Rettsaken mot Rios Montt gjenåpnet

Folkemordrettsaken mot Efraín Rios Montt og Mauricio Rodriguez Sanchez er gjenåpnet for fjerde gang. Denne gang bak lukkede dører.

16. mars erklærte dommer Maria Eugenia Castellanos folkemordrettsaken mot Efraín Rios Montt og Mauricio Rodriguez Sanchez for gjenåpnet for fjerde gang, denne gang bak lukkede dører. Uten presse tilstede og uten at offentligheten får innsyn, skal nok en gang dusinvis av overlevende dele sin historie foran dommerpanelet, og eksperter fremlegge bevisene for eller imot folkemordet mot Ixil-befolkningen i perioden 1982-1983 i Guatemala. For første gang var Rios Montts forsvarere og menneskerettighetsorganisasjonene som bistår aktor enige i noe: rettsaken er ulovlig og burde ikke fortsette.

Rettsaken og dommen for folkemord i 2013

Det har gått nesten tre år siden den historiske folkemorddommen falt den 10. mai, 2013. Den gang var tidligere general Efrain Rios Montt og Jose Mauricio Rodriguez Sanchez, sistnevnte sjef innenfor statens etterretning i perioden 1982-1983, da Rios Montt ledet militærjuntaen som styrte landet, tiltalt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Guatemalas høyesterett dømte Rios Montt til 80 år for folkemord og forbrytelser mot menneskerettigheten, mens Rodriguez Sanchez på sin side ble frikjent. Dommen var historisk. Etter 14 års forberedelser ble den første folkemordsaken ført og vunnet for nasjonale domstoler i Latin-Amerika. Retten lyttet i ukesvis til skildringer og analyser av ekstrem vold rettet mot Ixil-befolkningen i Guatemala, som det lekkede militære dokumentet Plan Sofia, grunnleggende for dommen, beviste at ble definert som statens indre fiende under Rios Montts militærdiktatur. Ved dommen avgjorde retten at det dreide seg om et folkemord. Det betyr at retten fant at volden var myntet på å utrydde Ixil-befolkningen. Den handlet ikke «bare» om «uheldige overtramp» i det hæren forsøkte å tilintetgjøre geriljaen, slik forsvarerne til Rios Montt argumenterte for. I opplesningen av dommen, instruerte dommer Yassmin Barrios politiets etterforskningsenhet (MP) om å etterforske andre aktører som kan knyttes til folkemordet. Implisitt i dette lå det at også selskaper og de deler av oligarkiet som enten hadde gitt penger, infrastruktur eller fått tilgang til land som ble «frigjort» som resultat av massakrene også burde etterforskes. Barrios instruks var viktig, men den ble «den siste dråpen» for eliten fra militærsektorene og det økonomiske oligarkiet som hadde forholdt seg avventende under rettsaken. Disse sektorene hadde distansert seg fra Rios Montt av flere grunner, en av de viktigste i 2003, da hans parti FRG kuppet store maktkvoter i kongressen, i regjeringa og i grunnlovsdomstolen. De var villige til å ofre Rios Montt, for å skape mer positiv omtale av Guatemala internasjonalt, og sikre næringslivsinteresser gjennom å vise til blant annet en fungerende rettstat. Under rettsaken hadde flere analyser og vitnesbyrd pekt på at en dom også ville true disse delene av oligarkiet sine interesser, og ikke minst straffefrihet. Dette førte til at den splittede makteliten i Guatemala bestemte seg for å «lukke rekkene», og utøve press på domstolene for å annullere dommen. Blant annet aktiverte interesseforeningen for deler av næringslivet, CACIF, mot dommen. Den nyopprettede Fundacion Contra el Terrorismo, ledet av Ricardo Mendez Ruis, som har gått hardt ut mot norsk bistand, aktiverte kraftige svertekampanjer mot ofrene i saken. Sammenlagt med forsvarsstrategien til Rios Montt og Rodriguez Sanchez, som siden rettsakens åpning i 2012 siktet på å skape, eller finne, prosessuelle feil i rettsaken, og dermed utsette eller avbryte den, veltet presset dommen mot eks-generalen den 20. mai, 2013. Grunnlovsdomstolen erklærte den for ugyldig grunnet en konflikt mellom en av Rios Montts advokater og dommer Yassmin Barrios. Da rettsaken åpnet igjen 16. mars i år, var det fjerde gang rettsaken forsøkes åpnet. Svakhetene i, og den politiske kontrollen av, det guatemalanske rettssystemet ble tydeliggjort.

Liten tillit knyttet til nyåpnet rettsak

I tillegg til å forsinke rettsaken ytterligere ved å erklære høyesterettsdommeren Yanett Valdez som inhabil, fordi hun i sin tid skrev masteroppgave om folkemordet, har apparatet rundt Rios Montt fått deres klient erklært som lidende av alderdomsdemens. En uavhengig psykiater fant rester av preparatene Tramadol, Olanzapin og Valdure i Rios Montt sitt blod, og erklærte at medikamentene trolig fremprovoserte Rios Montts demens, eller akselererte hans naturlig tiltagende demens. Rios Montt ble uansett erklært som ikke i stand til å fullføre en rettsak. Dermed trer artikkel 485 i Guatemalas straffelov i kraft, som gir Rios Montt rett til en lukket og beskyttet rettsak. Denne rettigheten har ikke Rodriguez Sanchez. Dette er grunnlaget for den uvanlige enigheten mellom to av partene da rettsaken begynte den 16 mars. Forsvarerne til Rios Montt og aktoratet ba innstendig dommer Maria Eugenia Castellanos om å ikke ta opp rettsaken på nytt. Menneskerettighetssenteret Caldh, og offerorganisasjonen AJR som bistår MP i aktoratet, krevde rettsaken stanset, og mener den er ulovlig av minst to årsaker. På den ene siden er hele rettsaken allerede gjennomført, vitner og eksperter har utsatt seg, og diktatoren er dømt. Caldh argumenterer derfor for at rettsaken er ulovlig per se. I tillegg kan det faktum at Rios Montt og Rodriguez Sanchez på nytt prosesseres sammen, nå i en lukket rettsak, som Rodriguez Sanchez ikke har rett til, gi anledning til at forsvarerne nok en gang krever å erklære rettsaken for ugyldig. Sannsynligheten for at de gjør nettopp dette regnes som såpass stor at Caldh foran dommerpanelet uttalte sin bekymring for påkjenningen en slik situasjon vil innebære for ofrene. Et hittil uløst krav fra forsvarerne om å erklære også Maria Eugenia Castellanos som inhabil, hører også med her. Blir hun erklært inhabil under forløpet av rettsaken, vil trolig nok en gang rettsaken returnere til et tidligere stadium. For mange av ofrene er 2013-dommen nok, de overlevende har allerede bevist folkemordet ovenfor retten, og man foretrekker og holde på en verdig dom, selv om den i dag er symbolsk og ikke rettskraftig, i stedet for å slite seg ut foran et politisert rettssystem, som opereres mot ofrene. På sin side, ønsker Rios Montts forsvarere og hans datter, Zury Rios også å splitte saken mellom Rodriguez Sanchez og Rios Montt, trolig fordi en lukket rettsak gir mindre politisk oppmerksomhet. Rodriguez Sanchez på sin side, tjener på at rettsaken på nytt føres samlet. Han har blitt frikjent en gang, og kan bli frikjent igjen. Maria Eugenia Castellanos svarte aktoratet og forsvaret at «Det er uheldig at advokatene har sunket ned i formaliteter, og at de sliter ut rettssystemet på denne måten, samtidig som de glemmer å ta hensyn til ofrene». Deretter ba hun presse og allmenhet om å forlate rettslokalet for å på nytt å starte høringene. Selv om flere tror at Castellanos vil respektere bevisene mot Rios Montt, er det knyttet liten tillit til henne, fordi hun stemte for å erklære dommer Yanneth Valdes inhabil, og samtidig har politiske og familiære bånd som knytter henne til Roxana Baldetti, visepresident under Otto Perez Molina, i dag fengslet for korrupsjon.

Militær etterretning og relasjonen mellom Creompaz-saken og folkemord-saken

Det finnes også en annen grunn til at enkelte er tjent på at rettsaken føres samlet. «Hittil har ingen av høyere rang innenfor de militære etterretningsapparatene blitt dømt. Det er disse som er de virkelige militære strategene», sier jornalist Gustavo Illescas fra Centro de Medios Independientes (CMI)[1]. Under folkemordrettsaken i 2013 var bevisene først og fremst myntet på å bekrefte folkemordet og kommandokjeden innenfor statsapparatet, for å stadfeste Rios Montt sitt ansvar for det som skjedde i felt. Mange pekte den gang på at Rodriguez Sanchez gikk fri fordi aktor fokuserte lite på hvordan overvåkning og etterretning fungerte. Det er denne strukturen Rodriguez Sanchez var en del av. I 2016, etter at 14 militære av høy rang ble arrestert den 8. januar, tiltalt innenfor den såkalte Creompaz-saken[2] som skal begynne i høyesterett 16. mai, kommer den militære etterretningen i fokus. Cesar Augusto Cabrera Mejilla var sjef innenfor G-2, en fundamental enhet for militær etterretning. I tillegg pågår en annen rettsprosess om forsvinningen av Marco Antonio Molina Theissen i 1981. Fire militære ble arrestert , tiltalt i denne saken, i januar i år, og blant dem befinner Manuel Callejas y Callejas seg. Callejas hadde flere militære verv av høy rang, og var blant annet sjef for G-2 i en periode. Mange regner ham som en av de som står bak «La Cofradia», en koalisjon militære innenfor etterretning. «I tillegg har vi Luis Felipe Miranda Trejo, som var en viktig brikke innenfor etterretning, med ansvar for blant annet forhør og tortur, som rømmer den 8. januar da arrestasjonene i Creompaz-saken utføres. En hypotese kan derfor være at i denne konteksten, hvor rettsakene i større grad enn tidligere rører ved sentrale deler av etterretningsapparatene, lønner det seg ikke at Rios Montt og Rodriguez Sanchez dømmes separat. Hvis for eksempel Caldh skulle prosedere mot Rodriguez Sanchez separat, kunne man forberedt en solid plattform for å synliggjøre hvordan etterretningsapparatene opererte innenfor counter insurgency doktrinene. Det ville fått konsekvenser for hele etterretningen. En hypotese er derfor at disse sektorene jobber for at rettsaken mot Rios Montt og Rodrigues Sanchez føres samlet», understreker Illescas.

USAs rolle og press

«Om ikke det hadde vært for internasjonalt press så ville ingen av sakene vært åpnet. Ikke engang Otto Perez Molina ville vært i fengsel nå. For rettssystemet i Guatemala er kooptert, nettopp for å opprettholde den militær-oligarkiske pakten om straffefrihet», sier Illescas. Allerede under folkemordsaken i 2013, pekte analytikere på at «å ofre Rios Montt» var en enighet mellom deler av eliten i Guatemala (de samme sektorene som under oppløpet av rettsaken begynte å se egne interesser truet, og i mai 2013 utøvde press for å få denne annullert), med støtte fra USA, som ønsker at Guatemala skal ta skritt i retning av en styrket rettstat, for slik å kunne stoppe embargoen på våpenhandel. Samtidig er «Prosperity Plan for the Northern Triangle», promotert av USA og Honduras, El Salvador og Guatemala prioritert innenfor USAs geopolitiske tenkning og sikkerhetspolitikk. Planen kan sikre en pengeoverføring fra USA til Mellom-Amerika på 15 000 millioner USD på fem år og den har et uttalt mål om å bekjempe narkotikahandel, korrupsjon og migrasjon til USA, og å fremme økonomisk utvikling for å legge til rette for innvesteringer i den voldsherjede regionen. Analytikere peker på at det er nettopp dette siste som er planens egentlige karakter. Blant annet for at markedsliberalisme skal implementeres bedre i Guatemala, er det strategisk for USA og bryte med de aller mest oligarkiske og lukkede miljøene, og samtidig svekke den mest ekstreme delen av militæret som skaper ustabilitet, og ikke kan kontrolleres fra USA. Dermed får rettsakene mot militærsektorer en dobbel betydning. I tillegg til å ta skritt i retning av en rettstat, er nettopp disse sektorene involvert i grensekorrupsjon og narkotika, områder som USA ikke kontrollerer. Det som etter folkemordsaken i 2013 fremsto som en ny samling innenfor større deler av oligarkiet, militæret og de politiske ledende partiene PP og Lider, slo dermed store sprekker i løpet av 2015, under korrupsjonssakene som opprullet av den FN-oppretta frie etterforskningskommisjonen CICIG, hvor USA har innflytelse. At MP arresterte 14 militære i Creompaz-saken i januar, settes i sammenheng med at nyvalgte president Jimmy Morales vurderte Cesar Augusto Cabrera Mejilla (arrestert i Creompaz-saken) som statsråd i sin nye regjering, samtidig som Edgar Justino Ovalle, tidligere militær og også knyttet til massakrer på begynnelsen av 80-tallet, ble valgt inn i kongressen for Morales sitt parti. USA kan tjene på å presse MP til å åpne sakene for å gi et kraftig signal til Morales om at militære bånd i hans regjering ikke vil aksepteres. I påskeferien i mars 2016 lakk kilder til pressen at dommere i høyesterett og kongressmedlemmer har alliert seg for å fjerne statsadvokaten Thelma Aldana, som er overhodet for MP. «Dette kan være fordi hun har fjernet seg fra de militære maktsektorene som sto bak valget av henne, og har vist seg for villig til å fremme de pågående korrupsjonssakene og krigsforbrytelsessakene, og at hun i dette spillet har flyttet seg over til USAs banehalvdel», sier Illescas. Det vil i så fall minne om 2013, da Claudia Paz y Paz ble fjernet fra samme post i ringvirkningene av folkemordsaken.

Rettsaken for folkemordet mot Ixil-befolkningen har begynt på nytt, og før påskeferien ble Plan de Sofia, kommandokjeden og rester fra levninger som ble funnet i skjulte massegraver i ixilenes territorier lagt frem for retten. Når rettsaken fortsetter etter påske, er de overlevende villige til nok en gang, denne gangen bak lukkede dører, å fortelle hvordan de ble utsatt for folkemordet. På tross av Ixilenes iherdige innsats om å søke rettferdighet i Guatemala, ser mange USAs rolle problematisk. «Mange ser det som et trist, men nødvendig onde at USA presser i favør av rettsprosessene. Men som byttehandel sender USA inn flere av sine marinetropper i hele regionen. Og samtidig som militære dømmes, vil også politiske fanger fra motstanden mot megaprosjektene dømmes». Pakten mellom USA og oligarkiet går nemlig ut på å dømme militære for krigsforbrytelser og korrupsjonssaker. Når det gjelder næringsliv, gruvedrift og megaprosjekter forenes interessene. «Det samme MP som fremmer arrestasjoner av militære krigsforbrytere, arresterer derfor også urfolksledere som Rigoberto Juarez. Dessverre finnes det ikke styrkeforhold for å utnytte maktas interne motsetninger», avslutter Illescas.

 



[1] Intervjuet, 22 mars, 2016.

[2] Creompaz-saken handler om den 21. militære sone i Guatemala, i dag kjent som Generalkommando for fredsbevarende operative øvelser, i Coban i provinsen Ata Verapaz. Benrester fra 588 mennesker avdekket i massegraver inne på militærleirens område er en av de kraftigste bevisene i saken. 14 militære er arrestert, og saken begynner i høyesterett 16. mai, 2016.

 

Susanne Normann
Land