Til stede var en av filmens hovedpersoner, Rodrigo Mady Pataxó. Han ankom Salvador i følge med en delegasjon Pataxó-urfolk fra området Extremo Sul da Bahia på Brasils østkyst
Vi er i kulturhovedstaden Salvador hvor delstatsguvernøren og politisk ledelse befinner seg. De burde alle se filmen og forstå det politiske budskapet i den, og så velge side.
Rodrigo Mady Pataxó
Rodrigo Santana Mady Pataxó, Valdeir Franca das Virgens, Casique Gil, Ingrid Pataxó, og seks år gamle Wekana Pataxó på vei inn til kinopremiere for Mata i Salvador da Bahia. Foto: Isabel Harari
Rodrigo Mady Pataxó er en kjent person for mange i LAG Norge. Vinteren 2016 var han i Norge og deltok på «Folkelig domstol» sammen med aktivister fra Honduras og Guatemala. Hovedtemaet for den iscenesatte domstolen var de uetiske investeringene til Statens Pensjonsfond Utland i vannkraft, gruver, vindkraft og i eukalyptusselskaper i Latin-Amerika. Det er sistnevnte som gjelder områdene til Pataxó-folket, og filmen Mata skildrer et landområde oppspist av enorme tre-plantasjer som først og fremst går til papirproduksjon.
Under samme reise til Norge besøkte Rodrigo Mady Pataxó både Sametinget og Oljefondets etikkråd. På tross av at LAG publiserte en rapport om konsekvensene av eukalyptusplantasjene, og fikk dette formidlet direkte til Oljefondet, bestemte etikkrådet seg for å ikke anbefale uttrekk av norske penger. Dessverre har utviklingen gått i feil retning siden 2016. Norge har økt investeringer i selskaper som driver tre-plantasjer for papirproduksjon som blant annet Smurfit Kappa i Colombia. Norge er i tillegg involvert i en omfattende ekspansjon av eukalyptusplantasjer i både Uruguay og i Mocambique. Mange framhever papirbruk og treplantasjer som et miljøtiltak, men da hopper man bukk over de ødeleggende konsekvensene av monokultiver.
Rodrigo Mady Pataxó Foto: Festival Panorma Coisa de Cinema
Filmen Mata kommer på et viktig tidspunkt. Vi må se ødeleggelsene og ta inn over oss at det biologiske mangfoldet og selve sjelen vår er i ferd med å forvitre
Rodrigo Mady Pataxó
Mata har en dobbelt betydning. Det kan bety både skog, og å drepe. Filmen Mata tar for seg konsekvensene av de stadig voksende eukalyptusplantasjene på østkysten av Brasil, i Extremo sul da Bahia. Siden 1980-tallet har flere selskaper etablert seg her, blant annet det svensk-finske selskapet Stora Enso, hvor også Statens Pensjonsfond Utland har investeringer, og konfliktene rundt jordrettigheter – både for urfolk og småbønder – har bare økt.
I filmen Mata møter man Pataxó-folket og den lokale lederen Rodrigo Mady Pataxo, og småbonden Etevaldo Pereira Nunes fra bondebevegelsen De jordløses bevegelse, MST. Begge forteller om en tørke som brer om seg i det elveleier og innsjøer har forsvunnet, de forteller om tap av biologisk mangfold og den opprinnelige skogen Mata Atlantica, og konflikter rundt jordområder – verdifulle for de store papirproduserende selskapene, og livsnødvendige for lokalbefolkningen.
«Dette er ikke en skog, dette er et spøkelse», sier Rodrigo i filmen mens han ser rundt seg på den tørre bakken og graver i det han kaller «råtten jord». Ødelagt av sprøytemidler.
Mata har vært på flere filmfestivaler i Brasil og internasjonalt, helt siden premieren på Film fra Sør, høsten 2020, men da i all hovedsak på digitale plattformer. Det er først nå, i desember 2021, hele seks år etter at de første opptakene ble gjort, at filmen kunne sees i en kinosal i Brasil.
På vegne av hele film-crewet mottok Rodrigo Mady Pataxó onsdag kveld «hederlig omtale» av MATA fra både juryen for det nasjonale konkurranseprogrammet og fra Bahia-juryen. Tidligere i høst mottok MATA publikumsprisen på festivalen Mostra Ecofalante de Cinema.