Først vil jeg takk dere alle for det felles arbeidet vi har gjort for å få til dette arrangementet og muligheten for å dele noen refleksjoner med dere.
Istedenfor å bære vitnesbyrd, vil jeg henvise til ordet sannhet og dets betydning for meg selv og kanskje for noen flere av dere her. Jeg kommer fra en troende familie, katolikker, og vokste opp med å lytte til den bibelske setningen som går slik: "... Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal sette dere fri." I min ungdom da jeg hadde mine første år med politisk aktivisme i La Juventud Obrera Catolica, brukte vi en analysemetode som består av: Å se, dømme og handle. Sannhet var ordet og handlingings måten. Vi jobbet utfra en analyse av virkeligheten, referanseverdier og ønsker om konkrete handlinger.
Derfor synes jeg det er viktig å fremheve kommisjonens svært treffende motto: Det finnes fremtid, hvis det finnes sannhet. For i denne lange kampen mot straffrihet, for fred og demokrati er vi i dag både er en del av fortiden som ofre, men samtidig fremtid som overlevende.
Resultatene fra sannhetskommisjonens sluttrapport gir oss et veikart, et håp, der anbefalingene er det beste verktøyet vi har for å kunne komme oss ut av den politiske, sosial og væpnede konflikten og over på veien mot fred.
Vel, i disse moderne tider og spesielt i Colombia har man dekket over krigen og dårlige regjering med klisjeer og slagord, uten å møte de virkelige årsakene til vår ulykke. I denne siste perioden med opprettelsen av kommisjonen for avklaring av sannhet, sameksistens og ikke-repetisjon har andre setninger med mye betydning dukket opp fra aktivismen f.eks:
Sannhet er folkets sjel; stillhet er fryktens barn; uten sannhet er det ingen rettferdighet; det er ingen oppreisning og rettferdighet hvis det ikke er med sannheten; fortell sannheten for ikke å glemme; det vil være fred hvis det er sannhet og flere. Også under dette arrangemente hørte jeg fra Carlos B.: "Sannheten utenfor Colombia" og fra Doris: "Den utleverte sannheten".
Det dette forteller oss er at sannheten er uunnværlig og at det er veien til fred, veien til respekt for menneskeliv og natur. Sanhet er veien som distanserer oss fra vold og fører oss til solidaritet, sosial rettferdighet og velstand, uavhengig av politiske, kulturelle eller religiøse tanker.
Bare på denne måten kan vi avansere i forsoning og gjenoppbygging av vårt kollektive minne ved å åpne veier for ekte fred og demokrati. Skape fremtidens vei og ikke vende tilbake til fortiden som noen dessverre ønsker.
Med Sannhetskommisjonen har vi funnet en måte å be om, og i noen tillefeller kreve sannhet, rettferdighet og rettigheter. Det har også gitt oss selvtillit til å reflektere og verdiggjøre kampen til ofrene fra konflikten.
Vi kan si at Sannherskomisjonens rapport er en triumf for sannheten, for ofrene, de overlevende, for demokratene. Livets triumf over terror og straffriheten som har blitt påtvunget oss.
Jeg vil også nevne arbeidet som er gjort i kapitlet som heter: Sannhetene om eksil, Colombia utenfor Colombia, som i stor grad har oppnådd den vanskelige oppgaven med å gjenforene colombianere i utlandet rundt et felles mål: Bidra til sannheten.
Vi har blitt kjent og delt erfaringer, vi har danset, ledd og grått, fordi sannhet er en av handlingene som overskrider generasjonen, det religiøse og det politiske
Utfordringen for oss alle fremover er at anbefalingene ikke bare blir symbolsk, men må også bli til konkret handling.
Det er derfor viktig å insistere på dialog for å oppnå avtaler, for å bygge fred. I dag opplever vi hvordan fraværet av disse dialogene forårsaker kriser og kriger også andre steder enn i den såkalte tredje verden. Vi ser hvordan det i USA finnes en høy graden av politisk og sosial polarisering. En væpned konflikt har nådd Europa. Det er derfor viktig å ha dialog på alle nivåer og behovet for å fremme en radikal pasifisme, fordi det er menneskeliv og planetens eksistens som er i fare.
Oppgavene og utfordringene vi har som borgere er å fortsette å insistere på dialog for å bygge total fred; en mer fullstendig fred for alle colombianere, fordi landet har alt som trengs for å bygge et velstående og utviklet samfunn. Dette er også statens ansvar.
Avslutningsvis ber jeg om et minutts stillhet for å minnes og hedre de tusenvis av aktivister, menneskerettighets-og miljø forsvarere som døde for denne edle saken. De oppmuntrer oss til å fortsette å tro at et rettferdig Colombia er mulig og nødvendig.
(minutt)
Tusen takk.
Luis Guillermo Pinzon
Colombia Komiteen- LAG Norge