Første gangen jeg besøkte kjøpesenteret "Las Galerías" var en kveld vi skulle på kino. Det var i 20- tida og der var så og si folketomt –hvilket gjorde senteret større, kaldere og mer ukarismatisk og uvirkelig enn det kanskje er.

Det er fredag kveld og Felipe, min amante og jeg har vært i et bursdagsselskap og er på vei til et annet . Vi sitter i kameratens bil og skravla går- og jeg er fornøyd med at jeg etter hvert får med meg mer av det som sies på "caliche" (Salvadoransk slang).

El Bario består av omtrent 150 husstander. Vi har fått innpass i 11 av dem. Det er mange brødre, søstre, fedre, mødre, tanter, onkler, besteforeldre og søskenbarn å holde styr på.

Annet klima gir andre frukter. Her i El Salvador er bønner en viktig del av kostholdet. Frijoles kalles de, frijoles cocidos –kokte bønner, frijoles fritos –stekte, kokte bønner som er mer eller mindre stuet, frijoles con queso –bønner med ost. Osten er enten seco –tørr og syrlig og hard eller fresco –fersk, myk, salt og frisk. Oftest spiser de brune bønner, mens grønne eller svarte serveres sjeldnere. De grønne bønnene varmes også med andre grønnsaker, f.eks whiskil –en grønn pæreformet grønnsak med stort vanninnhold, eller med ejote –grønne, lange bønner. Noen ganger får jeg hvite bønner i tomatsaus. Brune bønner m/ løk og ris kalles casamiento og er svært vanlig.

Det hender at Carlos drikker seg full og forteller om krigen. Mange ganger blir han sittende og gråte. De uskyldige som ble slaktet ned, panikken og angsten og USA som sendte bomber og militærfly, i stedet for å sende mat til et folk som sultet… - ut kommer tårer, bitterhet og usammenhengende setninger.

Hvor bodde brigaden?

"!Feliz dia de la mujer!" (gledelig kvinnedag!) strålte Damian ved frokostbordet den 8. mars.

Smådyr... insekter, mygg, gresshopper, lopper. De trives spesielt godt i senger, inn i lakenposen og ned i soveposen. Man vender seg til dem.