En machis kamp for frihet

Artikkelen har tidligere stått på trykk i LatinAmerika #1 2017

Francisca Linconao er en tradisjonell mapucheautoritet og en forsvarer av urfolksterritorier. Hun er en machi, det vil si en medisinkvinne. I kraft av denne rollen har hun en spesielt sterk tilknytning til territoriet hun kommer fra, hvor hun holder sine seremonier.

Linconao var den første i Chile som benyttet seg av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter, kort tid etter at avtalen ble ratifisert i 2008. Da reiste hun et søksmål mot selskapet Sociedad Palermo Limitada som eies av en av landets mektigste forretningsmenn. Årsaken var ulovlig hogst av trær og busker, og ødeleggelse av medisinplanter i åsene i Rahue, samt urettmessig bruk av territorier som er hellige for mapuchene. I 2009 vant hun i Høyesterett, og satte dermed presedens for bruken av konvensjonen i Chile.

Machien er en av 11 personer av mapucheopprinnelse som er anklaget for en brannpåsettelse hvor et eldre ektepar av sveitsisk-chilensk opprinnelse omkom. På tross av manglende bevis satt hun varetektsfengslet i ni måneder i fjor. I begynnelsen av 2017 sitter hun i husarrest, etter å ha gjennomført en to uker lang sultestreik. Francisca har pådratt seg alvorlige helseproblemer i forbindelse med saken. Ifølge mapuchenes kosmovisjon kan hun som machi ikke være adskilt fra sin rewe, hennes hellige sted, eller sitt naturområde.

Tiltalen mot mapucheautoriteten har blant annet møtt sterk kritikk fra mapuchebevegelsen, menneskerettighetsorganisasjoner og advokater. Manglende bevis, misbruk av varetektsfengsling som forebyggende tiltak og utsettelse av rettssaken er blant de kritikkverdige sidene ved Linconaos sak. Den har ført til mobilisering til støtte for machien, både nasjonalt og internasjonalt.

Fengslet på svakt grunnlag 

I mars 2013 ble Francisca hentet av politiet i hjemmet sitt i Rahue i regionen Araucanía. Hun var anklaget for å være involvert i drapet på det sveitsisk-chilenske ekteparet i januar samme år. I forbindelse med arrestasjonen skal det ikke ha blitt tatt hensyn til hennes rolle som en urfolksautoritet, og hun har uttalt at hun ble fratatt sine tradisjonelle plagg og ydmyket av politiet. Kort tid etter ble hun renvasket for beskyldningene mot henne. I fjor ble saken gjenopptatt, og til tross for den tidligere frikjennelsen har rettsforfølgelsen mot henne fortsatt i 2016 og i 2017.

Saken er preget av uregelmessigheter. Hovedbeviset er forklaringen til en av de anklagede som både skal ha blitt torturert og tvunget av politiet til å vitne mot de andre tiltalte. I forbindelse med den formelle høringen trakk han tilbake uttalelsene sine. Francisca har gjentatte ganger blitt varetektsfengslet med begrunnelsen at hun utgjør en fare for samfunnet, til tross for at det ikke foreligger bevis som bygger opp under påstanden.Hun har hele tiden vært beredt til å tale sin sak i retten, men har ønsket å vente på rettssaken i sitt mapuchesamfunn.

Dårligere rettsvern for mapuchebefolkningen? 

Francisca Linconao har blitt et symbol på mapuchenes kamp for sine territorier, rettigheter og autonomi i møte med en stat som aktivt kriminaliserer og ikke anerkjenner urbefolkningens rettigheter. Konfrontert med både undertrykkelse og rasisme i rettssystemet har hun hele tiden hevdet sin uskyld. Hun har til og med, gjennom sultestreiken, risikert sitt eget liv for å bevise den.

Chile har flere ganger blitt kritisert internasjonalt av FN og menneskerettighetsorganisasjoner for å bruke antiterrorismeloven selektivt for å straffe urfolks kamp. Saken til Francisca er dessverre bare ett av mange tilfeller hvor loven brukes på en diskriminerende måte mot mapuchebefolkningen. Blant tiltakene den tillater er bruken av vitner med skjult identitet og ekstra lange straffer ved dom. Ved avgjørelser som gjelder friheten til de som etterforskes innenfor lovens definisjon av terrorisme er den svært streng og krever enstemmighet. En dommer ved navn Luis Troncoso har med bakgrunn i dette fått reversert avgjørelsen om husarrest for Francisca fire ganger.

I begynnelsen av 2017 publiserte politikeren Gabriel Boric et brev på sosiale medier, rettet mot det chilenske folk, hvor han erklærte sin støtte til den fengslede machien. I brevet kritiserer han rettssystemet i Araucanía-regionen sør i Chile, det samme området hvor Francisca sitter fengslet. Her fungerer rettssystemet annerledes enn det gjør andre steder i landet. Statsadvokatene trenger ikke bevis for å fengsle personer av mapucheopprinnelse og deres ledere. De anklages, og det er isteden opp til dem selv å bevise sin uskyld. Dette bidrar til et dårligere rettsvern for mapuchebefolkningen i denne regionen, som også er et av områdene hvor konflikten mellom mapuchene og staten er tydeligst.

At situasjonen er slik handler på mange måter om maktstrukturer og holdninger som går langt tilbake i tid. Helt siden okkupasjonen av deres territorier har mapuchebefolkningen blitt utsatt for rasisme og strukturell vold. Samtidig har interessene til ressurssterke jordeiere av europeisk opprinnelse som har kjøpt, fått tildelt eller lurt til seg jord på urfolksterritorier blitt beskyttet av myndighetene. I nyere tid gjelder dette også de økonomiske interessene til nasjonale og flernasjonale selskaper. 

Et krav om rettsvern og rettferdighet

23. desember i fjor påbegynte machien en sultestreik som hun gjennomførte til tross for sviktende helse. To uker senere ble hennes kritiske helsesituasjon lagt til grunn for at hun fikk komme tilbake i husarrest. Mye tyder på at mobilisering blant menneskerettighetsorganisasjoner og andre støttespillere også har vært en medvirkende grunn. Likevel står fortsatt tiltalene mot henne.

Hvor lenge kan den chilenske staten fortsette å berøve Francisca Linconaos frihet uten konkrete bevis? Rettsvern og rettferdighet for mapuchene i Chile fortsetter å være blant de viktigste kampsakene for mapuchebevegelsen. Det vil det forbli så lenge staten fortsetter å rettsforfølge urbefolkningen og å bryte med deres rettigheter.