Colombia fortsatt verdens farligste sted å kjempe for miljø

En ny rapport fra menneskerettighetsorganisasjonen Global Witness viser at i snitt fire miljøforkjempere ble drept hver uke i 2020, det høyeste tallet registrert noensinne. 73 % av drapene fant sted i Latin-Amerika, og Colombia troner den dystre statistikken.

Oslo, 01. oktober 2021

Pressemelding

En ny rapport fra Global Witness slår fast at 2020 var det verste året til dags dato for miljøforkjempere i verden. Colombia troner den dystre statistikken for andre år på rad, og 65 av de totalt 227 drapene på miljøforkjempere ble registrert her. Mange av disse er urfolk, afroetterkommere og småbrukere. To av de som ble drept er Carlos Navia og Marco Rivadeneira, som begge var sentrale medlemmer i Latin-Amerikagruppene i Norges (LAG) samarbeidspartner i Colombia, CNA.

Disse drapene skjer i en større kontekst av angrep på aktivister og sosiale ledere, en statistikk med store mørketall. Forskningsinstituttet Indepaz dokumenterte 310 drap på sosiale ledere i 2020. Dette er en drastisk økning fra året før, da de kun registrerte 124

Elise Øksnes Fjordbakk, leder for Brigadeprosjektet til LAG.

I sin rapport ansvarliggjør Global Witness næringsliv som er til stede i disse landene med historiske konflikter over miljø og land, og spesielt i utvinningsindustrier.

I landene hvor miljøforkjempere blir drept er maktbalansen veldig skjev, og oftest til fordel for store selskaper over lokalsamfunn. Makten som utøves fra regjeringer ødelegger vår kultur, økonomi og miljø, til fordel for utenlandske selskaper og de lokala elitene.Det er konteksten vi må kjempe i hver dag og årsaken til vold mot sosiale ledere og miljøforkjempere

Yohana Milena Castaño, nestleder i CNA i Colombia

LAG mener at norsk næringsliv som er til stede i Latin-Amerika, enten direkte eller indirekte gjennom investeringer, må ta denne statistikken på alvor. Mange selskaper opererer i kontekster hvor miljøforkjempere er ekstra utsatt, og i utvinningsindustri som ofte bidrar til å undergrave deres rettigheter gjennom å legge beslag på store landområder.

«LAG forventer at en ny regjering og utenrikspolitisk ledelse tar dette på alvor, og at dette reflekteres i forventingsdokumenter til selskaper med statlig eierskap, Norfund og investeringer gjennom Oljefondet», understreker Fjordbakk.

Land