Har demokratiet slått rot i Latin-Amerika? spør redaktør Eirin Høiseth i lederen i årets tredje utgave av LatinAmerika. Svaret er både ja og nei, noe som reflekteres i dette nummeret. Fra statskupp i Paraguay til en stor folkebevegelse som protesterer mot det de mener var et udemokratisk valg i Mexico i sommer kan det virke som det er langt fra folkestyre i mange av landene. Artikler om opprettelse av en frihandelssone i Honduras, statlig undertrykkelse av demonstranter i Guatemala og om kampen om gruvelover i Honduras viser at pengemakt fortsatt ofte trumfer folkemakt. Du kan også lese om Norges forhandlinger om en frihandelsavtale med Mellom-Amerika, som foregår bak lukkede dører.
Selv om det kan virke som pengesterke eliter altfor ofte får rå på kontinentet, er det også spennende og mer positive historier om demokrati og folkestyre som trekkes frem i dette nummeret: I en artikkel om den karibiske kysten av Nicaragua og i den flotte bildeserien fra Cherán i Mexico møter vi urfolksbevegelser som har fått eller jobber for autonomi og selvstyre. I tillegg kan du lese om gjenger i El Salvador som har begynt å snakke sammen i stedet for å skyte på hverandre.
I Sør-Amerika ser vi også en ny vilje til å satse på folk fremfor pengesterke eliter i land der sentrum-venstreregjeringer har kommet til makta, som du kan lese om i teksten Velferdsvekst i krisetid. For første gang i historien føler vanlige folk seg representert i samfunnet og politikken. Dette er en prosess det vil være veldig vanskelig å reversere uten å bruke undertrykkende metoder, skriver Høiseth. Folket vil nok ikke gi slipp på sine nyervervede rettigheter uten kamp.
Nettopp det er kanskje den beste garantien for at demokratiet har kommet for å bli Latin-Amerika.