I dag har 86 barn mellom 8 og 15 år tilknytning til senteret, og de fleste kommer der daglig. Noen kommer bare til lunsj, mens andre kommer der for å gjøre lekser, sy, male, danse, spille spill eller leke. Matagalpa har flere senter for gatebarn, men CANT er det eneste som daglig tilbyr barna et måltid mat.
Jeg husker godt min første dag på senteret. Spente som Lars og meg var, troppa vi opp og ble mottatt av en haug med smilende unger. Vi ble vist rundt, og hvor vi enn snudde oss, så vi inn i smilende og nysgjerrige ansikt som lurte på hvor vi var fra.
Vi oppdaga fort at barna på CANT skilte seg markant ut fra de fleste andre barnegatearbeidere i Matagalpa. Barna såg gladere ut, var mindre frekke, virka tryggere og var kraftigere bygd. Det var lett å se at gjennom de ulike aktivitetene senteret har å tilby, samt et måltid mat om dagen hadde gjort noe med ungene. "Det har vert en prosess som har tatt flere år", kunne don Antonio fortelle. Antonio er en av de som har vert med på CANT fra begynnelsen av, og han har virkelig sett at barna har forandra seg. I begynnelsen er flere av barna som kommer både urenslige og frekke. De har aldri lært at det er viktig å pussen tennene, vaske hendene etter å ha vært på do, eller lært at en skal være høflig med folk. Flere av barna har gjennom hele livet vært understimulert på både omsorg og kjærlighet, og selv om CANT enda ikke har nok kapasitet eller penger til å gi dette til alle til enhver tid, opplever de CANT som en plass hvor de er velkommen og kan føle seg trygge.
Det å ha jobba på CANT gjennom mer eller mindre fire måneder, har virkelig fått meg til å forstå at det er en enorm forskjell på fattige barn i Nicaragua og rike barn i Norge. I begynnelsen var ikke dette like lett å se, for da var barna der som helt "vanlige" unger: livlige, nysgjerrige, søte og greie..
Etter hvert som vi ble bedre kjent med ungene, snakka med de på gata og sag forholdene de bodde under, forandra bildet seg om at de var akkurat som vanlige unger seg betraktelig. Unger var de absolutt, men ikke som alle andre. Det gikk på et eller anna stadie opp for meg at disse barna faktisk var på senteret fordi at de var fra fattige familier, og at de var nødt til å jobbe slik at familien og de selv overlevde.
Barna på CANT er utrolig sterke og jeg kan aldri få si nok ganger hvor mye jeg beundrer de for at de klarer å jobbe, ha tid til CANT, samt å gå på skole 5 dager i uka. Disse barna selger enchilladas, fresco, tyggis, sigaretter, periodicos og skrapelodd på grunn av at de er nødd, ikke bare for å tjene seg noen ekstra lommepenger som de kan gå på kino for.