Med Covid-19 ser man en stor økning i voldssaker mot kvinner. Voldsofre blir innestengt med sine overgripere uten tilgang til nettverk som vanligvis er med på å gi verdifull støtte. Økning i kvinnedrap i Latin-Amerika har lenge vært en tendens, men vi ser nå skyhøy økning grunnet karantenetiltak.

Mens studenter i Colombia okkuperer universitetet og streiker i kampen mot trakassering, vold og nyliberalistiske reformer, venter vi i Norge at byråkratiet skal rydde opp. Hvor har det blitt av den radikale feministiske studentbevegelsen?

8.mars i Latin-Amerika mobiliserte millioner av kvinner til markeringen av den internasjonale kvinnedagen. Sentrale temaer var kvinnedrap og abortkamp.

Kvinner i Honduras kjemper på mange vis: i gatene, mot militariseringen og mot sittende illegitime president Juan Orlando Hernandez. Vi kjemper mot ressursran, mot vold i samfunnene våre og vold gjennom media. Vi kjemper også fra våre egne hjem, fordi vår kamp er for demokratiseringen av livet i seg selv. Våre motstandskamper er resultat av de historisk skjeve maktbalansene som opprettholder det kapitalistiske, rasistiske og patriarkalske systemet vi lever i.

Søndag kunngjorde Alberto Fernandez, president i Argentina, et lovforslag for å legalisere abort i Argentina. "Det setter en historisk presedens, det blir en viktig seier for landet og regionen" sier Noelia Figueroa, sentral aktivist i abort-og kvinnekampbevegelsen i Argentina.

Den honduranske miljø- og urfolksaktivisten Berta Cáceres ble drept 2.mars 2016 for sin kamp mot vannkraftprosjektet Agua Zarca. Tre år senere har den første dommen i rettssaken falt for de som utførte drapet.

Til aktivister fra norske organisasjoner, fagforeninger og politiske partier som støtter kvinnekamp og feminisme.

Argentinske aktivister og menneskerettighetsgrupper overrasket verden tidligere i år med sin kamp for å gjøre abort lovlig og tilgjengelig for alle kvinner som måtte ønske det.

Presidentvalget i Guatemala søndag 16.juni viser at alliansen mellom militære og forretningsfolk styrkes. Samtidig viser Thelma Cabreras fjerdeplass at folkelige demokratiske krefter finnes. Dette endrer ikke at den siste valgrunden i august vil domineres av narkotika, korrupsjon, fattigdom og politisk motivert vold.