Teksten er hentet fra Latinamerikanske løsninger, Latin-Amerikaboka 2012.

I 2010 gjennomførte Surinam et fredelig, demokratisk valg på ny nasjonalforsamling der koalisjonen Mega Combinatie gikk av med seieren. Et av de fire partiene som utgjør denne koalisjonen er Nationale Democratische Partij (NDP), hvis leder, Desirée Bouterse, ble gitt presidentembetet av den nylig valgte nasjonalforsamlingen.

I 1980 ledet Bouterse et kupp og overtok makten i landet. NDP ble opprettet i 1987, da han offisielt ga fra seg makten og innførte en demokratisk styreform. Partiet har helt siden den tid deltatt i valg og hatt embeter. Partiet har hele tiden vært omstridt.

Fordømmelsen mot partiet og lederen skyldes blant annet Bouterses domfellelse for narkotikasmugling i Nederland, men også i stor grad hans innblanding i henrettelsen av 15 opposisjonelle i 1982. Han og hans parti er også upopulære blant mange av dem som husker ustabiliteten da han styrte. På grunn av domfellelsen har han lenge vært ettersøkt av Interpol og har dermed ikke kunnet bevege seg utenfor landets grenser. Men blant mange, spesielt unge, er NDP likevel populært, mye fordi partiets hovedbudskap er endring. Partilederen er også ansett som en sterkt karismatisk mann. Partiet forfekter "de fire fornyelser", hvilket innebærer endringer i den nåværende politiske, sosiale og sosioøkonomiske orden, samt utdanningspolitikken.

På grunn av Bouterses bakgrunn var perioden etter valget preget av usikkerhet, spesielt med tanke på hvordan omverdenen ville reagere. Nederland uttrykte før valget at dersom Bouterse vant, ville de ikke opprettholde kontakten med landet, men etter en del diplomatisk uheldige utsagn har Nederland inntil videre valgt å opprettholde sin ambassade i hovedstaden og kontakt med landets myndigheter. Nå som Bouterse er president kan heller ikke Interpol arrestere ham – selv om han forlater Surinam. Men også andre fryktet at det nye politiske klimaet ville påvirke den økonomiske stabiliteten og skremme investorer ut av landet.

Hittil har NDP klart å holde økonomien stabil. Flere av landene i regionen har vært påvirket av finanskrisen, mens Surinam har klart seg relativt godt gjennom denne perioden. Ifølge The Economist er dette i hovedsak på grunn av stabile priser på de tre råvarene som topper landets eksportliste: gull, alumina og olje.

Også under Bouterse er disse tre sektorene dominert av utenlandske selskaper. Innen alumina, der det er råvaren bauksitt som utvinnes, er det Suralco, et underselskap av amerikanske Alcoa, som har enerett på de operative minene etter at australske BHP-Biliton trakk seg ut i 2010.

Innen gullsektorene er det det canadiskbaserte selskapet IAMGOLD som drifter og eier 95 prosent av den største gullminen i Surinam. Selskapet er også involvert i utvinning og på eiersiden i gullminer i blant annet Colombia og Guyana. Også på oljefronten er utenlandske selskaper involvert. Etter at det har blitt gjort oljefunn utenfor kysten for Fransk Guyana har også Statoil kommet på banen og kjøpt opp en tredel av en undersøkelsestillatelse gjeldende områder utenfor kysten av Surinam.

Både innenfor bauksitt- og gullsektoren har det vært ønske om å utvide gruvevirksomhet og undersøke nye områder for utvinning. Dette er omstridt og urbefolkningen fortsetter å kjempe for at myndighetene i Surinam skal anerkjenne rettigheter til land, slik at de kan unngå potensielt destruktiv gruvevirksomhet i områdene der de bor og har sitt levebrød. Senest i oktober 2011 kom representanter for urfolk og maroons (etterkommere av rømte slaver) i Surinam med en felles uttalelse til regjeringen på en konferanse om landrettigheter. Uttalelsen ble møtt med støtte fra presidenten, men de har fortsatt ingen rettigheter til land i henhold til gjeldende surinamsk lov.

De store selskapene utvinner mye, men gjør relativt lite skade på miljøet i dag siden de ikke har fått utvide sine utvinningsområder i noen større grad. Småskalautvinning av gull anses som en større trussel mot miljøet. I en slik prosess benyttes kvikksølv som, når det slippes ut, er veldig skadelig for miljøet. Ifølge WWF har landet heller ingen lover som regulerer bruk og oppsamling av kvikksølv i jakten på gull.

Småskalautvinning er vanlig nord- og sørøst i landet. Mye av utvinningen skjer i regnskogsområder i innlandet der det ikke finnes infrastruktur og ofte av brasilianske garimperos som har kommet over grensen ulovlig for å lete etter gull. Dette fører til at myndighetene ikke har noe komplett bilde av hvor omfattende problemet med utslipp av kvikksølv er, men det anslås at omtrent 40 000 lovlige og ulovlige arbeidsinnvandrere fra brasilianere jobber i gullsektoren.

En av de største miljø- og klimasakene de seneste årene har vært bevaring av regnskog. Blant annet har Surinams naboland Guyana fått norsk støtte for tiltak som kan hindre avskoging som en del av REDD-initiativet. Surinam består av rundt 90 prosent regnskog, og store deler av denne er allerede beskyttet. Ifølge Conservation International som lenge har vært involvert i bevaring av regnskog i Surinam, finnes det tolv naturreservater, som til sammen utgjør rundt regnet 14 prosent av det totale landområdet. Central Suriname Nature Reserve utgjør alene 10 prosent og har havnet på UNESCOS verdensarvliste. Surinams skoger forvaltes i dag av urbefolkning og maroons. Naturreservatene hindrer avskoging og beskytter miljøet til endemiske arter og arter som er truet andre steder i Amazonas ifølge Conservation International.

Surinam skiller seg fra de andre landene i regionen språklig og kulturelt sett, men har tett samarbeid med andre land i regionen blant annet via medlemskap i de største regionale organisasjonene, som Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og den karibiske samarbeidsorganisasjonen CARICOM. Men Kina er en annen viktig samarbeidspartner som bare har blitt viktigere etter at Nederland i 2010 faset ut bistanden etter frigjøringen i 1975.

I motsetning til Nederland har Kina ingen problemer med dagens regjering. Landet har lenge hatt et tett samarbeid med Surinam og den nye presidentens bakgrunn er ingen hindring for et fortsatt tett samarbeid, sier den kinesiske ambassadøren i Paramaribo til New York Times i artikkelen "With Aid and Migrants, China Expands Its Presence in a South American Nation". Kina bidrar blant annet økonomisk i stor grad, både med bistand, gunstige lån og ved å igangsette større byggeprosjekter i landet. Til mange av de kinesiske prosjektene kommer det kinesiske arbeidere for å gjennomføre.

Den lille smeltedigelen Surinam har den siste tiden hatt noen utfall mot de to store immigrantgruppene kinesere og brasilianere. Politikeren Ronnie Brunswijk har kommet med et politisk utspill mot mengden kinesiske arbeiderne og ytret et ønske om at de større prosjektene skal skape flere arbeidsplasser for den surinamesiske befolkningen. Sent i 2009 brøt det ut opptøyer i gruvebyen Albina nordøst i Surinam, angivelig utløst av drapet på en lokal innbygger utført av en brasilianer. Flere innvandrere ble skadet i opptøyene og brasilianske gruvearbeidere i byen ble evakuert til Paramaribo

Begge utfallene kan ses som reaksjoner mot manglende arbeidsplasser og fortsatt dårlige forhold for mange surinamesere. Hvordan Bouterses femårige embetsperiode vil utvikle seg gjenstår å se.