Meksikanske myndigheter støttes av FN i byggingen av urbane byer for urfolk som ledd i fattigdomsbekjempelse i Chiapas.
Sommeren 2009 fikk ambassadører i Mexico, deriblant den norske, se den første av et tjuetalls planlagte Rurale bærekraftige byer (Ciudades Rurales Sustentables) i delstaten Chiapas, Nuevo Juan del Grijalva. Byen Santiago el Pinar ble ferdig i 2010, mens tre byer til er under konstruksjon i 2011. Prosjektet roses av FN, som støtter bygginga gjennom UNDP (FNs Utviklingsprogram), og skal i følge mexicanske myndigheter bekjempe fattigdom i områder med spredt bebyggelse. I følge myndighetene er det for dyrt å bringe basistjenester som vann, elektrisitet og helse- tilbud til slike områder. De familiene som tar i mot tilbudet om å flytte fra sin landsby eller grend og til en slik by, loves helse- og skoletilbud, samt arbeid, mulighet for matproduksjon og hus av god standard.
Størstedelen av de fattige i Chiapas har urfolksbakgrunn og har i generasjoner levd som bønder. På grunn av den langvarige konflikt-situasjonen og myndighetenes ekspropriering av områder, er det stor mangel på jord og derav intern migrasjon i delstaten. Mangel på arbeid og framtidshåp har også ført til betydelig emigrering fra Chiapas til nord- Mexico og USA. De rurale byene er i følge mexicanske myndigheter tiltak for å nå FNs tusenårsmål.
Rapport svært kritisk
De rurale bærekraftige byene har fått kritikk fra lokale menneskerettighetsorganisasjoner, da urfolks rettigheter ikke er tatt hensyn til i disse prosjektene. Myndighetene beskyldes for å søke å oppløse sosiale organisasjoner, få kontroll over gunstige landområder og for å drive assimilasjons- politikk med de rurale byene. Blant urfolksrettighetene som ikke tas med i prosjektet er retten til undervisning på eget morsmål, retten til jord, retten til å bevare egen kultur og tradisjoner samt retten til utvikling på egne premisser[i]. Myndighetenes egne målsetninger for de rurale byene nevner ikke urfolks rettigheter i det hele tatt.
En rapport fra Universitetet i Cornell i 2010[ii] konkluderer med at disse byene ikke er bærekraftige slik de er i dag. Den avdekker at husene i disse byene bygges av dårlig kvalitet og er svært sårbare for varme og vann, tross i at de ligger i et område med svært høye temperaturer og kraftige regntider. Informasjon fra innbyggerne i Grijalva støtter denne informasjonen, da de melder om problemer med overoppheting og oversvømmelser i husene sine. Husene er dessuten bygd slik at de bruker unødvendig mye strøm. Rapporten viser også at arbeid og produksjon i byene ikke holder mål. De påpeker videre at mens myndighetene hevder at deltakelse i planleggingsprosessen for byene er viktig, har dette i praksis manglet.
Rapporten fra Cornell konkluderer med at de etter å ha inspisert de to første byene sitter igjen med bekymringer i forhold til sikkerhet, kvalitet og bærekraftighet i Nuevo Juan del Grijalva og Santiago el Pinar.
Innbyggere føler seg lurt
En dokumentarfilm utarbeidet av menneskerettighetsorganisasjonen Ciepac (Senter for økonomisk og politisk forskning og lokale tiltak)[iii] avsløres hvordan husene i disse byene bygges uten mulighet for tortilla[iv]- steking inne samt grønnsakshage og maisåker ute. Tortillaer er den viktigste næringskilden for urfolk i Chiapas og spises to til tre ganger daglig. De som flytter til byene mister dermed muligheten til å videreføre egne mat-tradisjoner og til å ha matsikkerhet, slik de tidligere hadde. De blir totalt avhengige av hjelp utenfra.
Videre viser dokumentaren en rekke innbyggere i den første rurale byen (Grijalva) som hevder at det ikke er arbeidsmuligheter her, slik de ble lovet. Det hevdes også at strømprisene øker hver måned, uten at forbruket øker. En innbygger forteller hvordan hun ikke klarer å betale den økende strømprisen og etter få måneder har pådratt seg stor gjeld.
Innbyggere hevder også at den lokale helseklinikken her mangler medisiner og helsepersonell. Flere innbyggere mener de har blitt lurt til å flytte hit på falske premisser.
En av myndighetenes ansvarlige i byen Grijalva innrømmer at hun mener kun halvparten av innbyggerne her er fornøyde med sitt nye hjem og at mange er her mot sin egen vilje.
I Santiago el Pinar, melder en innbygger til den sivile organisasjonen Otros Mundos Chiapas[v] at flere hus her allerede viser sprekker i konstruksjonen og at de er for små til å huse familier med barn. Videre at husene ikke har nødvendig kjøkkenutstyr og møbler. I helgene er byen forlatt, da innbyggerne på grunn av manglende inntektsmuligheter må dra tilbake til sine tidligere hjemsteder for å arbeide. Når det gjelder helsetilbud, er denne byen utstyrt med klinikk og utstyr, men uten helsepersonell forteller kvinnen, som mener hun hadde det bedre der hun bodde tidligere.
Ønsker ikke rural by men utvikling på egne premisser
En rekke menneskerettighetsorganisasjoner, sivile urfolksorganisasjoner samt representanter fra kirka, advarer mot å takke ja til tilbudet om å flytte til en rural by. Organisasjonen Sociedad Civil las Abejas, som består av overlevende og pårørende etter Acteal- massakren i 1997, er blant de som sier nei til bygging av en slik by i deres kommune. De hevder at rurale byer ikke oppfyller urfolkenes krav om utvikling på egne premisser, at deres rett til å bevare egen kultur og tradisjoner ikke kan ivaretas hvis man må flytte fra sine tradisjonelle områder, oppgi livet som bønder og fjernes fra sine spirituelle møteplasser.
Grenda Acteal er blitt døpt martyrenes jord etter massakren, og hver måned siden massakren som tok 49 liv, holdes det seremoni og taler om fred og rettferdighet. Abejas, hvis medlemmer er av tzotzil- folket[vi], hevder myndighetenes tilbud om utviklingsprogrammer eller flytting til rurale byer tilbys med vilkår om at Abejas legger bort sine krav om etterforskning og straff etter massakren samt krav om at urfolks rettigheter oppfylles.
Kvinner i organisasjonen driver arbeidskollektiv med støtte fra FOKUS[vii] i Norge. Abejas mener at slik støtte, i motsetning til støtten myndighetene tilbyr, muliggjør utvikling på egne premisser samt videre arbeid for fred og rettferdighet for urfolk i Chiapas som sivil organisasjon.
[i] http://www.ciudadesrurales.chiapas.gob.mx, offisielle siden for de Rurale bærekraftige byene
[ii] Analyzing the Sustainable Rural Cities Program, Cornell University 2010
[iii] Ciudades Rurales Asustables, http://www.ciepac.org/videos/index.php
[iv] Mais- lefse
[v] http://www.otrosmundoschiapas.org/index.php/modelo/61-modelo/955-santiago-el-pinar-una-ciudad-rural-fantasma-casas-con-defectos.html
[vi] Tzotzil- folket nedstammer fra Maya- folket og er den største urfolksgruppa i delstaten Chiapas (ca 300 000 personer)
[vii] Forum for kvinne- og utviklingsspørsmål