Hjemme i Norge snakkes det om fred i Colombia, men her lar ikke eksemplene på det motsatte vente på seg. Sør-vest Colombia kjemper urfolket Nasa for å ta tilbake kontrollen over sine tradisjonelle områder. Hæren og opprørspolitiet bruker dødelige midler for å hindre dem.

«Santos-regjeringen har mottatt Nobels fredspris. Men hvordan behandler de oss? Med rifler, med våpen, med sin fulle styrke. Urfolkssamfunnet kan ikke forsvare seg fordi de kun stiller med stokk.»

​16.oktober skriver Børge Brende i DN at utenrikspolitikken må tuftes på «ansvarlig realisme». Brendes forhold til virkeligheten i Colombia mangler realisme.

Regjeringen er i ferd med å implementere punkt fire i fredsavtalen; overgang fra illegale til legale avlinger. De frivillige programmene blir nedprioritert til fordel for de påtvungne. Bønder som ikke har noe annet å leve av motsetter seg.

Trass i at valet av namn peikar tilbake på fortida som geriljarørsle, ser FARC ut til å bli eit breiare politisk parti enn venta.

I løpet av våre korte, men innholdsrike, måneder i Colombia som brigadister har vi lært mye om den colombianske konteksten og situasjonen til folket som lever på landsbygden. Vi har lært at i Colombia er ting langt fra svart/hvitt og at landet er fylt av kontraster, ulike nyanser og et imponerende mangfold.

En colombiansk FN-observatør ble onsdag tatt til fange av en dissidentfraksjon av geriljagruppen FARC i forkant av FNs Sikkerhetsråds besøk denne uka, melder den colombianske avisa El Espectador.

FNs sikkerhetsråd kommer på historisk besøk til Colombia for å se på implementeringen av fredsavtalen, en prosess som blir stadig mer forsinka.

I nei-sidens kampanje mot fredsavtalen i Colombia ble kjønn en viktig faktor. Avtalen ble anklaget for å preges av en altfor radikal «kjønnsideologi». Debatten viser at LHBTI-rettigheter i Colombia er avgjørende for en reell fred.