Vil Peru gå i Chiles fotspor?

Foto: @Brendabarrueta/Instagram

Foto: @Brendabarrueta/Instagram

I et land som har hatt fire presidenter siden 2016, hvor tre av dem var i løpet av en uke i november og korrupsjonsskandaler i fleng, skjønner man at det finnes en del å rydde opp i. Heldigvis var det noen som tok tak og sa “nok er nok”, med demonstrasjoner som endte opp i oppsigelsen av kuppmakeren Manuel Merino etter bare seks dager som president. Likevel er det mye som gjenstår i Peru.

Generaciónbicentenario, direkte oversatt til tohundreårsjubileums-generasjonen var kallenavnet demonstrantene fikk under demonstrasjonene i november – og spiller på at det i 2021 er 200 år siden Peru ble et uavhengig land. De som tok til gatene i november var folk av alle slag og samfunnslag, men det var påfallende at det var den yngre generasjonen av peruanerne som sto i bresjen.

Den fjerde og foreløpig siste presidenten i Peru, Francisco Sagasti, fra sentrumspartiet PartidoMorado, sitter som interimpresident frem til nytt valg er planlagt i april 2021. Sagasti har lovet folket at politisk reform vil være hans hovedprioritet fram mot valget. Regjeringen han har satt sammen er også en blanding av politikere fra ulike partier, i et forsøk på å virkelig representere det peruanske folket. Og er det noe den siste månedens hendelser har vist, så er det at folket har umåtelig stor makt – så å prøve å spille på notene til folket kan være en god idé.

Krav om ny grunnlov

Tohundreårsjubileums-generasjonen har, inspirert av chilenerne, krevd at man skal gjennomføre en folkeavstemning i forbindelse med valget i april – hvor spørsmålet de ønsker er om man skal lage en ny grunnlov eller ei. Dagens grunnlov er fra 1993, en mørk tid i den peruanske historien, under Alberto Fujimoris autoritære styre. Sagasti har derimot sagt at det ikke vil bli aktuelt med en folkeavstemning så fort – og mener det er en folkevalgt regjering som bør sette i gang slike inngripende tiltak.

Den utløsende faktoren for demonstrasjonene i november var Kongressens avgjørelse om å avsette president Martín Vizcarra, etter beskyldninger om korrupsjon. For at man skal skjønne litt hvor utbredt korrupsjon og korrupsjonsanklager er i den politiske verden i Peru, samt hvorfor en ny grunnlov er nødvendig, er det nyttig å vite at Vizcarra ble innsatt som president etter at Pedro Kuczynski måtte gå av på grunn av en korrupsjonsskandale. Ikke nok med det, over halvparten av medlemmene i Kongressen er under etterforskning for korrupsjon. Båndene er for tette mellom de ulike statsmaktene, hvor domstolene har lett for å bli påvirket av de to andre. Skandalene står med andre ord i kø; Kongressen er svært dårlig likt, og ble enda mindre populære da de avsatte Vizcarra, og satte inn Kongressens president, Manuel Merino i stedet.

Peru har dermed gått fra krise til krise de siste årene, og grunnloven som den står i dag klarer ikke å få bukt med den politiske ustabiliteten Peru lider av. En ny grunnlov kan for eksempel fjerne paragrafen som sier at Kongressen kan avsette presidenten for “moralsk inhabilitet”, som er paragrafen som har blitt brukt for å avsette både Vizcarra og Kuczynski. Paragrafen gjør det veldig enkelt å fjerne presidenter som er uenige med Kongressen, noe som er svært problematisk.

Det er dermed veldig mange gode grunner for at man burde se på muligheten for en ny grunnlov, og avhengig av om demonstrasjonene fortsetter i samme grad som de gjorde i Chile – er det mulig Sagasti må snu på hælen i spørsmålet om folkeavstemning.