Ett år siden massakren i Pando

Etterlatte etter de drepte bonde- og urfolkslederne i massakren i Pando 11 september i fjor protesterer mot straffefriheten i det bolivianske samfunnet, og krever rettsak mot alle de mistenkte i saken. Samtidig stiller Leopoldo Fernandéz, tidligere fylkesmann i Pando anklagd for å ha planlagt massakren, til valg som visepresidentkandidat ved valget i desember.

11. september i fjor var en gruppe bønder og urfolk på vei til Cobija, fylkeshovedstaten i det bolivianske lavlandsfylket Pando, på vei til et allmøte for å diskutere den stadig svekkede borgersikkerheten og de mange brutte løftene i fylkeskommunen. Gruppen kom aldri lenger enn til småbyen Porvenir, hvor de ble møtt av paramilitære soldater tilknyttet daværende fylkesmann Leopoldo Ferndández. Minst 15 mennesker ble drept, drøyt 50 skadd, og fremdeles er det mange som aldri har kommet til rette.

Massakren fant sted etter en periode med sterk polarisering mellom president Morales’ tilhengere og medlemmer av opposisjonen. Morales har først og fremst støtte hos urfolk, bønder og arbeidere, noe som utgjør størsteparten av befolkningen, mens opposisjonen består av store landeiere og folk fra næringslivet, samt fra statsforvaltningen på fylkesnivå – altså de tidligere politiske og økonomiske elitene som ser sine privilegier truet i den endringsprosessen Bolivia nå går gjennom. Daværende fylkesmann Leopoldo Fernandéz ble arrestert rett etter massakren, anklagd for å være den intellektuelle hjernen bak drapene, men fremdeles har det ikke blitt felt noen dom. Det eksisterer fremdeles mange spørsmål rundt massakren i Pando, og det er ikke tvil om at hendelsen har blitt utnyttet politisk av begge sider. Imidlertid var FNs utsending klar i sin rapport ”det konkluderes med at massakren (...) innebærer grove brudd på menneskerettighetene, som har blitt begått av ansatte i fylkeskommunen og medlemmer av Comité Civico”.

 

Leopoldo Fernández stiller til valg som kanditat til visepresidentskapet sammen med tidligere fylkesmann i Cochabamba Manfred Reyes Villa, som vil utfordre Evo om presidentstolen ved valget i desember i år. Også Reyes Villa har en mørk historie bak seg, han var livvakt under tidligere diktator Garcia Mesa fra 1980-1982, og har en rekke beskyldninger om tortur hengende over seg. I tillegg beskyldes han for vold mot politiske motstandere, og holdes av mange ansvarlig for drapet på to personer i forbindelse med urfolksprotester i sentrum av Cochabamba 2006. I henhold til Boliviansk lov er det imidlertid ikke noe som gjør at de to ikke kan drive valgkamp, da det ikke eksisterer noen domfellelse. Reyes Villa og Fernandéz representerer partiet Plan Progreso para Bolivia – Convergencia Nacional, en nyopprettet allianse foran valget i desember.

Reidun Blehr Lånkan, koordinator LAGs solidaritetsbrigade i Bolivia