellom den sittende regjeringen, brasiliansk politi og den brasilianske befolkningen.

Da det smalt i under demonstrasjonen, var MSTere i gang med å bygge opp en okkupasjonsleir av medbrakte planker og presseninger for å gjennomføre en «mistica», et politisk teater som blir mye brukt av MST og sosiale bevegelser både i Brasil og i Latin-Amerika. Et gjerde skilte MSTerne og de første presseningene, som alt hadde kommet opp foran presidentpalasset, fra politikere som hadde kommet ut og politi som observerte. Uten noen forvarsel bestemte politiet seg for å beslaglegge plankene og trekorsene som fremdeles ble bært ut av busser til teateret. Politiet stilte seg opp mellom bussen og nektet MSTerne å forsette byggingen. Det var da det smalt. I det MSTere forsøkte å få tak i materialet svarte politiet fra begge sider. Gummikuler ble avfyrt i bakken, som varselskudd, og tusenvis la på sprang ut fra plassen. Politiet slapp bomber med tåregass, og i kaoset og sammenstøtet ble flere skadd. Det er fremdeles usikkerhet rundt hvor mange, men siste nyheter og informasjonen fra MST forteller om 15 skadde politibetjenter, og to fra MST. En av MSTs sentrale personer ble også tatt med av politiet, men senere løslatt.

MSTs demonstrasjoner er vanligvis fredelige og deler av organisasjonen har god kontakt med politikere, og da spesielt fra partiet PT. I dag, torsdag, vil de ha et møte med president Dilma om reaksjonen fra politiet under demonstrasjonen.

Diplomatisk kamp

MST har gjennom sin sjette kongress mant til kamp for det de kaller en folkelig jordreform. Kritikken av Dilmas regjering og motviljen mot å fortsette det påbegynte arbeidet med jordreform, er tydelig. Samtidig knytter MST sterke bånd til PT og det føres en tydlig diskurs om viktigheten av dialog med politikerne. Gjennom MST – kongressen har politikere fra forskjellige partier vært innom og vist sin støtte til jordreformen og MSTs kamp. Mange hevder likevel at dette er kun diskurs og lite handling fra «den politiske klassen». De snakker varmt om reform, men spørsmålet er om Brasils regjering faktisk ønsker å la fattige bønder få tilgang til dyrkbar jord. Til det er de økonomiske interessene i soya produksjon, gruvedrift og vannkraftverk for store.

Fra podiet på kongressen, har hovedproblemet med jordfordelingen i Brasil i dag, blitt beskrevet som en merkantilistisk politikk, hvor kun store nasjonale og transnasjonale selskap får tilgang til den dyrkbare jorda. Satsingen på et eksportrettet jordbruk er økende i Brasil. Soya har vokst til å bli en av de viktigste drivkreftene i Brasils økonomi, og utviklingen ser ikke ut til å stoppe. Det er i denne situasjonen MST befinner seg. De vil fortsette kampen for at småbønder skal få tilgang til jord slik at de kan dyrke til eget forbruk og det lokale markedet. MST promoterer et jordbruk som tar vare på miljøet og organisasjonen går hardt ut mot bruk av sprøytemiddel.

João Pedro Stedile, en av grunnleggerne i MST og medlem av det nasjonale styret, forklarte på møtet med den internasjonale delegasjonen hvordan kan jobbe for jordreform i denne situasjonen.

-        For oss er det å være samlet i kampen viktig. Vi ønsker å unngå diskusjoner eller spørsmål som kan splitte oss som bevegelse, det gangner ingen. Vi støtter ikke en ren reformistisk linje, men heller ikke den som mener at revolusjon og sosialisme er den enste veien og at den må skje nå. I MST finner vi folk som trekker i begge rettninger, men jeg vil si at rundt 90 prosent av oss befinner oss i midt i mellom. Vi må jobbe for en jordreform for folket gjennom okkupasjon og politisk påvirkning.

Stedile trakk også fram viktigheten av mobiliseringene som skjedde i Brasil i fjor og at MST ikke kan sitte på gjerdet og se på en historisk massemobiliseing. De vil gå aktivt inn i demonstrasjonene som er ventet fram mot VM, men holde fokuset lengere framme enn kun en kamp mot FIFA og bruk av penger på et stort idrettsarrangement.

-        Det brasilianske folket vil selfølgelig ha VM! Vi er et fotballelskende folk, men vi kan likevel protestere mot FIFA og sløsingen av penger på VM, sa Stedile og avluttet presentasjonen med en gest til den argentinske delegasjonen; – vi vurderer å gi Messi statsborgerskap i Brasil! Til stor applaus og latter.

Fest

MST feirer seg selv og 30 år med okkupasjon, motstandskamp, og organisering på denne sjette kongressen i bevegelsens historie. Det er ikke rent lite de har utrettet i løpet av 30 år. MST er en viktig referense for organisering i Brasil, i Latin-Ameria og i verden og rundt 370.000 familier har fått en jordlapp å bo og arbeide på siden MST begynte å organisere Brasils jordløse. Kongressen er ikke bare rein diskurs om strategier for de neste åra. Her er det mat, musikk, og tradisjoner fra alle landets regioner som deles. Hver dag er det store «Misticas» som viser fram MSTs kamp gjennom visuelle uttrykk. På kvelden danses det Forro, Samba og Funk i de forskjellige teltene. MST kan med all grunn lage en fest for å markere 30 år med organisering mot kapitalismen og en overklasse som fremdeles styrer store deler av politikken i landet.

 

Ingrid Fadnes
Land